Bokelskere.no

Anbefaler hele Tora-trilogien til Wassmo, lest av Marit Andreassen.

Hei! Det er flere biblioteker som arrangerer sommerbokbingo. De har laget et bingobrett med ruter der det står forskjellige bokkategorier (klassiker, favoritt, ligget på vent osv.). Brettet fyller du ut vannrett, loddrett eller diagonalt etter hvert som du leser, og leverer inn når konkurransen avsluttes. Har du en eller flere utfylte rekker, kan du vinne en bokpremie. Kanskje ditt bibliotek også har bokbingo? Mitt brett har 5 x 5 ruter, med en frirute i midten. Så 24 bøker i alt. :-) Jeg rekker kanskje én rekke i sommer.

Sommerbingo..skal det helst være litt lettlest lektyre?

Klassiker : den gamle mannen og havet
Humoristisk: hundreåringen som..av j jonasson
Biografi: vet nesten ikke om det gjelder som biografi, men triologien Simen, bonden, bror min -+ slipp ham inn- kjell aukrust

Husk at den har en oppfølger, eller nei, må har den to. Altså er det tre bøker i serien. Det er såpass,lenge siden jeg leste den at jeg ikke husker «hullene», men kanskje tettes de i neste bok?
Ellers er jeg helt enig i det du sier. Jeg har selv gitt denne boka en 3-er. Og det til tross fortsetter jeg å lese disse bøkene, for de lykkes i å underholde, og det er bøker som krever veldig lite av leseren. For meg er dette en skikkelig «guilty pleasure» - og for meg betyr det at jeg bevisst velger en bok som ikke et av særlig høy «litterær» kvalitet og som heller ikke forsøker å være et litterært mesterverk. Jeg liker god kvalitet, og leser mest av det, og mellom slagene synes jeg at slike bøker som dette er fantastiske for å bare kunne lese uten å tenke. Jeg går imidlertid inn i slike bøker med dette i tankene, og der jeg vanligvis er kritisk til både språk og,plott og karakterer, godtar jeg det bare her.

Ps: skulle egentlig bare si ENIG. Og legge til at også «mindre gode» bøker har sin plass og hensikt, og takk og pris for det! :)

Hei. Jeg er helt ny her inne, og tenker at dette er et forum som jeg allerede liker godt. mange fine refleksjoner over litteratur som jeg også er glad i og har lest en god del av.
"Fuglane", av Tarjei Vesaas, leste jeg da jeg gikk på ungdomsskolen. Det var da jeg oppdaget forfatteren og han ble en av mine favoritter.
Tenkte å anbefale en bok som jeg synes er utrolig vakker. Valerie Perrin " Å vanne blomster om kvelden" Forfatteren beskriver med varme, Violette, hovedpersonen, som er gravlunds vokter i en landsby i Bourgogne Det er en bok som drar deg inn i et "vanlig" menneskets liv og hvordan hun overlever "smertens tilværelse". Det som er så fint med denne boka, er at den lar leseren få vite gradvis mer og mer hvorfor livet er blitt som det er på en varsom og varme for menneskene i romanen. Selv har jeg lest til s.235.

Jeg elsker overnaturlige og mystiske bøker som vitenskapen har funnet delvis forklaringer på. Men ennå er det mye man ikke vet som har det mystiske uforklarlige over seg. Er det noen som vet om lignende bøker som er verdt å lese, så setter jeg stor pris på å få en del forslag.

Jeg planlegger å starte på Lucinda Riley sin roman, De syv søstre. Denne serien har jeg ikke lest før, men mange andre har tydeligvis det :) Så jeg er spent på hvordan boka er. Den passer også godt til et punkt i leseutfordringen jeg gjennomfører i THe 52 Book Club, «An author «everyone» has read, except you». Ønsker alle en god helg.

Der fanget jeg opp en forfatter og serie som har gått under radaren. Tenker jeg startet med bok 1 😊

Hei Mads, jeg har lurt på det samme og fikk da til svar at man bare kan sende direktemelding til de du har valgt å følge. Trykker du ‘følg’ vil du inne på profilen til vedkommende, øverst til venstre, finne et valg der det står ‘send melding’ :)

Når tid var den filmen laget? Hvor finner jeg den ? På Amazon . com?

PS! Fant den på Amazon Det finnes flere filmer fra bl.a. 1967, 1996, 2006, 2019 - Prime Videos

SOMMERBILDE

Den grønne soldag har vinket
til vinden med luftige hender
og sjøen smilte til stranden
med skarpe kritthvite tenner.
Nå sitter urørlige måker
på holmen som barnevakt
og gjøken prøver for siste gang
å si det den aldri får sagt.
Et lykkelig andepar riper
bortover vikens silke
to snorrette gledesstriper
mens solen går ned i rav.
Men fjellet luter sitt hode
rolig mot fjærskyens vifte
og drømmer sin store ensomme drøm
om himmelens stjernehav.

Inger Hagerup, Samlede dikt, 1976 (Publisert i Dagbladet 8.7.1961)

Tusen takk for at du skriver dette til meg. Og jeg takker for at du deler. Den esken med bøker som ble så viktig for meg. Det var og en arv. Men ikke er alle så heldige! Så derfor må jeg si at du skal være glad for at din sønn "raider" dine bokhyller, både det du arvet og det som kom til. Ikke alle er så heldige som jeg, du og din sønn. Ikke alle har økonomi til eie bøker. Og de må vi ikke glemme. Så derfor er jeg glad for at vi har våre biblioteker ! Det viktigste er å lese. Min boksamling , hvorav det av betydning ligger på min profil, er bygget opp av arv fra far ( mer kom til siden av bøker fra ham), etter hvert kjøp gjennom Den norske Bokklubben, så kjøp ettersom jeg hadde råd, (mye på avbetaling!), og i mange mange år nå: Gaver ! Til jul og fødselsdager , fra min kone, mine fire barn og etterhvert barnebarn også. Og, merkelig nok jeg har til gode å få en bok jeg ikke hadde fra før. (En viss interesse for mine bokhyller må ha festet seg!). Takk igjen. Jeg er en av de heldige, og jeg passer på å vite det!

BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !

I går kveld leste jeg ferdig «med kaldt blod» av Truman Capote.
Det er en velskrevet true crime historie som handler om mordet på en familie på 4 i 1959. Forfatteren har gjort grundig research, han fulgte rettssaken mot de to ugjerningsmennene og gav ut boka etter at de to ble henrettet.
Vi blir kjent med morderne, med de avdøde og med lokalmiljøet. Da boka ble utgitt ble den en bestselger, og det er fortjent. Hadde jeg lest den den gangen ville jeg nok gitt en 6 på terningen.
Nå synes jeg det tross alt er for mange detaljer om alt mulig og har vaklet mellom 5 og 4. For min del kunne den vært noen sider og noen detaljer kortere.

Ellers holder jeg på med «Who killed Roger ackroyd?» av Pierre Bayard.
Jeg tror den må være et must for oss som elsker den typen krim som Agatha Christie skrev. Den er ikke spennende i egentlig forstand, i hvertfall ikke enda, men den går gjennom triks og knep som forfattere av denne typen romaner bruker…skrevne og uskrevne regler for en detektiv roman. Og den skal ende med å vise hvorfor Poirot tok feil morder i den berømte romanen «doktoren mister en pasient»

Til sist har jeg begynt på «Barabbas» av Per Lagerkvist. Romanen følger røveren Barabbas, han som folket ville frigi i stedet for Jesus da Jesus ble henrettet. Forfatterens Barabbas ser ut til å vakle mellom tro og tvil.

Grethe Steen, som ny her på Bokelskere, kom jeg over ditt innlegg fra 8 mns siden. Beklager, men jeg må ta til motmæle selv så lenge etter at du skrev det.
Det viktigste i det du skriver, slik jeg ser det, ligger i de to siste setningene. Å lese denne boka som en lettvinn bestselgerhistorie, er for meg skivebom (og la det være sagt at jeg avskyr 13-på-dusinet-bestselgere). Prøv å lese boka som romanisert saksprosa om en svært så ukjent bit Nordkalott-historie - og les det med vekt på saksprosa.
Brita Caisa som er kven, hører til sin tids modige finner som, drevet av armod, forlater sin hjemmeregion i Nord-Finnland for å søke lykken i Finnmark (Ruijan), et land av melk og honning - om enn i form av fisk. Grovt regnet 3-400 km til fots med to barn, i et uhyre barsk geografi og klima, i et av de mange smågrupper av finner som gjorde som henne. Bare denne dimensjonen i vår norske historie, gir god grunn til å lese boka, og vente i spenning på Arvolas oppfølgere. Som du selv sier, dette er en 'historie som ikke er så mye omtalt tidligere'.
Som ugift mor har hun dessuten blitt tvunget til å gjennomgå udmykelsen og påkjennelsen som følger med kirketukt - en tilleggsgrunn til at hun vil prøve å skape seg et nytt liv i Varanger. Husk på at Brita Caisa lever samtidig med at Lars Levi Læstadius' 'vekkelse' definerer mye av livssynet hos vanlige folk i Nord-Sverige, Nord-Finnland og Nord-Norge. Da jeg bodde i Vadsø medio 70-årene var sporene etter Læstadius' lære ennå tydelige.
Brita Caisa er 'annerledes' på mange måter, og pirrer den utbredte overtroen som herjer. Handlingen foregår i det alt vesentlige i Finnmark, og selv om heksebrenning hører til en (ikke så fjern) fortid, er kvinner, spesielt når de ikke følger normen, utsatt. Så også Brita Caisa.

Til slutt kan jeg heller ikke si meg udelt enig i dine kommentarer til det angivelig enkle og umodne språket i romanen. Da jeg som svært ung og med akademisk OG utenlandsk bakgrunn, kom til Vadsø, kunne jeg nok sagt meg enig i at folks måte å uttrykke seg, virket enkel .... litt barnslig kanskje. Nå, og helt klart med Finnmark i mitt hjerte, selv om jeg for lengst er flyttet derfra, vet jeg at denne jordnære, enkle måten å uttrykke seg på, er en viktig kulturbit i den nord-østligste del av vårt fantastiske land.

Min anbefaling, les boka igjen med disse innfallsvinklene i bakhodet. Kanskje du også finner er svært annerledes roman om et knippe universelle temaer. Lykke til!

Har etter hvert lagt inn en god del bøker her på siden, men felles for så og is hver og en av dem er at de etterpå ikke er søkbare på bokelskere. De vises i min egen samling, men om jeg søker på tittel eller forfatter, så dukker dem ikke opp i trefflisten. Noen som vet hva jeg ev. gjør feil?

Leser denne no. Syns formatet er kult, men diverre er teksten litt for full av innskutte bisetninger. Ein smakssak sikkert - og så hadde eg kanskje for høge forventninger.

Verden 1 & Verden 2 er nå å få kjøpt på Cappelendamm NOK 250 pr/stk - SALG

Kan lastes ned gratis hos Bokselskap.no.

Riktig god helg!

For å gå til spørsmålet ditt først, om lesing av bøker med tyngre tema. Det varierer veldig hvilken «taktikk» jeg bruker. Noen ganger lager jeg en leseplan, hvor jeg skal lese så og så mange sider hver dag - eller uke. Ofte er jeg mest motivert for det om vinteren, gjerne i starten av et nytt leseår. Etter å ha lest en tyngre bok, leser jeg alltid en lettlest bok uten å ha noe spesielt formål med å lese den - som en slags belønning :) I år har jeg lest ferdig 3 veldig forskjelige bøker som det av ulike grunner har vært vanskelig å komme igjennom. Det var da vi var yngre, av Oliver Lovrenski, The tree of Yoga, av B.K.S. Iyengar og Og bakom synger skogene, av Trygve Gulbranssen.

Akkurat nå leser jeg Den hemmelige historien, av Donna Tartt. Dette er hennes debutbok fra 1992. Boka fikk stor internasjonal suksess, og gjorde henne til litterær kultfigur. Boka lå 13 uker på New York Times bestselgerliste og er oversatt til 25 språk. Jeg har lest ca 50 sider, og så langt liker jeg den veldig godt. Språket er av en slik art at det fanger meg inn, og gjør (foreløpig) boka lett å lese - selv om det er en bok jeg har tenkt/trodd vil være en tyngre bok å lese. Vi får se hvordan det går videre :)

Jeg hører også på Nedtegnelser om sorg, av Chimamanda Ngozi Adichie på lydbok. Det er en bok om sorg, etter at forfatterens far dør. Jeg er veldig glad i CNA sine bøker, tekster og foredrag. Hun har en kraftfull stemme, berører veldig aktuelle temaer og skriver veldig bra.