Kanskje ikke den mest fengende boka jeg har lest, men absolutt leseverdig for dem som liker denne typen thrillere. Jeg vet ikke om jeg kommer til å lese flere av samme forfatter.
Jeg har lest de to første bøkene om Napolikvartetten og kan absolutt anbefale dem for lesere som liker miljøskildringer.
Kanskje ikke blant de største litterære mesterverkene, men et must for alle som selv har vært til sjøs eller har familiemedlemmer som har vært til sjøs og alle andre. Jeg gleder meg til det sjette bindet.
En bok som absolutt er verdt å lese.
Denne boken fortjener terningkast fem, hvis den skal måles etter hvor mye den rørte med hjertet mitt.
"Kivien Kaller" er visst Sarah Larks siste bok i trilogien med handling fra New Zealand, noe jeg beklager. Vi har kommet til bare noen få år etter første verdenskrig, og sikkert mange med meg ville sikkert fortsatt følge familiene som vi har blitt kjent med, hvis det kom en fjerde. Jeg ga første boka terningkast fire og den andre fem, noe jeg gjentar for "Kivien Kaller".
Etter en noe langdryg første tre fjerdedel, tok den seg opp på slutten.
En absolutt leseverdig bok. Svært spennende og fantasirik. Etter også å ha lest etterordet, må jeg applaudere forfatteren med hans research og så å bygge en historie på det han har lett fram.
Jeg leser en del avisinnlegg og blogger som er delt eller skrevet på facebook og reagerer på de sinte ordene som mange bruker.
«Dette er dumt», tenker jeg, men så følger neste tankerekke. Kanskje det ikke er så dumt at de avreagerer ved å skrive? Dermed blir de slemme tankene brukt opp og borte.
Slik er det ikke i boken «Jeg er Pilgrim» av Terry Hayes.
Saraseneren i boken opplevde at faren ble henrettet offentlig i Saudi Arabia med halshugging, og i mange år levde han med troen på at en dag skulle dette hevnes.
Han var svært nær til å la hevnen ramme, ikke bare dem som tok livet av faren, men hele menneskeheten.
Etter at jeg la boken fra meg, begynte jeg å tenke. Er det mulig at sånt kan skje? I boken til virket alt så tilforlatelig naturlig, men allikevel så uhyggelig.
For deg som ikke har lest den, gled deg til syv hundre sider med spenning.
Minner meg om den første boken i Milo-serien. Alt virker riktig og rettferdig, men allikevel så galt. En svært spennende bok som ikke kommer til å bli glemt med det første.
Forfatteren deltok selv i kampene oppover i Gudbrandsdalen og skriver veldig autentisk. Anbefalt!
Absolutt leseverdig. I denne boken er det jo mange dype samtaler mellom sjøfolkene, og denne åpenheten kjenner jeg godt igjen fra mine år til sjøs.
Lørdag, 19. mars 2016
Alligatorvannet av Lynne Bryant.
Jeg er litt matt etter å ha avsluttet lesingen av Alligatorvannet av Lynne Bryant. Boken handler om forholdet mellom mennesker med forskjellig hudfarge i Mississippi der beboerne mener at det er viktig å holde rasene adskilt.
Det som gjør situasjonen svært betent er at en pike av det de kaller hvit herkomst blir forelsket og får et barn med en mann av det de kaller sort herkomst og forlater Mississippi for å klare seg selv med sitt såkalte «blandingsbarn».
Noen år senere kommer hun tilbake til Mississippi med sitt «blandingsbarn» for å være gjest i sin brors bryllup, og dermed begynner dramatikken.
Regien er spesiell siden hvert kapittel har forskjellige «jeg-personer», på den måten at vi får oppleve handlingen sett fra de flestes synsvinkel.
Hva denne boken betyr for oss lesere, er for meg ganske klart siden vi stadig får nye medborgere fra mange kulturer, og i blant kan familier med forskjellige kulturer blande seg gjennom ekteskap eller samboerskap og skape mulige konflikter innad i de nye blandingsfamiliene.
Min tredje bok av Lindell og Cato Isaksen trer tydeligere fram. I de to første, Mørkemannen og Sukkerdøden, var den kvinnelige assistenten hans den mest tydelige.
Den første boka jeg har lest av Läckberg, absolutt intet dårlig valg. Handlingen passer godt inn i den situasjonen Europa står i. Mange burde bruke litt av den tiden de ellers anvender til å skrive lite hyggelige ting rettet mot dagens flyktninger, til å lese denne boken av Camila Läckberg. Jeg anbefaler boken.
Studio Sex er absolutt leseverdig, spesielt etter at jeg leste forfatterens kommentarer på de siste sidene. Jeg tror helt sikkert at jeg kommer til å lese flere av hennes bøker.
Å bli kjent med denne krigshelten gjennom disse intervjuene, var en opplevelse som jeg unner alle andre.
Jeg er vanligvis ikke noen krimelsker, men denne boken fascinerte meg med sin blanding av skikkelig fantasi men med fot i virkeligheten.
I forgårs la jeg fra meg en ny bok, ferdig lest, en bok av en forfatter jeg aldri har hørt om, Jussi Adler-Olsen med handling hovedsakelig fra Danmark med en liten dash av Afrika.
Boken lå i store stabler hos Ark til en hyggelig Ark-pris noen uker før vi reiste hjemmefra. Prisen gjorde vel at jeg nappet den med, og jeg komme helt sikkert til å lese flere bøker fra denne forfatteren.
Det er egentlig en ganske smart måte å fremme nye forfattere på, nye forfattere for nye lesere. Store bunker og lav pris. Er bøkene da bra, kjøper vi lesere sikkert andre bøker fra samme forfatter.
Og det kommer jeg til å gjøre.
Hva skal jeg si om en slik bok som har fått storskryt overalt. Hverdagshendelser og dramatiske hendelser uten særlig overtoner. Jeg har lest at er litt hamsunsk, og det kan jeg være enig i. Det samme er forresten forfatteren selv, så da så. Terningkast fire fra meg.
En bok jeg kommer til å huske lenge. Realistisk kjærlighetshistorie.