Bokelskere.no

En verdensomseiling under havet av Jules Verne
Vår felles venn av Charles Dickens
Garman & Worse av Alexander L. Kielland

Nå har jeg kommet godt i gang med boka, er i kapittel ni nå. Jeg liker det jeg har lest så langt, det er mye varm humor, noe jeg synes minner meg om Dickens. Det er dog en ting jeg finner litt underlig, og det er hvor fraværende hovedpersonen er. Jeg synes jeg har blitt mer kjent med Pilon og Pablo enn med Danny. Det er forresten første gang jeg opplever at hovedpersonene i en bok er så gjennomført usympatiske uten at det går utover sjarmen som ligger tykt på hver eneste side.

For å ta det siste først: Mange bøker, kanskje særlig av den "typen" du her forkorter til "torsdagen" kan bli bedre ved annen gangs lessing. Og har jeg ikke sagt det før (min erindringsevne er nok svekket av alle mine gjøremål innen det man kan kalle sekken "Kunst", samt en tiltagende aldring),men for å komme på sporet igjen. Selv hadde jeg en selsom opplevelse knyttet til Steinbeck's litteratur, som jeg gjerne deler med andre: "Jeg leste Cannery Row med åpent sinn og nysgjerrighet og fant fort ut at disse personene, aktørene i denne boken, om du vil, hadde jeg truffet før. Ganske riktig i "Sweet thursday". Som jeg leste for bortimot tjue (!) år siden. Det som forbauset meg var at jeg oppdaget at Steinbeck hadde skrevet Cannery Row ikke mindre enn ti år etter at han skrev "torsdagen". Så jeg måtte jo ile til hyllene og finne igjen denne. Og leste den på ny. Og til min forbløffelse: Der var ingen tidsforskjell som jeg kunne finne, hverken hos de impliserte personer eller i "kulissene" omkring handlingen! Det var selvfølgelig en utvikling av Steinbeck's ferdighet som forfatter, det skulle bare mangle: ti år er nå noen dager. for å si det pent. Det merkelige ville være om noen andre opplevde det samme!? Jeg er så lite datakyndig at du får vise meg veien til "tråden". det kommer vi kanskje tilbake til? Natt uten måne har jeg omtalt tidligere. Skal være rart om jeg har truffet noen "hjemme" med mine antagelser her. For budskapet i denne slik jeg oppfatter det, er kanskje det viktigste budskapet (eller kjensgjerningen) som noen forfatter har "innsett" hva krig og okkupasjon angår. Men som sagt, jeg deltar gjerne i en felleslesing av Steinbeck. Hadde der i tillegg vært noen "der ute" som hadde en anelse av den interesse jeg alltid har hatt for vår hjemlige klassiker Alexander Lange Kielland(1849-1906), ville jeg overfor denne (disse) ha våget den påstand, at åpningen av Cannery Row viser meg med all tydelighet, noe jeg lenge har hatt mistanke om at John Steinbeck må ha lest (i det minste en bestemt bok) av denne eminente stilisten i norsk litteratur. Jeg sikter på ingen måte til noen form for plagiat. Men, det bør ikke være noen hemmelighet at forfattere leser andre, ofte mer klassiske forfattere. La oss bare ta Kielland, han var en stor beundrer av Søren Kirkegård, Charles Dickens og de gamle russere, faktisk med Gogol som den mest "følbare" jeg ser i hans produksjon.
Men, som vanlig, har jeg nå rodd meg et godt stykke ut på viddene, eller har jeg det? Egentlig.
Uansett: det var John Steinbeck og hans vakre , om enn så såre, litteratur dette skulle dreie seg om. At Lillevi har savnet meg på disse sider de fire ukene jeg befant meg på et sted jeg har døpt Neverland, hvor der ikke var tilgang til internett. Men der var telefon, bibliotek (sogar et ypperlig et) og der var aviser. I grunnen var det som å reise bakover i tiden. Spennende var det for meg og en drøm å leve midt i. Lillevi, som har savnet meg denne tid: Jeg blir ydmyk og jeg takker deg med hele meg! (Om det måtte ha noen betydning for omverden eller historien, ja se det spiller den minste rollen.
Med vennlig hilsen "Den gamle mannen VED havet" Rolf.

Enig med dere som sier barna i Bakkebygrenda eller Saltkråkan :)

Men jeg drømte også om å bo i huset ved Verdens Ende i bøkene til Monica Dickens - der bodde Tom, Carrie, Em og Michael, fire søsken med all verdens dyr! Eller sammen med Mary i Ajax-bøkene, hun var enebarn, men hadde selskap i hundene Ajax, Algy og Ben, hesten Tam og en hel rekke andre dyr i Australias bush.

Orginale måte å slutte å røyke på, men prøv A christmas Carol, av Dickens siden det snart er jul. En julefortelling heter den på norsk. Du har sikkert sett den på TV, eller også lest Disney versjonen..

Eg har har jamnt over vore godt nøgd med bøkene eg har lese i år, og sjølv om eg har fullført langt mindre bøker enn vanleg, har eg aldri trilla så mange seksarar.

Dei første bøkene eg vil dra frem er Michael Cunninghams the Houers og Arthur Goldens Geisha. Begge romanane har vore filmfavorittar, og bøkene er i alle fall ikkje dårlegare.

To bøker som i mange år har stått ulest i bokhylla, og som eg har hatt store forventningar til er John Irvings En Bønn for Owen Meany og Umberto Ecos Rosens Navn, og sjølv om forventningane berre var blitt høgare med åra, innfridde begge desse bøkene.

Eg leser nesten berre bøker frå Europa og USA, så eit av måla var å utvide horisonten litt. I løpet av året har eg lese det meste av Coetzee, og særleg Vanære fall i smak. Murakamis Elskede Sputnik og Kafka på Stranden var solide vinnarar. Eg hadde mitt første møte med dei søramerikanske forfattarane Borges og Marques der både Labyrinter og Hundre Års Ensomhet vart favorittar.

Av nordiske forfattarar har Frode Gryttens Bikubesong, Peter Høegs Frøken Smillas Fornemmelse for Snø og Tove Janssons Sommerboken gjort inntrykk og verte storfavorittar.

Dystopisk litteratur er ein genre som eg etter kvart har blitt meir og meir glad i. Margaret Atwoods Tjenerinnens Beretning, Anthony Burgess A Clockwork Orange og Kazuo Ishiguros Never Let Me Go er dystopi som ligger nært opp til vårt eige samfunn, noko som forsterkar uromomentet. David Mitchells Cloud Atlas og Philip K. Dicks Do Adroids Dream of Eletric Sheep? har kanskje ikkje den same nærleiken til dagens samfunn, men er like tankjevekkande.

Eg må sjølvsagt ikkje gløyme Neil Gaimans American Gods. Glimrande fantasy, full av mytologisk allusjon, religiøs skepsis og mykje humor.

Eg er svak for grafiske romanseriar og kom meg endeleg til å lese Watchmen, som sjølvsagt fall i smak. Eit par andre som kan nemnast som solide, teikna meisterverk er John Laymans Chew og Brian Vaughans Saga.

Men ein kan jo ikkje berre fokusere på det som er bra, utan tanke på dei store skuffelsane. For meg var Dickens Oliver Twist ein stor skuffelse, eg følar forfattaren spelar i alt for stor grad på sentimentalitet, noko som ikkje fell i smak for ein kynikar. Eg har stor tvil omkring hovudpersonens autentisitet. Ein skulle tru at miljøet ville forme Oliver til noko anna enn den vesle fromme jævelen han er. Ei anna bok eg ynskjer å rakke ned på er Jo Nesbøs Doktor Proktor og det Store Gullrøveriet, dei andre bøkene hans i denne serien har meir eller mindre vore solide barnebøker, denne boka meinar eg feilar på dei fleste områder. Ein sitter igjen med ein litt sur ettersmak i kjeften etter alle dei tørre ordspela.

Det har blitt 84 bøker så langt i år og favorittene finner jeg blant de gamle klassikerne. Jeg hørte både PlatonsDrikkegildet i Athen og Dante AlighierisDen Guddomlege komedien på lydbok og ble positivt overrasket. Jeg kommer nok til å skaffe begge i bokform for å kunne studere dem litt nærmere.
SnorresKongesoger har også vært på øret og i ettertid skjønner jeg at jeg burde ha delt opp soga i flere bolker, for nå blander jeg sammen de forskjellige historiene, men gøy var det!
Jeg har også lyttet til en del Alexander Kielland og favorittene så langt er Garman og Worse og Skipper Worse, gode bøker om en gryende arbeiderklasse, religion og det daglige liv i en sørlandsby.
Det ble skrevet varmt om Johan Bojer her på Bokelskere og dermed havnet Den siste viking i lesehaugen. Her var det mye ramsalt virkelighet og kulde. Det er ikke ofte jeg hakker tenner i august, men så kaldt er det når man ror fiske. En klar 6’er fra meg. Det samme fikk Roy JacobsensSeierherrene, også den begynte i det karrige nord. Jens BjørneboesJonas og John SteinbeckOm mus og menn, Vredens druer og Øst for Eden kommer også høyt opp på listen.

Jeg har lest/hørt noe Dickens og kan i ettertid ikke trekke fram noen favoritt. Det er ikke historiene jeg husker best, men det herlige språket. Flott språk også hos Jane AustenStolthet og fordom, Charlotte BrontëJane Eyre og Thomas HardyBorgermesteren, men det frister ikke med flere bøker av disse forfatterne med det første.
Av krim er det bøkene til Camilla Läckberg og Gert Nygårdshaug som har fenget mest.

De største skuffelsene i år har vært Per PettersonJeg nekter og Erlend LoeFakta om Finland som overhodet ikke falt i smak. Fjodor DostojevskisIdioten ble også en real nedtur, kanskje mest på grunn av høye forventninger.

Jeg er gift med en person jeg har respektert i bortimot 50 år. Han leser aldri skjønnlitteratur. Jeg møter ham med forståelse både titt og ofte, og medlidenhet iblant, men aldri på grunn av lesevanene hans.

Hva du er ute etter her, er jeg ikke helt sikker på, men var det ikke en ide at du snart begynte å bruke Bokelskere til noe annet enn å stille merkelige spørsmål? Legge inn bøker, for eksempel? Du står oppført med null bøker lest - det virker ganske eiendommelig for en bokelsker som brifer med Dickens og Turgenjev og etterlyser "en viss standard".

Sidan det er tildels hektisk førjulstid så les eg En trettimeters reise av Richard C Morais - ikkje akkurat stor litteratur, men trivelig og lettlest.
Begynte på den også for ei stund sidan, då opplevde eg det som så lite givande at eg la den bort...så kanskje det er ei bok som er litt situasjonsbetinga?
Gler meg ellers til å lese Dickens og En julefortelling men den skal eg spare til jul - tradisjonen tru.
Ha ei trivelig adventhelg i ny bustad! :-)