Bokelskere.no

Har dukkene sjel er en dukkenes kulturhistorie. Gjennom utdrag om dukker fra verdenslitteraturen gir Karin Bang oss innblikk i dukkenes historie og betydning. Vi møter blant andre Cosette i Victor Hugos De elendige og hennes dukkedrøm, lille Sofie og dukken Louise i Camilla Collets Amtmannsdøtre og Jørgen Moes Store Beate og lille Beate. Rørende småsnutter om dukkene og deres eierinner – hvor levende de var for dem, og hva de betød for dem.

Å lage dukker var i tidligere tider barnearbeid. Fattige barn arbeidet hardt for å bidra til familiens opphold, og hadde selv aldri tid eller mulighet til å leke med dukker. To utdrag fra Charles Dickens bøker og ett fra Martin Andersen Nexø belyser dette perspektivet.

I et fyldig forord skriver Karin Bang om dukkenes historie. Hvordan de utviklet seg - fra porselen og tøy, via celluloid til plast - og ulike roller de har hatt. Hun avslutter med en oppfordring til oss om å ta vare på dukkene, ”vise dem den ømhet, omsorg og respekt de fortjener. De representerer en viktig del av vår kulturarv, og de er små, gylne nøkler til et av historiens lukkede og langt på vei mørklagde rom – barnets vidunderlige verden.”

Boken er vakkert illustrert med fargefotografier dukker og dukkehjem fra slutten av 1800-tallet og frem til våre dager.

Karin Bang har selv en enestående dukkesamling (som jeg har vært så heldig å se) og en inngående kunnskap om litteratur. I denne søte og inspirerende boken forener hun begge deler. En bok som setter tankene i sving og vekker egne dukkeminner!

Dickie Dick Dickens forbinder jeg blant annet med avdøde Lasse Kolstads fortellerstemme.

Hvor mange lydbøker er der av Dickie Dick Dickens. Tror jeg aldri har hørt første eller siste del. Når jeg har skrudd på radioen så har bare Dickie Dick Dickens vært der.

Se det, da er bøkene ferdiglest. Siden ikke er alle har lest de nøyer jeg meg med en kort kommentar.
Typisk Dickens vil jeg si, selv om det ikke var de store hendelser så var det like greit synest jeg. Det kan fort bli i overkant av dyp fattigdom og ondskap.
Det går jammen fort å få peile ut de yndige og gode menneskene, kontra de som ikke helt kan styre livet sitt og som blir taperne.
Det var en rolig og trivelig historie, ikke så veldig mye mer, men jeg trivdes sammen med flere av aktørene.

Da har jeg kommet meg gjennom ennå en Dickens-bok, denne gangen tok det litt ekstra motivasjon for å klare det. Motivasjonen var at den ikke var veldig lang. 

Det tok lang tid før jeg kom inn i historien og når jeg gjorde det så hadde jeg allerede gått glipp av så mye at jeg ikke fikk med meg mye av sammenhengen. Boken er delt opp i 3 deler og for min del var første delen veldig treg, heldigvis ble den bedre men jeg må nok innrømme at for min del er ikke dette en av de bedre bøkene ti Dickens. Nå som jeg er ferdig er jeg ikke engang sikker på om jeg fikk med meg veldig mye av handlingen eller poenget.

Det er mulig at mitt inntrykk kommer av min til tider manglende konsentrasjon så forhåpentligvis får dere en bedre opplevelse en jeg hadde.

Jeg veksler mellom «David Copperfield» av Charles Dickens, og samlingen «Necronomicon» som inneholder noveller av H.P. Lovecraft.

Fant dessuten «Things fall apart» av Chinua Achebe på Tronsmos bakgårdssalg i går, og har lenge hatt lyst til å lese den, så mulig jeg begynner så vidt på den også. :)

Omsider har man altså tatt Dickens-året inn over seg i forlagsbransjen - det var sannelig ikke for tidlig. Bleak House er bestilt!

Bare seksten år gammel får Gry barn sammen med Terje. Dette er ikke bare-bare i det religiøse miljøet på Jæren som Gry har vokst opp i og de to unge foreldrene forlater dermed Jæren og bosetter seg i oljeboomens Stavanger på 80-tallet. Der jobber Terje som nordsjødykker og er populær i nærmiljøet som den modigste av dem alle. Gry jobber som servitør på Grillen, men drømmer om å synge reklamejingel på radio. Sønnen deres Stig har blitt ni år gammel og er ofte med både Gry på jobb og på utestedet Dickens etterpå. Stig får med seg det aller meste som skjer, men det er ikke alt han forstår.

Historien fortelles gjennom Stigs øyne, noe som gjør at vi får et tydelig innsyn i et barns oppfattelse av verden. Stig er redd for mye, for Momme på Jæren, for tante Benny og Maran Ata, for zombier, for folk som dreper og for svømmetimer og havet. Enda skumlere blir Stigs verden når den lille familien hans slår sprekker. Gry lever for drømmen om å komme på radio og Terje får dotter i ørene og blir permittert fra jobben og samholdet står i fare for å oppløses fullstendig. Stig forstår gradvis mer og mer av hva som foregår, han har "blitt voksnere i hodet".

Jeg likte denne boka veldig godt. Evelid er flink til å sette ord på et barns oppfattelse av det mørke og såre og beskriver godt gråsonene mellom et barns virkelighet og voksenverdenen. Hun har en tydelig fortellerstil med god vinkling og fine poenger. Karakterene er sammensatte med tydelige særpreg. For meg handler boka om den vanskelige oppveksten, om å forstå litt, men ikke alt, om å være en del av noe, men samtidig utenfor. Boka anbefales!

Denne helgen fortsetter jeg på Sauermugg 2007, siste bok i "trilogien" til Stig Sæterbakken, på Ipaden leser jeg Surviving Intimate Terrorism av Hedda Nussbaum. Om jeg blir ferdig med en av de ligger Little Dorrit av Charles Dickens klar. 
I tillegg leser jeg litt i Den blå planeten, oseanenes naturhistorie

Hva leser du i helgen?

Dette var en helt spesiell leseropplevelse. Bøker som handler om lærergjerningen appellerer særlig sterkt til meg siden jeg selv er lærer. Det blir ekstra nært og gripende. I området rundt en stillehavsøy er det borgerkrig og de mest grusomme ting skjer rundt dem. Volden når også det lille samfunnet, men på magisk vis klarer forfatteren- gjennom denne læreren og eleven som forteller om sine opplevelser- å skape et magisk univers i klasserommet. Der får de fred fra virkelighetens gru og får drømme, ta del i og skape sammen. Og læreren baserer omtrent hele sin undervisning på Charles Dickens´roman Store forventninger! De lever virkelig gjennom denne fiksjonen, gjennom denne Mister Pip som er hovedperson i Dickens roman. Jeg leste denne boken på hyttetur, hadde med meg for lite lesestoff og måtte spare litt på sidene…Det ble en underlig blanding av fortryllelse og fortvilelse å lese. Både grusomt og fantastisk. Slik livet også er…? I sannhet berikende lesning! Eleven i boken er jeg-personen, hun lærer alt om Dickens da hun blir voksen. En selvsagt bok å lese i Dickensåret! Og nå er jeg halvveis i originalen "Store forventninger."