Bokelskere.no

Etter som jeg kan se ligger det inne bokomslag fra før. For meg er det ikke så viktig om det ikke er det "riktige" omslaget, det er bedre med et eller ikke noe. Jeg har også lastet ned og lagt til en del bokomslag på eldre bøker her inne.
Et lite tips til deg, jeg ser du legger dette under bokomtaler det er vel ikke noen bokomtale dette, så du bør nok heller poste innlegget ditt under diskusjoner.

Må bare innrømme at dersom bokomslag nr 2 lå ute på netthandelen eller bokhandleren så hadde jeg bare gått forbi/bladd forbi. Sistnevnte bokomslag indikerer at innholdet er mer av det søtlige sorten enn hva kanskje er tilfelle. Jeg har ikke lest boken. Før i tiden hadde man ikke dette problemet for da var bøkene anonyme uten omslag. Det kan godt være at jeg har gått forbi flere gode bøker pga. bokens utseende.

Ei artig bok, litt i «Da Vinci-koden»-gata, om ei ung prostituert jente frå Firenze som tek eit modelloppdrag for Botticelli til maleriet Primavera, og som uforvarande gjer malaren sint slik at han ikkje betaler henne. Som hemn stel ho ein liten arbeidskopi av maleriet, og hamnar i livsfare då det viser seg at Primavera inneheld koda informasjon om eit politisk komplott. Ho søkjer hjelp hjå munken Guido, og saman reiser dei på ulike vis rundt til dei ulike italienske bystatane medan dei får fleire og fleire bitar av puslespelet til å falle på plass.

Enkelte bøker liker eg å lese med Wikipedia-oppslag undervegs, og dette er ei slik bok. Fiorato har tydelegvis gode kunnskapar om italiensk historie frå den aktuelle tidsepoka, og mange reelle, vidgjetne personar har ei rolle i boka. Der er også mange skildringar av historiske bygningar og tidstypiske handverk og gjenstandar. Men innimellom dukkar det opp skildringar som får meg til å tenke; «kan det verkeleg ha foregått slik på 1480-talet?» og då kom Wikipedia fram. Fleire gangar kunne skildringa eg stussa over forsvarast ut frå overfladiske Wikipedia-søk, medan eg andre gangar heller til at det er glipper i historieformidlinga. Eksempelvis:

Primo esempio: Metriske måleeiningar var ikkje i bruk i renessanse-Italia, desse einingane vart oppfunne mykje seinare. Så når Fiorato let hovudpersonen angi avstander i kilometer og centimeter gjeng eg ut frå at dette er med overlegg for å gjere det lettare for lesaren, og ikkje i vankunne.
Secondo esempio: Hovudpersonen fortel tidleg i boka at carpaccio er favorittretten hennar. Det er godt mogleg (sjølv om eg tviler) at det fantest ein liknande rett i renessanse-Italia, men namnet «carpaccio» stammer frå 1950-talet.
Terzo esempio: Ved eit høve får hovudpersonen eit flanellhandklede til å tørke seg med. Eg tillet meg igjen å tvile på at det var vanleg med flanell på den tida, i følge Wikipedia dukker denne stofftypen opp mykje seinare opp i historien.

Språkleg er boka er av vekslande kvalitet. Der er fint driv i mykje av historia, og der er mange flotte skildringar av miljø og personar. (Det grove språket som hovudpersonen innimellom vartar opp med er tatt opp i fleire av dei andre omtalene av boka, og eg held med dei som ser det som eit uttrykk for bakgrunnen hennar.) Men det skal godt gjerast å halde lesaran i ande i over 600 sider, og innimellom får tonen i forteljinga eit snev av plattheit og fantasiløyse. Dette blir forsterka av at same typen hendingar skjer eit par gangar for mykje. Likevel, alt i alt var det ei interessant, spanande og lærerik bok, tre ynskje på ein gang, nett som eit Kinder-egg.

I eit diskusjons-innlegg tidlegare i år gjorde eg eit poeng ut av å skulle lese ei bok med overdrive feminint omslag, og skrive omtale av den. Dette er boka eg plukka ut til denne øvinga, og med referanse til diskusjonen om omslag som rettar seg mot kvinner så meiner eg at omslaget på denne boka i for stor grad gjer nettopp dette. Rett nok er hovudpersonen kvinne, og ho er rett nok nøye med å skildre kjolane ho nyttar undervegs i forteljinga, men det forsvarer ikkje etter mitt syn eit bokomslag dominert av ein flagrande kjole. Forteljinga er mykje meir interessant enn det omslaget gjev uttrykk for, eg er glad for at eg ikkje la vekt på omslagsbiletet men heller på omtalen frå forlaget og omtaler her på forumet då eg bestemte meg for å kjøpe boka.

Boken skulle kasseres fra et bibliotek, men "tilfeldigheter" gjorde at den fikk et nytt hjem hos meg. Som forfatter var Jahn Otto Johansen meg ukjent, jeg kjente ham kun via kåserier og reportasjer på radio og TV.

Jeg kan ikke huske at jeg tidligere har vært så enig med anmelderne som siteres på et bokomslag. Det er jeg denne gang. Johansen trakk meg uten problem inn i sitt univers, befolket av levende menneske og ikke klisjeer. Han gav også den historieinteresserte delen av meg flere ideer til videre lesning.

Jeg hadde to problemer med boken.
1) Den var for kort.
2) Andre aktiviteter forhindret meg i å lese den uavbrutt ;)

Jeg var så heldig å komme over et lite boksalg på Notabene nå i uka. Der fant jeg bøker av/om Paulo Coelho til 59,- pr bok. Så da plukket jeg med meg
Pilegrimsreisen, med et nydelig bokomslag og
biografien Paulo Coelho, Ordenes alkymist, av Fernando Morais.

I tillegg fant jeg diktsamlingen Kretsløp av Arne Ruste til kr 40,-.

Rene lykken :)

Har jeg ikke tenkt på... før nå, haha... og ser jo jeg har mange av tilsvarende bokomslag i bokhyllen hjemme.

For ei god stund siden laget jeg en liten oversikt på "Nye bokomslag" Det er så trist å se hvor like mange er, de frister ikke og jeg syntes det er veldig synd det har blitt slik.

Ja, jeg har reagert på at det er mange ganske like bokomslag. Nå i den senere tiden syns jeg det har vært veldig mye omslag der personen ser en annen vei eller at du kun ser silhuetten. Men dette viser jo at mange omslag er utrolig like!! Det er jo til og med samme bilde på flere, bare endret det rundt. Det syns jeg er kjedelig!! Vil at omslaget skal si noe om innsiden av boken.... skuffende!

Jeg innbilte meg at jeg hadde lest et sted at bokomslag ble valgt med like motiver/stemninger for å vise likhet med andre bøker (..som kanskje allerede er bestselgere..)?

Jeg lurer på om ikke stock images kan ha noe av "skylden" for lignende eller identiske bilder på bokomslag. Designerne bruker bildebanker på nettet, de legger inn søketermer som f.eks. "winter trees white red distance", krysser av for at de vil ha bilde med én person i, og vips, får de opp masse bilder som ligner på hverandre. De (les: forlaget) kjøper retten til å bruke bildet, og benytter det som element i designen sin.

Når du bruker disse digitale bildebankene kan du legge inn hvilke stemninger, farger og objekter du vil ha med i bildet - og jeg tipper altså at illustratørene (forlagene) ofte starter med dét, en stemning de vil overføre til den potensielle kjøperen.