Eg har lese nesten alle bøkene av Ferrante som har komme på norsk, og likar veldig godt forteljingane, kvinneskikkelsane ho skildrar, refleksjonane – og så vidare. Det gjorde eg også her. Likevel var det noko som fekk meg til å legge frå meg Kvelande kjærleik over lengre og lengre tid om gongen, og no har eg berre ti sider igjen, men boka har lege urørt i flere dagar, og eg veit ikkje om eg kjem til å lese ho ferdig. Eg klarer ikkje sette fingeren på kvifor.
Slukt heil på ein sundagskveld. Tankevekkjande og godt skrive bok. Las også denne kommentaren i BT etterpå som var interessant: https://www.bt.no/article/bt-1klegB.html
Vilde siterer Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen (side 8)
18:44, 9. februar 2012 2 har det som favoritt.
Det er så mye jeg skal komme tilbake til og så lite å se frem til at jeg nesten mister av syne hvor jeg skal.
«Sometimes, when it's going badly, she wonders if what she believes to be a love of the written word is really just a fetish for stationery. The true writer, the born writer, will scribble words on scraps of litter, the back of a bus ticket, on the wall of a cell.»
Vilde siterer Primtallenes ensomhet av Paolo Giordano
01:07, 11. november 2010 1 har det som favoritt.
Når han tenkte på det nå, følte han seg dum, slik vi føler oss dumme når vi tenker på all den tiden vi kaster bort på å ønske at vi var et annet sted.
Sist sett
