Bokelskere.no

Å, må det være bare tre? Nei, jeg ser det er flere enn meg som ikke klarer å begrense seg :) Mange nevnt, flere glemt!

Sigrid Undset (det meste), Alf Prøysen (alle de fantastiske stubbene), Anne-Cath Vestly (de eldste), Amalie Skram (i enkeltporsjoner), Anne Karin Elstad (de eldste), Margit Sandemo (de begeistrende bitene), Knut Hauge (de letteste), André Bjerke (i det hele tatt), Inger Hagerup (uten grenser), Arne Garborg (Haugtussa), Arthur Arntzen (uten like), Cora Sandel (så langt jeg har lest), Richard Hermann (med fryd)

Så glad jeg ble nå! Fikk anledning til å tenke på dem jeg liker best. Fin tråd :)

Veldig vanskelig...skal jeg analysere ser jeg at de faller i noen kategorier. Tankevekkende humor med såre undertoner, ordkunstnere og dramatiske romaner fra historisk tid. Skal jeg være ærlig og plukke de jeg liker aller, aller best, må det bli:

Alf Prøysen som den tankevekkende, Inger Hagerup som ordkunstneren og Sigrid Undset som dramatikeren.

Det er jo ikke sånn at alt de har skrevet er absolutt best til enhver tid, men det er forfattere jeg vender tilbake til igjen og igjen..

Nå ble jeg veldig glad for å se at Alf Prøysen er kommet med på ei liste. Det fortjener han! Vi har en fantastisk god, lun, humoristisk og dypsindig arv som den mannen har etterlatt seg.

Likeså er jeg enig med deg i at Inger Hagerup var en ordkunstner av rang! Hun har gitt oss så mange morsomme sitater og vers.

Og Sigrid Undset er en ubestridelig stjerne blant de som skrev/skriver historiske romaner, og får dem til å virke meget autentiske og realistiske.

Det er godt å se at flere har problemer med å bare plukke ut tre norske forfattere på listene sine over norske favorittforfattere. Når vi tenker over det, så finnes det så utrolig mange skrevne norske skatter, ikke sant?

Så fint :) Alf Prøysen er litt glemt...det som lever etter ham nå, er vel mest barnevisene som brukes i barnehager og skoler.

Men de fantastiske stubbene hans - jeg kjenner dem godt fordi mine foreldre en jul for kanskje tredve år siden investerte i Prøysens samlede verker. Vi var en familie med lite penger som sjelden kjøpte bøker, så en hel bokserie var virkelig en investering. Disse bøkene er lest gjentatte ganger av hele familien, men lever fortsatt med sine fillete omslag! Selv blir jeg like imponert hver gang jeg leser disse bøkene. Det er virkelig stor kunst å kunne skrive så kort og så innholdsrikt på en gang. Han hadde jo en fabelaktig evne til å formidle det han så - slik at man kjenner det igjen, alle menneskenes styrker og svakheter. En av de beste forfatterne vi noensinne har hatt, men undervurdert i dag, tror jeg.

En av mine yndlingsstubber heter "Skjebnen". Den er så morsom og underfundig, om en gutt som kommer for sent inn til middag og skal spise den ene poteten som ligger igjen i fatet...

Jeg klarer bare ikke å få fram her med mine ord hvor god han er! Kan bare oppfordre dem som ikke kjenner Prøysen til å lese... Noen av titlene på "stubbesamlingene": Kjærlighet på rundpinne, Livets sekund, Onger er rare, Jinter je har møtt.

Skulle ønske flere leste Ann Cleeves, Alf Prøysen og Alexandra Fuller! (alle mine favoritter begynner på A...)

Jeg synes suksessen til Bill Bryson og Vikram Seth er velfortjent :)

Irriterer meg over at Hanne Ørstavik blir betegnet som så bra - det er den type bøker som skremmer meg vekk fra samtidslitteratur! Hun skriver jo teknisk bra, et godt språk, men innholdet da....sukk. Likevel vil jeg vel ikke si at jeg ikke unner henne å selge bøker. Det irriterer meg bare at forfattere som henne, som liksom er "flinke", skal rangeres så mye høyere enn de gode historiefortellerne. Men smaken er jo forskjellig :)

Det er jo ofte slik at hvis man leser mye, eller er en profesjonell leser (anmelder, bibiliotekar osv), får man til slutt en sær smak. Man blir rett og slett blasert, har lest det meste før, og derfor lar man seg begeistre av de mer sære bøkene. Så blir man så "kald" og kritisk at man lar seg ikke lenger rive med av de levende, viltre, ikke-perfekte bøkene...

Det samme skjer med lydfriker og musikk. De må bruke tusener på tusener for å få den perfekte lytteropplevelse, mens jeg gjerne kan høre på en monoradio som skurrer litt bare sangen er bra! Eller med tv'er - folk blir så opptatt av oppløsning og lcd og hva det nå er, akkurat som programmene blir noe bedre av det?

Jeg har selv lidd av dette "nerdesyndromet" eller hva jeg skal kalle det, på filmfronten. Gikk så mye på kino at jeg sluttet å se alle amerikanske storfilmer, fant bare glede i smale franske filmer, eller det skulle være svart-hvitt, eller i det hele tatt særest mulig!

Var det noen fornuft i dette, tro? Poenget har en tendens til å drukne i tekst når jeg skriver... :)

Januar - Trollvinter av Tove Jansson
Februar - Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren
Mars - Norsk bildebok for Barn av Elling Holst og Eivind Nielsen
April - Frendeløs av Hector Malot
Mai - Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix og Alain Grée
Juni - Den hemmelige hagen av Fances Hodgson Burnett
Juli - Farlig midtsommer av Tove Jansson
August - Putte i blåbærskogen av Elsa Beskow
September- Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry
Oktober - Helter og monstre på himmelhvelvingen av Maj Samzelius
November - SVK, Store vennlige kjempe av Roald Dahl
Desember - Snekker Andersen og julenissen av Alf Prøysen

Og selvfølgelig flere bøker året etter det, og etter det...

1. Lek med Mons og Marit fra vår til vinter – Kaj Beckman
2. Mormor og de åtte ungene i skogen – Anne-Cath Vestly
3. Serafin og hans makeløse mesterverk –Philippe Fix
4. Anne fra Bjørkely – L.M. Montgomery
5. Alle vi barna i Bakkebygrenda – Astrid Lindgren
6. Kakling i kjøkkenhagen – Sven Nordqvist
7. Emil fra Lønneberget – Astrid Lindgren
8. Rømlingen – Ruth Morris
9. Det vesle huset i den store skogen – Laura Ingalls Wilder
10. Doktor Dyregod – Hugh Lofting
11. Kua som fraus – Marit Tusvik
12. Julebok for barn – Alf Prøysen

Jinter je har møtt av Alf Prøysen.

Innvending / Objection ! Spørsmålet var: Denne forfatteren har møtt mange jenter. .. så mange jenter - at han i 1972 ga ut en bok om jentene

Alf Prøysen, fred vere med han, døydde i i november 1970. Så han gav ikkje ut denne boka. At forlaget fann det tenleg å henta inn litt cash ved å gje ut denne samlinga er noko heilt anna....Så spørsmålet er i beste fall upresist

Å, har dere lest den novellen av Alf Prøysen - tror den heter "Esperanto"? Om han som hadde Esperanto-nål og så stolt gikk rundt med den. Så var han på kino, og rett før de slokket lyset i salen så han at mannen ved siden av også hadde Esperanto-nål! Da de slokket lyset, tok han av seg nåla og la den i lomma. Og da filmen var slutt, gløttet han forsiktig på sidemannen - og han hadde også tatt av seg sin.... :)