Søk i diskusjoner, lister og sitater:
Viser 71 til 80 av 85 treff på bokblogger.
Aller først er det viktig å understreke at dette er en sterk historie skrevet av en modig kvinne. Likevel vurderer jeg denne boka på samme måte som med andre bøker, gjennom ærlighet, uansett hvor vond denne historien var å lese.
Veronica Kristoffersen beretter en historie hun opplevde for noen år siden og som utspinner seg i tid. I boka forteller hun at hun er skilt og har tre barn. Hun har utført gode utdannselser og har en jobb hun trives i, og hun trives også med tilværelsen. Hun har mange venner på Facebook som hun har kontakt med over hele verden, og er med i en MC-profil/side, for de som er opptatt av motorsykler, noe hun er. Det er der hun møter Bill fra Hellas. De får en fin kontakt sammen og de bestemmer seg for å møtes. Det ender opp med at hun inviterer ham hjem til seg, og han tilbringer noen få dager der. Til tross for litt nervøsitet, finner de fort tonen også i virkeligheten og alt er bare dans på roser. De blir veldig avhengig og sterkt knyttet til hverandre. Etter litt pendling frem og tilbake, bestemmer de seg for at Bill flytter til Norge, hjem til henne. Han ofrer jobben sin og alt for å være sammen med henne. De har fremdeles en god tone og er oppslukte av hverandre. Men etter hvert som tiden går, og forskjellige utfordringer oppstår, merker både Veronica og barna hennes nye sider av Bill. Noen mørkere sider, og når Veronica er alene med ham, får hun kjenne på en stor angst som utvikler seg til skrekk. Det viser seg for at hun er voldelig og sjalu, og hun må passe på hva hun enn gjør for å ikke gjøre ham sint. Er forholdet til å holde ut? Kan kjærligheten overvinne alt?
Kan ikke skjønne alt
Man blir oppgitt over å høre om kvinner som tar tilbake menn som er voldelige, fordi det ligger en dyp kjærlighet der som vi utenfor ikke klarer å forstå. Det blir nesten som Stockholm - syndromet der gisselet forelsker seg i gisseltakeren. Det henger ikke på greip. Men som mange andre kvinner, prøver Veronica Kristoffersen å huske på de gode stundene med Bill, og derfor ønsker hun mange ganger å redde forholdet. Noe som blir bare verre da Bill setter ut dårlige rykter om henne til vennene hennes på Facebook, i sosiale omkretser og i nabolaget hennes. Det går så langt at han gjør alt for at hun skal føle seg mer og mer maktesløs og isolert. Det hjelper heller ikke at de har gjort det slutt og ikke lenger bor med hverandre. Selv under besøksforbud finner han ut måter å terrorisere henne på mens hun må leve med en frykt som sliter henne fullstendig ut.
Det er nettopp det Jeg er fremdeles her går ut på. Hvordan være glad i en person i begynnelsen for så å gå over i hat og vold. Ofte hører vi i media om partnerdrap og ekteskapdrap, også her i Norge. Her får vi et innblikk i hvorfor noen går tilbake til sin voldelige kjæreste, og samtidig beskrive redselen, og hvordan man hardt prøver å stå i mot å gå tilbake til de voldelige ekskjærestene sine. Det er modig av Veronica Kristoffersen å skrive en slik åpen og ærlig bok om alt hun har gjennomgått, og beskriver denne boka som en terapi for henne. Hun følte hun fikk terapi av å skrive om hendelsene for å gi henne klarhet i ting. Det er fint at man finner ting som hjelper at en føler seg sterkere og gå videre på, og hun er et eksemplar på det.
Fortellerstemmen treffer ikke
Problemet for meg angående boka var at skrivestilen ble et irritasjonsmoment for meg. Noe som er slemt å si, kanskje, men som sagt, jeg ønsker å være ærlig. Det er ikke for å være et nettroll, for det er jeg virkelig ikke. Det er forskjell på å stille spørsmål og gi konstruktiv kritikk, og det å gå ut mot andre bare for å starte drama. En slik person er jeg ikke og ønsker ikke å være, heller ikke i anmeldelsene mine. Grunnen til at jeg ikke likte skrivestilen noe særlig var på grunn av at kapitlene er altfor korte, og det er masse avsnitt. Det som "irriterte" meg mest var unødvendig bruk av utropstegn der det ikke trengs. Både oppsett og skrivestil føles litt bloggaktig. Det høres ut som jeg går i mot meg selv nå siden jeg er en blogger selv, en bokblogger, men det er stor forskjell på blogg og bokformat. Så sånn sett kunne jeg ha tenkt meg at historien hennes ble skrevet noen av andre. Noen skriver personlig beretning selv, andre lar noen gjøre det for seg når man gir ut bøker innen denne sjangeren. Det varierer veldig, har jeg sett. Denne gang fikk jeg ikke noen connection med boka, og det er trist å si med tanke på et så alvorlig tema. Jeg er heller ingen kald person, så misforstå meg ikke. Men noen bøker går man rett og slett ikke overens med, samme hva temaet er, om det er fiction eller noe fra virkeligheten. Sånn er det.
Uansett, selv om det ikke var en bok for meg, er det likevel modig av henne å dele sin historie, og at hun beviser at mennesker kan være sterke når det gjelder. Den kommer også til å hjelpe andre som er i samme situasjon eller har vært i samme situasjon som henne. Hun er modig som deler denne historien med andre, både muntlig og skriftlig.
Fra min blogg: I Bokhylla
Om 18 år gamle Gjøa Grytbø sin sommerjobb på ei turisthytte. Både hun og en del andre personer har sitt å stri med, og en del skjer.
Melankolsk bok med mye humor. Fint nynorsk språk med bruk av en del ord som ikke er i dagligtale, likevel ganske lettlest. Ser ikke ut som denne debutboka av Lars Svisdal er anmeldt så langt i aviser eller bokblogger, men kan anbefales!
Relativt sterk debutant-roman dette. Sterk fordi det er en stram komponert og velskrevet bok på over 500 sider. Slett ikke verst av en norsk debutant! Romanen handler om tapte forventninger, forventninger til karriere og liv, livsløp som ikke blir som det man håpet. Interesserte kan Google og lese mer om bokas handling og tematikk på diverse bokblogger, selv vil jeg bare si at boka er lettlest. Språket er godt og det er fint driv over handlingen. Sidene fyker unna. Etter halvkjørt løp er du antagelig catched og fullfører lesningen til siste side. Jeg gir boka en sterk firer på terningen. Eller, i beste fall, 5 minus. Enkelte av karakterene, skikkelsene, i romanen er litt sjablonaktige, men øvrig persongalleri holder absolutt mål. Jeg fikk også en følelse av...gammelmodighet når jeg leste, Min ulydige mor. Om det skyldes språket, stemningen, miljøet eller noe annet... hehe, jeg er usikker. Men noe udefinert gammeldags preger stilen, stemningen, men ikke storyen som sådan. Kan det skyldes at forfatterinnen er opp i åra? Godt over middagshøyden? Vel, jeg bør vel her også legge til at denne romanen i utgangspunktet ikke var noe førstevalg. Jeg startet å lese den litt av plikt pgra... eksterne forventninger. Men, bevares! Hadde romanen vært helt håpløs, dølle greier, ville jeg gitt opp etter 50-100 sider. Det gjorde jeg ikke. Jeg fullførte med leselyst og engasjement. Min ulydige mor er absolutt leseverdig selv om den hos meg ikke når helt til topps. Kjør på og vel bekomme:)
Stig Ellingsen &Simen Ingemundsen "Spindelvevet"
Skjønnheten Camilla Tungenes vokser opp i den vesle bygda Randaberg og blir oppdaget internasjonalt allerede som sekstenåring. Hun pryder forsidene av de prestisjefylte motemagasinene over hele verden i mange år. I voksen alder vender hun tilbake til hjembygda med sin nydelige tenåringsdatter. Hun er ikke klar over at et menneskelig udyr har ventet lenge i kulissene på en sjanse til en grusom hevn. En dag skjer det noe særdeles urovekkende i bygda og førstekriminalbetjent Bjørn Berner og hans betrodde medarbeidere kobles inn. Imidlertid viser det seg at saken blir mye mer omfattende enn Berner hadde forventet, og han blir direkte personlig involvert på verst tenkelige måte.
Forfatteren Stig Ellingsen som alt har skrevet fire krimromaner og bokblogger Simen Ingmundsen har her slått seg sammen og skrevet sin første krimroman sammen. Dette er tenkt som første bok i en serie med flere bøker. Kan det bli bra krim når en forfatter og bokanmelder slår seg sammen?
Ja, de slår til på første bok. "Spindelvevet" er en bra skrevet krim fra persillebygda Randaberg. Dette er en <whodunnit> krim hvor leseren har alle muligheter til å finne ut hvem morderen er underveis, men jeg klarte det ikke. Hovedpersonene i romanen er journalist Truls Storlien og førstekriminalbetjent Bjørn Berner. Det viser seg snart at saken blir større enn han forventer, samtidig som han blir personlig involvert i saken. Det er et bra plott holder leseren på pinebenken til siste side. Boka har i tillegg et greit språk og er lettlest, samtidig som den er uten for mye blod og bestialske ting. Dette er rett og slett ei bok du ikke klarer å legge fra deg
En blir også godt kjent med Randaberg underveis, jeg kjente meg godt igjen i bygda og følte at jeg var til stede i boka mens jeg leste. I det hele tatt en skikkelig pageturner som jeg anbefaler sterkt videre. Jeg ser fram til neste bok i serien.
Terningkast 5</whodunnit>
Etter nokre få sider i denne boka tenkte eg på kva i all verden er dette for ei bok. Men det tar ikkje lang tid før ein verkeleg kjem inn i teksten og formidlinga til Tove Andersson. Då fant eg boka morosam og kunnskapsrik. Her blir me kjent med ei 12 år gamal jente som stadig skiftar identitet og kva land ho kjem ifrå, samtidig som me lærar om kulturar og religionar. Med andre ord er dette vél så masse ei pedagogisk bok, som ein roman for ungdom.
Denne boka er fyrst og fremst mynta på ungdomen. Så her håpar eg at familar med barn frå 11 år og oppover tar ein kikk på denne boka, for den inneheld viktige temaer og bodskap. Men den er såpass lærerik, morosam og alvorstynga at det ei hyggjeleg og lettlest lesestund til den voksne skaren óg.
Tittelen Satisfaction er inspirert av låta med nesten samme navn av Rolling Stones: (I Can't Get No) Satisfaction, siden låta nevnes en del ganger i ulike sammenheng i romanen.
Satisfaction er nok ikke en bok jeg vanligvis ville ha valgt hvis jeg skulle ha valgt en roman. Men fordelen med å være bokblogger, er at man får mulighet til å lese bøker man ikke alltid ville ha valgt fra øverste hylle. Noen ganger overrasker man seg selv å like bøker man kanskje ikke trodde man ville like på forhånd.
Dette er en sånn type bok. Det er ikke noe av det beste jeg har lest, og det er heller ikke en bok som setter dype spor, men den vekker en slags nysgjerrighet som gjør at man leser videre.
Tre menn med forskjellige problemer
Den er om tre ulike menn. Mennene heter Wilhelm, Lukas og Christian. Vi følger dem fra 1960 - tallet og noen år inn i 2000-tallet. Det skiftes ofte perspektiv, noe jeg foretrekker i en roman for det gjør handlingen mer ekte. De har forskjellige bakgrunn, men bakgrunnen deres er ikke så ulike som man skulle tro, for det de alle tre har til felles er et anstrengt forhold til fedrene deres. På hvilken måte vil jeg ikke nevne her, da det kan være avslørende. Man får et godt innblikk i disse hovedkarakterene som gutter og senere som menn. De møter vanskelige valg og utfordringer i løpet av livet. De har egne måter å takle ting på. Snakker menn om følelser, eller bygger de mur rundt seg selv og svelger nøkkelen? Kommuniserer de i det hele tatt? Er det bare kvinner som snakker sammen om alt og ingenting? Boka er et interessant tema om mennenes perspektiv og deres oppvekst. Hvordan de blir den de er. Er det mulig å beholde vennskap i voksen alder, eller blir det for famlende?
Noe tungtrødd, men stort sett interessant
Det er relativt en kort bok på under 300 sider og virker lettlest, men opplevde i enkelte deler av boka at handlingen sto noe stille og ble litt gjentagende. Man måtte slite seg videre til man kom til enklere lesepunkt. Ikke alt i boka engasjerte. Selv fortrakk jeg å lese om mennene i ung alder istedet som voksne. De hadde noen spennende partier som voksne også, men kjente motivasjonen dalte mer enn da man leste om karakterene som unge. Syntes at problemene deres og familierlasjonene var mer fascinerende.
Satisfaction er kanskje ikke en bok for alle. Det er en fin og realisisk roman om menn i vanskelige stunder som oppstår i livet. Men den vil kanskje engasjere mannlige lesere menn enda mer, og muligens skape en diskusjon sammen om boka. En god bok med gode karakterbeskrivelser og hendelser, men temaet ble kanskje noe ensformig i lengden for min del. Til tross for det, er boka absolutt verdt å lese.
Fra min blogg: I Bokhylla
Språket i «Enok» er av ypperste klasse. Den er fjærlett, men innholdet treff deg til tider som ein kampestein. Dialogene flyt strålande, og hovedkarakterane har gode karakteristiske særpreg over seg. Med sine 102 kapitler, og eit solid og spanande innhold, er denne romanen ei bok som ein verkeleg slit med å leggja frå seg. Anbefales.
Dette er ein historisk roman, der hovedhandlinga er lagt til Trondheim i juletider 1918, og litt ut i 1919.
Plottet er meget bra, språket er lett, og små kapitler med gode cliffhangere, gjer at boka er vanskelig å legga frå seg. Det er óg mange korrekte historiske fakta i romanen, og han bruker også hendingar frå virkeligheten i boka.
Det er med andre ord ein meget god debutroman frå Svein Gudbrandsen. Anbefales!
Les heile min anmeldelse av boka her.
Dette er den sterkeste boka eg har lest på lange tider. Forfattar klarar å sette ord på følelser og tanker, der andre kan slite med det samme, når ein er oppe i ein slik hjerteskjærende situasjon.
Språket er fantastisk, og skiljet mellom kva som er roman og kva som er virkelighet er visket vekk.
Forfattar skriv ærlig om sorgen, om møte med kjente på gata, om familien som sørger på kvar sin måte, og ho legg ingenting imellom.
Denne boka anbefaler eg på det varmeste. Ei fantastisk bok, med eit hjerteskjærende innhold.
Les heile bokanmeldelsen min her.
Dette er fyrste bok i ein krimserie om Tom Grayston. «Slakt» er ein truverdig politikrim som foregår i Sandnes og Stavanger-området.
Boka inneheld nokre røffe skildringer som provoserer. Men likefullt er det viktige temaer, og boka fremstår som realistisk og har eit fjellstøtt plott, med mange og gode overraskende vendinger.
Skjerven har skapt ein sympatisk hovedkarakter i Tom Grayston. Ein mann med ein stor rettferdighetssans, og som gjerne går egne veger for å få resultat. Me kjem under huda på politibetjenten, då forfattar lager stor plass til privatlivet hans. Noko som kanskje kan høyres litt kjedeleg ut i ein krimroman, men det skjer såpass masse i livet hans, at det vert spennende, og ein berre «må» lese videre.
Med andre ord ein veldig god debutroman frå Espen Skjerven.
Sist sett
