Bokelskere.no

Kan man melde på egen bok til Dystopisk lesesirkel? :)

Politisporet (2014)

Ellers er jeg interessert i å være med, også som leser!

De 3 første bokanmeldelsene er lagt ut i fulltekst her, med link til der de først sto på trykk.

Vært der, men heldigvis vært blakk når jeg har vært der. To ganger. Og bl.a laget en fotosafari. Jeg liker ordningen, ikke fordi den er oversiktlig eller logisk eller grei å finne frem i, men fordi den er ny, et nytt bokhandelkonsept, og så tenker jeg ilddåpen vil være julehandelen første høst, altså nå, denne høsten, da er det kanskje ikke vinn eller forsvinn, men man vil lett finne ut hvor trivelig folk syns denne løsningen er. Hvor varm den er. Men kanskje vinner det kalde frem? Det effektive og lageraktige? For meg som har en e-bok ute, og som har gitt ut tre andre forfattere «på e» før dette, oppgjennom åra, siden 2009, på eget forlag, er Eldo et siste sprell fra dinosaurene, fra dem som må dø, og kanskje må det nettopp gjøres sånn da?

I England selger Waterstone's Kindle-brett inni bokhandelen. Det er «umulig» for en bokhandel i følge de norske bokhandlerne. Da jeg ville ha lesebrett for 3 juler siden, fikk jeg til svar i de tre største bokhandlerkjedenes hovedbutikker i hovedstaden, at de «selger ikke elektronikk». Neivel. Nuvel. Men det er nå like forbannet den nye tiden.

Ignore it at your peril! Dinosaur-wannabees.

Ligger i Torggata, som heter det den heter fordi den går fra Stortorget til Youngstorget. Can't miss it! Eldo ligger på høyre hånd når du går fra Stortorget og Domkirken, og like før du kommer til torg nr 2, Youngstorget.

Hvor da?!

Ytringsfriheten dreier seg ikke om å beskytte trivelige, hyggelige og ikke-kontroversielle ytringer. En pike som skriver et kjærlighetsdikt til sin kjære, behøver ingen ytringsfrihet for å gjøre dette. Like lite som kokebokforfattere trenger ytringsfriheten for å spre sine tanker om ribbe og surkål.

Ytringsfriheten handler om å beskytte dem som skriver ting som av hederlige eller mindre hederlige årsaker ønskes holdt skjult. Det kan være kritikk av myndighetene, avsløring av korrupsjon eller åpenbaringen om at staten er en slags mafiabande som gjør ålreite ting på si for at vi skal holde ut med den.

Store deler av disse to dialogene hos Glohug dreier seg om nettopp ytringsfrihet.

Ja, jeg tror alle forfattere setter pris på at den aller første boken deres nevnes i pressen. Neste skritt nå må være at noen som ikke heter Torstein Viddal og er forfatter av denne boken, nevner boken i en artikkel i en av avisene våre.

Det skrives jo millioner av saker hvert eneste år bare i norske aviser, så muligheten skulle fremdeles være der.

Her er en link til en faksimile av BT-oppslaget: Legitim maktkritikk

Feirer så smått dagen her på Kvamskogen med et Hardangereple :)

Over 7 måneder er gått uten noen presse whatsoever, men idag har «Politisporet» fått hele side 8 i Kulturdelen. Det føles godt, for det betyr at flere lesere kan finne veien til «bokkiosken», der denne snodige lille debutromanen deles ut gratis til leg og lærd, tykk og smal, fattig og rik, og so bortetter. Fortsetter det på denne måten kan jeg snart ikke lenger kalle meg undergrunnsforfatter, og klistremerket med «Strictly Underground» må muligens fjernes fra boken...

God septembersøndag til alle bokelskere der ute!

Jovisst! Svak jobb av forlaget – de kunne da bare skrevet [sensurert] der det er en svart strek, da de tilrettela e-bokutgaven?

Flere ting å si om denne boken. Omslaget er for det første ikke rødt, men temmelig knall lilla, for én gangs skyld. Videre finner jeg det merkelig at forlaget har greid å holde det skjult for meg i 2 måneder at min absolutte favorittforfatter er kommet med en helt ny roman, basert på to tidligere romaner som er blant mine absolutte favoritter. Her har Aschehoug gjort en meget slett jobb!

Boken består av Inn samt Straahlbox, men har i tillegg såkalte sammenskrivninger og utvidelser! Jeg gleder meg til å finne ut hva disse går ut på. Jeg leverte i sin tid en temmelig fyldig korrektur på Inn på helt frivillig basis, jeg håper forlaget har tatt hensyn til denne, for der hadde korrekturleseren vært skikkelig på bærtur, for ikkåsi singelmaltfylla.

Jeg var den gangen i dialog med forlaget – helt oppi de korridorene der de driver med denslags – nettopp fordi jeg mente jeg i all beskjedenhet kunne gjøre en bedre jobb med romankorrektur enn den døgenigten som hadde stått for Inn-korrekturen. Da fikk jeg et merkelig svar om at de ikke trodde noen kunne klare å skille forfatterens særegne språk fra rene skrivefeil og setningslogiske feil, som at man på den ene siden glemmer å «ta ned» eller avslutte det andre deler av setningen lover.

(Den siste setningen var et eksempel på akkurat det den handler om, fordi den ikke oppfyller det implisitte løftet sitt om også å snakke om «den andre siden».)

Det mest sjokkerende er kanskje likevel at den første Norli-butikken jeg var i ikke bare ikke hadde denne nyutgitte romanen, av en av våre mest prisbelønte og kritikerroste nålevende forfattere, men i tillegg kunne opplyse om at de aldri hadde tatt den inn, siden den utkom i januar 2013. Dette sammen med opplysningene fra Norli-butikken som faktisk hadde den, om at den ikke var kommet på e-bok og at man ikke ante når den eventuelt ville komme på e.

Min beretning om hvordan jeg i det hele tatt fant ut at det var noen bok med tittelen «I singularitetens skygge» er kanskje enda merkeligere: Via Tweetdeck og mitt autosøk på #ebok, fant jeg en tweet om at Gyldendal ville legge ned sin e-bokhandel G.dk og gå over til å streame bøker istedet. Det viste seg å handle om å streame lydbøker, på Spotify-vis. Dette skulle altså erstatte en hel e-bokhandel fra Danmarks desidert største forlag, og endatil til tross for at manøvren ville medføre et minus for Gyldendal på 10-15 millioner kroner. Vil de ikke tjene penger?

Jeg hadde aldri hørt om G.dk, så da måtte jeg jo teste denne e-bokhandelen. Jeg søkte på Sæterbakken, og fikk null treff på ham. Så fant jeg det utrolig lekre coveret til Gyldendals danske utgave av Lunds Inn:

Og i et forsøk på å finne en mer høyoppløselig utgave av dette bokomslaget, fikk jeg i Googles bildesøk altså opp coveret til denne til da for meg fullstendig ukjente boken I singularitetens skygge.

Amazing!

OMG! OMG! OMG!

Det kan virke som eboken mangler de svart sensurerte ordene/navnene som trolig finnes i papirutgaven, når forfatteren gjengir det som skal være klassifiserte dokumenter. I min bok står bare ordet rett før det svarte feltet helt inntil ordet etter, med et helt vanlig mellomrom mellom.

Jojo, OK. Hehe. Som bibliofil skaffet jeg meg vel lånekort på Deichman FØR jeg meldte flytting til Oslo. Det var liksom min flyttemelding, hvis jeg husker rett.

Det er jo bare det vanlige lånekortet og passordet fra MappaMi, men det som verre er, er kravet om postnr i Oslo. Ellers er dette bare digg! :)

En liten kommentar fra lån #4.

Den fjerde tjeneste av Knut A. Braa (2012)

Jeg fingret bare nedover på iPadden etter at forrige ebok var tilbakelevert. En gledelig overraskelse!

Leser denne som ebok fra Deichman nå. Her en kort tekst om mitt første møte med den. Fant ellers ut at jeg leste debutromanen hans for et tiår siden.

Øh? Ingen kommentarer? This revolution will NOT be televised!

Jeg skal ikke ødelegge påsken for folk ved å røpe noe av innholdet i «Politisporet», der nødvendigvis mine tanker om det du spør om luftes mellom linjene. Gå heller og les boken – linken har du i min forrige kommentar – og den påskekrimmen er 100% gratis!

«Aage Borchgrevink går dypt inn i det største og mest kontroversielle spørsmålet etter 22. juli: Hvordan kunne vestkantgutten Anders Behring Breivik ende som en av de verste terroristene i Europa etter andre verdenskrig?»

Dette er på ingen måte det største og mest kontroversielle spørsmålet etter 22. juli, not even close! Jeg toucher innom mange av de største og mest kontroversielle spørsmålene etter 22. juli i min debutroman «Politisporet», som kan lastes ned eller leses gratis på politisporet.no.