Bokelskere.no

Jeg har tatt initiativ til disse felleslesingene:

Nattens brød av Johan Falkberget
Utvalgte verker av John Steinbeck

Flott om du legger dem til i oversikten din. Takk!

Helt enig med dem som etterlyser en samling av felleslesingene, slik at det blir lettere å finne tilbake til dem. En egen fane eller hva det kalles. En mellomløsning er å legge en lenke fra omtale og/eller diskusjoner om boken til felleslesingen av den. Men som sagt, jeg går for Karins forslag!

Hei, og for all del: God morgen!
Måtte rote fram min 3 år gamle omtale av "Natt Uten måne" av John Steinbeck og derved ble jeg-først nå- oppmerksom på at du henviser til denne i en tråd om felleslesing av bøker av Steinbeck for et års tid siden. Denne felleslesingen gikk meg hus forbi, fordi jeg da var på en tid på et (vakkert!) sted hvor vi skulle greie oss uten internet, mobiltelefon etc. Det var ikke vanskelig , for dekning fantes ikke for noe.) For meg en herlig reise, men jeg gikk glapp av Steinbeck, som paradoksalt nok er min klare favoritt blant utenlandske forfattere. Men nok om det, for all del. Grunnen til at jeg fant frem til min 3 (!) år gamle bokomtale, var fordi jeg måtte se om jeg virkelig hadde antydet at det var en norsk by Steinbeck brukte som bakteppe i denne viktige boken- for ham og hans forfatterskap- og for leserne i samtid, og for oss , lesere i ettertid.
I går kveld kom jeg til å bla gjennom noen gamle årganger av bilde og reportasjebladet Aktuell.
Og der ble det avslørt: Det var Norge John Steibeck hadde i tankene. Kanskje andre allerede har fått med seg; jeg nevner det likevel for sikkerhets skyld_om ikke annet for spesielt interesserte : Reportasjen jeg leste fastslo (med fotos ) at Steinbeck ble tildelt Kong Haakon VII's frihetskors for sin innsats for Norges sak under krigen, gjennom denne romanen (1942) - samt sin innsats for vårt land som krigskorrepondent-, like etter krigen. Han kom til Oslo for å motta den, og fikk den overrakt av kongen selv! Bildereportasjen er fra Grand hvor forfatteren og kongen sitter og har en "hyggelig passiar". Det kommer også frem, at om boken selv om den kanskje ikke var mye lest til den tid, hadde kong Haakon VII lest den, og han var aldri i tvil om at
det var en by i Norge John Steinbeck brukte som bakteppe for romanen.
Så vet vi det, vi som var i tvil. Først nå , Lillevi får jeg altså takket deg for at du siterte fra min fine (dine ord!) omtale av denne romanen av John Steinbeck, en av de viktigste han kanskje skrev-også med hensyn til egen kariére, men likevel kanskje en av de minst leste.

«Vredens druer» er en fantastisk god bok som absolutt kan anbefales!

Litt morsomt, for vi har faktisk hatt en felleslesing av og grundig diskusjon om den, i forbindelse med en felleslesing av utvalgte verker av John Steinbeck. Lenke til diskusjonen.
Dette er syv år siden; nye lesere er kommet til, andre er falt fra – så det er ingen grunn til ikke å stemme på «Vredens druer».

Felleslesing av Dagdrivergjengen høsten 2013 - lenken til denne tråden finner du her

Felleslesing av Om mus og menn høsten 2013 - diskusjonstråden finner du her.

Det er underleg korleis ei god forteljarstemme kan få ein til å finne sympati, ja endåtil kjenne godheit, for menneske ein helst ikkje ville ha hatt noko med å gjere i det verkelege livet. For det er virkelig ein ufyselig gjeng som blir skildra i denne boka. Fyll og hor, steling og slåsting er hovudingrediensane i livsførselen til desse karane som held til i bydelen Tortilla Flat i Monterey, California rundt 1920.

Det startar med at dagdrivaren og uteliggaren Danny arvar to hus, som snart blir til berre eitt, og godhjarta som han er så lar han først ein, så fleire, av vener og bekjente slå seg til i huset. I passeleg lange kapittel får lesaren kjennskap til korleis nye vener av Danny finn tilhald i huset, korleis dei set i verk diverse tiltak for å skaffe vin, damehistorier av ulikt slag, og gode og mindre gode gjerningar venene imellom, eller mot andre av innbyggarane i Tortilla Flat.

Steinbeck hinter i innleiinga til boka om at den er inspirert av legendene om kong Arthur og riddarane av det runde bordet. No er eg ikkje særleg kjend med desse legendene, men eg vil tru at eg, tilliks med dei fleste i den vestlege verda, medvite og umedvite har tatt til meg fragment av desse via folklore og populærkultur. Derfor er det ikkje utenkeleg at historiene om Danny og gjengen finn slik gjenklang hjå lesaren fordi dei alt ligg lagra i undermedvitet, om enn med ein annan type persongalleri.

Eg las denne boka under Lillevi sin felleslesing av Steinbeck haust/vinter 2013-14. Det var moro med diskusjonane omkring boka undervegs, dette la ein ekstra dimensjon til leseopplevinga.

Felleslesing av Vredens druer høsten 2013 -- diskusjonstråden finner du her.

Boka handlar om to landarbeidarar som reiser rundt på sesongarbeid på gardar i California under depresjonen på 1930-talet. Lennie er storvaksen og uhyre sterk, men også mentalt tilbakeståande. Vennen hans, George, passar på at Lennie ikkje kjem i trøbbel, men oftast skjer dette likevel, og då må dei finne seg arbeid ein annan stad. Forteljinga startar med at dei kjem til ein farm etter å ha måtta flykte frå ei Lennie-episode, og det blir ganske snart klart at det blir vanskeleg å unngå trøbbel på den nye staden også.

Mest av alt ynskjer George og Lennie å spare saman nok pengar til å kjøpe seg sin eigen jordlapp dei kan leve av. Denne gangen er dei nærmare enn nokon gong å oppnå målet. Spørsmålet er om dei klarer å styre klar av trøbbelet som lurer.

Tittelen til boka har Steinbeck henta frå diktet "To a Mouse, on Turning Her Up in Her Nest with the Plough", som blei skrive av skotten Roger Burns i 1785. Det sjuende verset i dette diktet oppsummerer på mange måtar temaet i boka:

But little Mouse, you are not alone,
In proving foresight may be vain:
The best laid schemes of mice and men
Go often awry,
And leave us nothing but grief and pain,
For promised joy!

Språket i boka (eg las den på engelsk) var for det meste enkelt. Likevel var der enkelte ord og uttrykk som var litt vriene å finne ut av. Då var denne sida til god hjelp.
Dette var bok nummer to i Lillevi sin felleslesing av Steinbeck haust/vinter 2013/2014. Det har vært givande å lese andre bokelskarar sine kommentarar og synspunkt undervegs.

Dette er ei forteljing om korleis familien Joad, ei jordbrukarfamilie frå Oklahoma, mister jorda si under depresjonen på 1930-talet og let seg lokke til å dra til California for å ta seg arbeid der. I California viser det seg likevel å vere nærmast umogleg å få arbeid, og familien drivast ut i desperat fattigdom tilliks med hundretusenvis av andre som er i den same situasjonen.

Miljøskildringane i boka er fantastiske. Alt frå naturskildringar, skildringar av hus, bilar og andre gjenstandar, opplevingane på landevegen (Route 66) på veg til California, buforholda og stemninga i teltleirane til dei arbeidssøkande, alt er så levande framstilt at ein nesten har kjensla av å ha vært der etter at boka er ferdig. Eg likte også godt skildringane av lokal skikk og bruk, til dømes slik som at mannfolka satte seg på huk medan dei diskuterte, eller slik som overtrua om å legge ein kvass gjenstand under madrassa til ei fødande kvinne.

Steinbeck viser også eit tydeleg sosialt og politisk engasjement gjennom boka. Sympatien for kampen til dei arbeidssøkande er tydeleg, og den nådelause handsaminga av arbeidarklassa malast ut med brei pensel; mekaniseringa av landbruket fortrenger småbøndene, handelsstanden skor seg på desperate økonomiske flyktningar, dei store fruktdyrkarane tek kontroll over heile verdikjeda og skvisar landarbeidarane på timeprisen, og forsøk på å organisere arbeidarane blir slått knallhardt ned på. Ein skal vere kanske kald for å unngå å kjenne på ein rettvis harme over Joad-familien og dei andre sine levekår.

Framstillinga av gode arbeidarar og onde marknadskrefter er likevel veldig polarisert. Det hadde vært lettare å vurdere dette aspektet av boka dersom ein hadde lest seg opp litt på samfunnstilhøva på 1930-talet frå andre kjelder, noko eg ikkje har gjort, men eg har ei kjensle av, eller kanskje heller eit håp om, at biletet var litt meir nyansert enn det som gjeng fram av denne boka. Nei, eg tviler på ingen måte på at det var djupt urettvise forhold, men det er årsakene eg tenker på.

Eg las denne boka under Lillevi sin felleslesing av Steinbeck haust/vinter 2013/2014, det har vært veldig inspirerende å følge med på diskusjonane om boka undervegs.

Felleslesing - Natt uten måne høsten 2013, tråden finner du her.