Bokelskere.no

Det finnes intet skjønnhetsmiddel
som går opp mot lykke.

Marguerite Blessington (1789-1849) irsk forfatter mest kjent for "Conversations with Lord Byron". Etter at faren giftet henne bort med en alkoholistisk sadist knapt 15 år gammel, greier hun å rømme, og i 1818 gifter hun seg med jarlen av Blessington. Deres salonger i Paris og London blir samlingsteder for litterært interesserte blant annet Charles Dickens. Tynget av gjeld flykter hun til Paris i 1849 og dør kort tid etter.

Mai var en utrolig eksepsjonell litteraturmåned. Ikke bare kom jeg gjennom det jeg hadde planlagt å lese, men jeg var også heldig med valget av de tilfeldige bøkene. Så jeg sitter igjen med seks veldig gode leseopplevelser (11-6), tre suverene (5-3) og to som var så eksepsjonelle at de vil bli med meg i en tid fremover.

1: Mister Pip av Lloyd Jones (6) (prisbelønt om litteratur, Dickens og væpnet konflikt i Stillehavet)
2: Om barna vet man ingenting av Simona Vinci (6) barn, seksualitet, grusomt
3: Neverhome av Laird Hunt (6): Kvinne forlater mann, kjemper i den amerikanske borgerkrigen
4: Jageren Zero av Pascale Roze (6):om etterkrigstidens Frankrike, psykisk forfall og kamikazekrigere
5: Utfor kanten av Michael Connelly (6)
6: Kongens råd av Ørjan N Karlsson (5)
7: Hull- av Louis Sachar (5)
8: Hvit skygge- av Deon Meyer (5)
9: Siste skanse av Michael Connelly (5)
10: Blue river av Ethan Cann (5)
11: Gjesterommet av Helen Garner (5)

A Christmas Carol av Dickens!

Det finnes bøker hvor ryggen og omslaget er de beste delene.

Charles Dickens

Så stor forskjell det er i produksjonen til Charles Dickens! Lucy i John M. Coetzees Vanære les den ufullførte romanen The Mystery of Edwin Drood ned stort utbytte, men meg grip han ikkje på same måten som med dei fleste andre romanane til Dickens. Utgåva mi inneheld òg ein del andre tekster ("Master Humphrey's Clock", "Hunted Down", "Holiday Romance" og "George Silverman's Explanation"), men heller ikkje dei appelerer. Ludvig Holberg vart gripen av det han kalla "den poetiske Raptus"; kanskje hadde Dickens ein slik raptus konstant gåande, og da kunne vel kvaliteten bli så som så innimellom. Uansett er denne boka med på å utdjupe og nyansere bildet av Charles Dickens, som vi begynte å feire 200-årsminnet til for tre og eit halvt år sidan.

Jeg har det også slik og har en uendelig lang rekke av bøker som burde vært lest.
Jeg har lest 12 av bøkene du har på listen din og angrer ikke på å ha lest noen av dem, selvom enkelte kanskje var litt trege der og da.
I de senere årene har jeg hørt mye lydbøker og synes at det er en grei måte å få med seg enkelte klassikere (Brontë og Dickens for eksempel).
Den boken jeg har hatt mest utbytte av å ha lest i ettertid er uten tvil Don Quijote, som det blir referert til i all slags litteratur. Da leste jeg boken og hørte lydboken samtidig og var med i lesesirkel her på Bokelskere. Boken ville nok ikke blitt like fantastisk uten sirkelen, men jeg ville ikke angret på ha lest den alene heller.
Det er bare å gyve løs på listen, den blir helt sikkert ikke særlig kortere av den grunn. Og ikke les Middlemarch, det er når man leser den man forstår hvor lite man har lest!!

Det er vel liten tvil om at pliktfølelsen står spesielt sterkt i den tyske kulturkretsen. En plikt og lojalitet overfor noe utenfor en selv - familien, samfunnet, fellesskapet, nasjonen. Selve ordet plikt er et tysk. Fra etymologisk ordbok: «Plikt: skyldighet, forpliktelse. Av lavtysk plicht «ytelse».

Så har vi den tyske filosofen Emmanuel Kant og hans pliktetikk som har hatt (har?) stor innflytelse på det tyske samfunnet. I denne tradisjonen står Tony.

Og kunne noen annen enn tyskeren Sigfried Lenz ha skrevet om «pliktens gleder» slik han gjør i «Tysktime». Synes det er interessant at du trekker inn Lenz, det er noen likhetspunkter her.

Vil i den forbindelse også kommentere et innlegg fra Marit lenger nede i tråden:

«Berner konstaterer også ganske tørt at verken Kielland eller Mann var feminister. Beretningene deres om kvinner som ble giftet bort til firmaets beste, sprang ikke ut fra noe ønske om å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.»

Manns motivasjon tør jeg ikke ha noen formening om, men jeg er slettes ikke sikker på at Berner har rett. Mann gir en god og realistisk beskrivelse av Tonys dilemma. Hennes valg er ikke enkelt; men det er et resultat av en rekke grundige overveielser. Er hun villig til å ofre rikdom, aktelse og forpliktelsene overfor familien for kjærligheten? Hennes valg koster henne mye. Men om hun hadde valgt kjærligheten, hadde det også kostet.

Mann reiser denne problemstillingen og beskriver hva som faktisk skjer. Han inviterer oss til å tenke gjennom dette uten å gi noe svar. Dette synes jeg er viktig og interessant, også ut fra et feministisk perspektiv.

Og ja, jeg har også tenkt på Dickens under lesingen 

Takk for tipset om dokumentaren. Har ikke rukket å se den enda.

Ja, sannelig er det atter helg, Vibeke!
Jeg leser lite ( og svært sakte) for tiden. Fordyper meg i "Skisser fra London" av Charles Dickens" som endelig kom på norsk i 2013. For meg er det en ypperlig journalistisk skildring av den kjente romanforfatteren , som fortjener fordyping og oppmerksomhet, og boken er ledsaget av en rekke tidstypiske , ypperlige illustrasjoner. Regner ikke med en gang å bli ferdig med denne i løpet av helgen. "Stakk bare innom" din faste spalte for å ønske deg og andre bokelskere en herlig helg!

Ingen her i verden er mislykket,
hvis han letter byrdene for en annen.

Charles Dickens