Jeg har ikke lest noe som helst av herr Knausgård før jeg gikk løs på "Grand Mal". Jeg er usikker på hvorvidt dette har påvirket min oppfattelse av tekstene, men jeg kjenner parrets bakhistorie. Uansett synes jeg denne tekstsamlingen er fin. Jeg liker at det er kort. Det er en egen kunst, nærmest, å skrive så komprimert, men såpass bra og medrivende. Lengden på tekstene er kjempeimponerende. Det tar kort tid å lese, og man føler at man har opplevd mye. Beskrivelsen er også såpass gode at jeg ikke har noen problemer med å visualisere det som foregår. Mange av beskrivelsene er også av den menneskelige hverdagen, så det hele virker mer ekte. Jeg tror på det. Jeg kjedet meg aldri, selv om jeg tidvis stusset over hva enkelte av tekstene egentlig handlet om. Og på tross av at tekstene virker enkeltstående føler man også en sterk sammenheng - muligens grunnet gjennomgående temaer, men også det faktum at første og siste tekst er nokså like: begge bønner, eller ønsker om at familien, særlig barna, skal slippe unna frykt og tristhet. Det var flere noveller jeg likte veldig godt i samlingen. Særlig nevneverdig er "Kvitebjørn kong Valemon": jeg digger bruken av eventyret med handling i muligens en mer moderne tid? (Den kan faktisk virke ganske tidløs også, men la oss ikke gå inn i dette). Jeg synes i alle fall hele den historien hadde en rekke elementer - som Ellinors fødsel, når de møtes den første gangen og slikt noe som jeg husker særlig godt. Veldig drømmeaktig, et slags vakkert og dystert bildungseventyr. "Usett landskap" er også god, og drivende. Den er intens, og jeg liker beskrivelsene av hennes indre erfaringer, som også tidvis er ganske gjenkjennelige. Utviklingen i historien er også interessant, noe uventet, men det hele gir mening, på et vis. Teksten er nær og intimt. "En vei ut" synes jeg også var slående. "Babycall" var skremmende, nærmest en thriller.

Men enkelte tekster synes jeg er litt vanskelige. "Antonias drømmer" klarer jeg eksempelvis ikke å gripe helt. Det er fint å havne rett i handlingen, men her ble det litt forvirrende. Samtidig blir slikt unnskyldt, for den er så kort.

Det er ellers mye annet godt her. Tekstene er nære og personlige, og jeg opplever at jeg blir kjent med Linda av å lese dem. Hun skriver nok om temaer hun kjenner - frykt virker gjennomgående. Og foreldrerollen, barndom, død og kjærlighet. For meg er foreldrerollen fremdeles fjern, jeg aner ikke hvordan det er å være mor, men jeg merker at jeg fremdeles blir rørt av ønskene for mann og barn. Tekstene er altså godt skrevet, tidvis fjerne, noen er sløret av minner og bilder og erfaringer jeg ikke deler, men andre inneholder også en rekke delte erfaringer hvilket gjør flere tekster, hendelser og følelser gjenkjennelige. Det korte, intense formatet fungerer godt. Flere tekster henger også igjen i meg, så jeg kommer til å lese dem på nytt. En god liten bok, og jeg blir fristet til å lese mer av Linda Boström Knausgård. Kommer nok til å lese Helioskatastrofen og diktsamlingen, dessuten framtidige verker.

Fine små historier

Noe ujevn, men glitrende på sitt beste

Jeg har lenge gått og lurt på om denne novellesamlingen "var noe", eller om den kun ville komme i skyggen av ektemannen Karl Ove Knausgårds større litteraturprosjekt. Linda Bostrom Knausgård (f. 1972) debuterte med diktsamlingen "Gör mig behaglig för såret", og "Grand mal" er hennes første prosabok, kan jeg lese på bokas smussomslag. Tittelen "Grand mal" henspeiler til en diagnose, og sånn sett er det vel gjennom ektemannens presentasjon av henne og hennes bipolare lidelse jeg kjenner henne best fra før av.

Novellesamlingen inneholder tyve noveller, som alle har det til felles at de stort sett er svært korte. Kun "Kvitebjørn Valemon" strekker seg over nesten tyve sider.

Det er umulig å lese novellene uten å tenke på hennes samliv med den mer kjente forfatterektemannen Karl Ove Knausgård. Til det er beskrivelsen av de ulike hovedpersonene som går igjen i novellene litt for lik den jeg har blitt presentert for gjennom Min-kamp-bøkene.

Jeg opplevde novellene som nokså ujevne - fra det helt glitrende til flertallet av novellene som egentlig ga meg nokså lite, for å være helt ærlig. Novellen "Usett landskap", som med erotiske elementer beskriver møtet mellom to elskende, opplevde jeg som inderlig og følelsesladet. "Fortellingen om fuglen" handler om en forelskelses vekst og fall, her beskrevet på en gjenkjennelig måte og med en sårhet som virkelig berørte meg. I "Den du frykter" beskrives en mors kjærlighet til sitt barn. Også den nydelig, sår og var - for ikke å si intens og levende.

"Det er fryktelig å vokse opp. Ingen kan si noe annet. All tid vi legger ned i å gjøre ting vi ikke vil, som slett ikke er bra for oss, som forgriper seg på vårt vesen.

Men du er uskadd. Jeg sier det fordi det er sant. Du kjenner at du vil dø, men det er ikke det du vil. Du vil leve. Jeg kan ikke lyve for deg, så jeg må fortelle deg at det du virkelig vil er å leve." (side 139)

De øvrige novellene opplevde jeg som nokså trivielle, og med lite konkret innhold å bringe til torgs. Når det er sagt skriver Linda Boström Knausgård godt, men virkelig glitrende blir det ikke i mer en enn liten håndfull av novellene. Jeg skal for øvrig ikke underslå at novellene rent språklig antakelig lyder mer poetisk på svensk.

Jeg konkuderer etter dette med at novellesamlingen etter mitt skjønn fortjener terningkast fire. Da har jeg lagt vekt på det rent språklige, samt at det knippet av noveller som er glitrende, er verdt hele novellesamlingen til sammen.

Intense, korte noveller skrevet på et poetisk, men likevel variert språk. Historiene varierer mellom fantasier, drømmer og god gammeldags sosialrealisme. Som i mye moderne litteratur er framstillingen skåret ned til det essensielle, hvor konteksten nesten er fraværende i de fleste av fortellingene. Oversettelsen fra svensk ved Monica Aasprong virker svært overbevisende. Selv om døden dukker opp som tema flere steder, er boka også en hyllest til livet med alt dets besværligheter.

Omtalen från förlaget gav en betydligt mer intressant bild av den här ojämna novellsamlingen än det jag kunde upptäkka under läsningen. Några noveller började bra men upplöstes i tomma intet. Andra hade en intressant mitt men eftersom början hade varit så slätstruken fikk jag gå tillbaka åkk läsa om början för att hänga med. Så slutade det i ingenting. Tror att Linda Boström Knausgård skulle behöva en redaktör som kritiskt hade granskat hennes noveller åkk stöttat henne i att skriva om för att få fram det hon vill få sagt. Om det nu är något...
Det finns en annan variant som jag kan tänka mig åkk det är att novellen inte passar för hennes skrivande, utan hon skulle behöva ett längre format. Eller kortare.

Så finns det ytterligare en variant åkk det är att detta är så FIIIIN litteratur att jag inte begriper mig på den åkk ska hålla käft. Så kan det ju vara ibland. Sliter med några av våra Nobelpristagare eftesjom jag har tänkt mig läsa ngt av alla som fått priset, åkk många är otroligt tunglästa för mig. Kansje hör Linda B K till den skaran?

Korte bøker er noe eget. Et riktig godt, kort verk krever finesse, særdeles god språkføring og ikke minst en forfatter som kan begrense seg. Her er en liste over lesverdige korte bøker: fra det utsøkte til det nokså gode. Ingen over 200 sider. Ypperlig om man vil få mest mulig med seg og oppleve mye - med få ord og knapp tid, eller for å lette bagasjen.

Første liste med samme tittel har 100 bøker som er maksimum, derfor startet jeg en ny:)

Bøker som er lest i 2019.