Et bokomslag som satte fart i medarbeider Anna G.Ramm :
Schopenhauer :
et 14 minutters hurtigforsk
indikerer at navnet skal kunne oversettes
'SLEIVHOGGER'.
En som produserer kjøkkenutstyr, eller
bare sleiv og munnhuggerier?
Som de ordkrøkte blant oss vet, så fremgår filosofens eller despotens karakter fra omordninger av bokstavene i navnet..
HEAR SUCH PEON ?
har han ekte visdomsord, eller bare
A CHEEP ONRUSH ?
Prøver han å skremme oss -
PHONE SCARE, UH ?
.. og leverer preik som bare bryner oss?
Preaches, Uh No..
PREACH HONE US!
.. hva spiser han til middag..
Cheap Hen or Us?
skeptiske kommentarer fra publikum går igjen..
Seance Pro, Huh?
Acne Pores, Huh?
Recap Eons, Huh?
Care? Nope.. Hush!
Ache Person, Uh?
Caner Pose, Huh?
Parsec Eon, Huh?
One Spacer, huh?
He Recaps on, uh?
Use Hanch Rope
Escape Horn, Uh?
De automatiske tjenerne kan være litt
småvittige iblant:
Spør gugle om "anagram".
Did you mean: nag a ram ?
Også jeg fikk en liten fornemmelse, kunne han ikke
ha gitt oss litt mer, når han var så godt i gang..
Men dog, Xantippe-prinsippet:
("Er de rimelige folk, setter de nok pris på det
vi har å gi dem.")
Gjerne det. Tanken virker jo ganske god.
Men vet noen av småprofetene hvordan vi skal gå fram
i det programmet?
Hvor er programmet, egentlig?
Sentrallyrikk - det må vel være de vers som er godkjent av Sentralkomitéen?
Jeg bekymret meg som tenåring også sterkt for negres situasjon (ordet kunne brukes dengang), og skrev historieoppgave på gymnasiet om apartheid i Sørafrika og borgerrettsbevegelsen i USA.
Nå lurer jeg på hvorfor denne type spørsmål sto så sterkt i Norge og den vestlige verden. Hvorfor var det så viktig å lære unge å synes synd på mennesker fra tidenes morgen, lære medlidenhet med de ingen kunne hjelpe, hvorfor skulle vi lære så mye om undertrykkelse, vold, mord, tortur og diskriminering i fortiden og på andre siden av jordkloden? Har ikke tenåringer store nok problemer?
Skulle vi så tidlig som mulig finne de riktige heltene og de riktige
fiendene? Kapitalistene? Storindustrien? De hvite? Tyskerne?
Kristne? Vesten? USA?
Lærte vi å være triste og sorgfulle og i opposisjon og fulle av
forakt for vår egen nasjonale kultur på vegne av hele menneskeheten?
Lærte vi å bli den hvite manns hovedfiende? Lærte vi å kjenne oss
mindreverdige og onde på grunn av utbredelsen av sosialistiske dogmer?
Riktige sosialister, var det hva vi skulle bli?
Hvorfor fikk vi ikke få kunnskaper vi kunne bruke til noe, så vi kunne lage kvalitet i vårt eget liv? Eller slik at vi kunne få hjelp mot de små tyrannene som styrte oss? De var store nok for oss. Verdensrevolusjonen behøvde virkelig ikke komme først.
Hvorfor lærte vi ikke ferdigheter, så vi alltid kunne ha noe fornuftig å bruke kreftene på? Hvorfor lærte vi aller mest å kaste bort tiden og kjede oss? Skulle alt gå langsomt, repeterende, tregt. Hodet mitt ble fylt av død energi.
visselig:
Hvorfor dikte, hvorfor puste.. eller hvorfor tindebestige?
Hvorfor pastoralsymfonier og markblomster, varför susa björkarna.
Fordi fjellet er der?
og det blir kvelende i lengden bare å innvie seg til
triviale tribulasjer og trifide trubulanser,
eller sitte som lotusblomst og lytte på bølgelengde null.
Baksidevendt sett, Hvordan kan det ha seg at kunstnere stort sett får lov å holde på ...
ikke bare fordi vi må ofre så mye tid på det trivielle trubbel, betale våre skatter og rusgifter i rede tid -
[ "Hvorfor Kunsten?" blir like engasjert spurt av dem som er mot:
"Når jeg hører Kultur - avsikrer jeg min revolver". ]
mnasze såpass utstrakt som vår nasjon ellers benytter Det selvvalgte Jante-diktatur, Nedskjæringsvesen til langt innpå benmargen, Det ultra regulerte, blindt larm-maksimerte, høyglanspolerte, depersoniserte.. resirkulerbare og maniert-deprimerbare Szamfunn.
Endel pliktmessig selvskading, personfiendtlighet liksom bygget inn og sementert i bergmassene Norge, men er dikterne ennå litt fritatt for selvmordsøvelsene?
Det er vel egentlig påvist at frittgående diktere og sånt
utgjør en konstant trusel mot stalinismen ..
som vi alle lever for å betjene.
[uff statshemmelighet..]
Hvem som vil av frivillige tenkere får så hjerne ta opp linjer som de antydede i ny tråd, så kommer utgrenende tanker trillende til.
F.eks 'Hva er kunsten, og hva skal staten ville med den'.
"og hvem er imot?"
Det moderne samfunn har like lite plass for håpet som for barnet.
Det trenger ikke håpet mer enn det trenger barnet. Hvorfor skal vi håpe her i landet?
Har vi ikke politikerne, staten, velferdssamfunnet, bankene og forsikringsselskapene til å ordne våre liv?
Bare vi kjøper pensjonsbevis i tide, kan ingenting gå galt.
Jag gick in genom dörren - och så låste han den utifrån. Jag var inspärrad i en cell!
Politisk fånge vid 17 års ålder!
"Det är en av det svenska kommunistpartiets mera framtredande män, som här tar avstånd från sin kommunistiska livsåskådning .....
under åtta år var han knuten till Norrskenflammans redaktion, där han tidvis var ledarskribent .....
när Hallström nu bryter tystnaden har han många graverande avslöjanden att komma med från de svenska kommunisternas verksamhet och illegala arbete"
( skrev forlaget i 1952 da troen på Stalin var utgående vare.)
Från Moskva kom representanter titt och tätt. När de upptäckte brister i de norrbottniska kommunisternas ideologiska underbyggnad, dikterade de artiklar för publicering i Norrskensflamman och upprop till kampanjer, som vi måste igångsätta.
Betelheims ärende var närmast av pedagogisk art. Jag förde honom til partimöten i gruvsamhällena. Där anställde han regelrätta husförhör. Han ville förvissa sig om at de norrbottniska kommunisterna kände större lojalitet för Ryssland än för Sverige.
Han ville utplåna resterna av den gamla pacifismen. Ungefär så här gick förhören:
Villervalla och motstridande svar bland de församlade. Till sist säger en Moskvautbildad kommunist: Naturligtvis är vi inte motståndare till inbördes krig mot kapitalismen, som är krigens orsak.
Betelheim nickar instämmande och frågar så: Och om kapitalismen går till krig mot Sovjetunionen, vilken är då vår uppgift?
Att vända vapnen mot vårt eget befäl och verka för den egna arméens nederlag.
Och Ni äldre som kanske inte blir uttagna till vapentjänst, vilken är Er uppgift?
Att sabotera tillförseln till krigsmakten.
Betelheim nickar belåtet. Så reser sig en ung gruvarbetare och säger: Jag har stulit tio kilo dynamit, och jag vet, under vilken bro jag skal lägga det.
Betelheim ler ännu belåtnare men svalkar ynglingens iver: Ännu är dylika metoder inte aktuella.
Efteråt sade han emellertid rent privat åt mig: - Det är ett präktigt material Ni har i Norrbotten. Dessa ivriga pojkar är rena proletära guldet.
Under detta besök dikterade Betelheim parollen:
"I kriget mot Sovjet är vi alla Sovjets soldater".
Velvalgt emne (helt ærlig..)
Søk tyder på at det er et år siden noen sa noe særlig om
ondskap og det onde her, så de må vel tåle litt repetisjon.
Kan det tenkes det er endel skribenter som har prøvd å berøre 'det onde' og dets grunntrekk og 'regler'? Skjønnånder, krim-forfattere (av 'why-done-it' skolen), diktere og dårer, historikere, teologer, filosofer...
og vi finner undertema som 'Hvorfor krig, mer krig, og
atter krig' - og vice versa verst.
Enda kan det virke som mange har begrenset tålmodighet
for å pløye dypere i emnet. Blir det fort for farlig?
Uttømt blir vel ikke emnet så lett?
Hitler-krigen nevner seg frivillig, mange noterte seg
at nå var det onde blitt påfallende rått aktivt.
Gretchen selv stod opp i striden, i motstandsarbeidet.
Men hun hadde endel vrange søstre som bare mislikte alt
alvorspreiket - så sterkt at de kunne likegreit angi sine
gode nordmenn til naziene, så ble det vel "fred å få"?
Kan i det hele tatt stor litteratur legge bort
refleksjonen over det ondes vesen?
Vi kunne fråga Selma Lagerløf, så ofte oppnevnt
hyggelig eventyrtante..
Spørselen din lar seg alltids utrede ved å liste flere
eksempler - men hele det gåtefulle farlige emneterrenget
må utforskes i all sin majestet, fordi det er der -
farlige tigre må oppsøkes ved hiet!
Til startbrensel kunne en nevne tenkeromanen 'Ondskan' som er selvbiografisk, Jan Guillou tar opp hansken i ganske bredt format, starter med brutalitet og galskap i skolesystemet (hvor møtte dere først ondskapen?)
Han går faktisk ikke veldig dypt i det filosofiske, men tankevekkende så det holder et stykke vei (gjennom et snes senere romaner med krim og spenning).
Noen liker å ligge foran med å titte på leksene, her er et par tips i farta:
Men kan det tenkes at nye bøtter faktisk smaker vondt?
Disse sprikende trådene som ligner hverandre
for mye og mangler litt systematikk:
Skal kanskje kunne fikses endel uten å ta så
kontroversielle kirurgiske avgjørelser,
og uten å lage en helt ny embetsstand
som får spa om og redigere bidragene vilkårlig.
Det er mulig håp, og tildels metode, for slikt.
Jeg sier ikke at det er billig, men webverden har masser av indeks-sider som legger et nytt lag av systematikk, grupperer temaer og samler ressurser etter felles trekk. En av nett-arkitekturens klassiske ideer.
Å samle pekere til tråder som antas i hovedsak
å handle om Hamsun eller Brown, økonomi og krig
og fred og sånt.. kan kanskje gjøres
med delvis assistanse av automagiske metoder?
Det blir ikke nødvendig å spa om den opprinnelige
strukturen. Bortsett fra å samle dublerte
bokoppføringer, en annen dugnadsjobb.
La oss se, hva resulterer av rå søk i diskusjonsavdelingen, som alle kan gjøre i en fart:
607 treff på hamsun.
290 treff på krig.
39 treff på økonomi.
64 treff på fisk.
115 treff på sannhet.
264 treff på brown.
43 treff på 1700.
156 treff på 1800.
71 treff på 1984.
25 treff på søppel.
(hvis nå disse spørringene finner alle forekomster?)
Den krusiale jobben; å utforme egnet sett av søkeord.
Siden, lettere å kaste falske treff enn å sanke?
Hvor svær oppgave blir det?
Hva har man bibliotekarer
til, om ikke alfabetisere og systematisere?
Flatt ut manuell moderering hadde ikke blitt billig, det heller.
Roget tok trøstig fatt, med bare en liten apatosaurus
til hjelp..
Frivillige, tre ett skritt fram.
eller også uventede videre-verdigheter.
Trodde jeg hadde funnet et brukelig interessant tilbud .. !
men litt usikker etter nærmere granskning av mer finstilte tekstmasser.
Kort sammendrag av mine undersøkelser med fram- og baktanker:
Leseplaten Iriver Story (utg. uten WiFi) fra Korea er på partitilbud hos Komplett, til sånn brukelig pris pr. inneværende kvartal, kan det virke. Mates via USB fra datamaskin.
Bærende idé ifølge meg: Her gjelder det mer å få kjøpe et apparat og 'ferdig med det', uten å bli bundet til et bokklubb-preget personlig abonnement med tydelig monopolsmak (mentolsmak) for å få levert åndelig brensel til innretningen.
Forbrukerrådet, og andre snille tanteorganismer, har nemlig vært kritiske mot de kommersielle bindingene som de markedsledende leseplate-monopolene serverer sine kunder som innbakte fordels- eller bakdelsabonnement, høyst personlig sentralregistrert - endog med 'gratis' 3G-mobil kjøpe-hotline til monoleverandøren.
Man har lest endel omtaler av Iriver, som kommer ut med velvillige godkjent-kjennelser - og lest brukerhånbok på dyret. Da spørs det om den er så helt bindingsfri, en skal nemlig helst melde seg personlig inn i handelsmonopolet Adobe og la dem få en email-adresse til å sende oss mer lekker underholdning.
For mitt bruk blir det ikke kjøpt inn mange E-legante pinnsvin, klatreglade hundreåringer eller stalinistiske klovdyr:
Ser primært etter leseinstrument for pdf-dokumenter såsom håndbøker og skannede personlige notater. Om nå innretningens dok-navigasjon og zoom holder mål (firmware-oppflashing må nok påregnes). Ellers litt Guten- og Runeberg stuff til aftens?
Har lest Irivers håndbok, tentativt oversatt fra koreansk -
men er ennu sterkt usikker på om Story vil kunne lese PDF og
EPUB rett ut av esken?
Uten å måtte gjennom en omfattende, tålmodighetsprøvende personlig innmelding hos Adobe, som har patent på PDF og mul. lisensierer den biten av Irivers programvare.
Adobe har dertil pakkebuntet Sherlock Holmes MobyDick og havet heelt gratis under sitt rettighetsforvaltende system, samt andre frie klassikere, og sørget for at du ikke får disponere disse i mer enn 5 eksemplarer.
Selv for bare å få hjelpeprogrammet som lar oss oppgradere lesebrettet, må min høyst personlige PC innvies og få installert en obskur godkjenningsmodul som kan være hvor intrusiv og trojansk som hest. Hvis PC'en kjører det utbredte wargames- systemet 'Windows' altså: Mitt langt sikrere Linux-system er Ikke godkjent som verdig handelspartner. Hvilket hånlig bekjentgjøres som "oppfyller ikke kravspesifikasjonene". (Hæ?) O kom nå med lovtvang, jordens pingvinskare .. >
Om en av dere som ikke er så prippen for personlig registrering, våget en tolvhundrelapp på konseptet, vil denne sikkert bli fulgt av mengdens beundrende blikk.. inkl.mva. ( eller tigge anmeldereksemplar for landets ledende bokblogg? )
Å være litt hendig med datagreier er nok en fordel.
og er nå 'e-blekk' holdbar erstatning for bra trykkehåndverk?
PS, 'Story' erstattes nå av 'Cover Story' med mer skjerm og mindre taster. PPS: for 'eselbrett' les lesebrett.
Vi liker deig! Akkurat som du.
Man er rystet.
Er ikke dette bremsetiltak helt motsatt av politikken hos LibraryThing og boktipset.se - samt vår kulturverdens hele trend henimot åpenhet, glasnost?
En er redd det kan bli en viss stenging av de åpne vinduer, berøve publikum for noe av friskluft-opplevelsen og høyne terskelen for å la seg engasjere.
"tommel opp for å la oss vanlige dødelige ta del i slike statsanliggender." ymtet en medvirkende om et litt annet emne (yeah, ironien var bra gjenbrukbar..)
Javisst, hva med å la den enkelte få velge om han/ hund vil la sin profil og boksamling være offentlig lesbar?
Der har jo Folkestyret ® sin spede sjanse, (om det er hva folket reelt vil ha i sin suverenitet..)
Selve samlingen kan jo være en ytring i seg selv, et lite prosa-kunstverk?
En er også undrende til at herværende røster virker så takknemlige straks det bare gjelder "å beskytte noen mot det diffust kanskjefarlige", en likely instinktiv og innøvd? reaksjon i "hele vår tid som er så farlig, blir det opplyst."?
Såpass ullent og igrunnen emosjonelt som meldte innstrammende tiltak er forsøkt grunngitt hittil, ergo.
Hvormed bl.a. 'portrettsafari' ble bare en ertegreie på linje med de tusen "skaff-meg-en-elsker-i-en-fart" fora.
Et såpass stort forum må ta det sakte og demokratisk i svingene. Den enkelte har forøvrig immer hatt en forbilledlig anledning her til å velge sin burka-faktor -
hvor åpen navnsatt / billedlig identitet vs. skjerming hun ønsker å skilte utad.
Kan Tiltaket være bare et grep for å skru ned servertrafikken, blir det for dyrt å drive butikken med helt åpne salgsvinduer?
Alltids, 'stjerner gitt/ stjerner mottatt' vil vel neppe savnes så ille av søkemotorene.. men vel er også det kultur, og her kommer nok en forsker som vil underkaste fenomenet Analyse.. ;)
(Er ikke Politikk morsomt da, dere?)
Piet Hein som var ingeniør, toucher han nesten bortpå en mening om "intellektuell eiendomsrett"?
"Den som pantsetter ånd og sjel" ?
"At der er troll i mennesker, vet enhver som har litt øye for den slags."
For trolsk belysning av emnet, får vi vel ikke glemme bort Jonas Lie -
Mener Lie at troll er et bilde på noe vi kan ha inne i oss, noen og hver.. eller mener han enda skumlere? Les og bli mørkredd, eller 'trollkyndig'. Helt barnebok er det i alle fall ikke..
Han stod uttråkad av deras anekdoter, talesätt, deras för honom underligt främmande naivitet och deras tvång att vara glada, som alltid lät som ett kommando: "Nu ska vi vara glada."
Vilka avgrunder av undanhånad och bortvitsad sorg måste det inte ligga hos detta svenska efter ryckiga glädjekommandon dansande gladpolskefolk. Och endå slog man över i dur. Det var därför sångrösterna läto så skorrande.
Det minner meg om a propos.. pulverulent pedagogikk?
En fyrig, værbitt skrivedame Aslaug Groven Michaelsen var tidlig utpå med litt elegant ironisk skepsis mot det råmoderne skoleverk, ikke minst bremsingen av våkne initiativrike elever. Hun kunne for mange ord i skolestartende alder, og var dermed straks blant de Mistenkte..
mer i et eller flere kortessays i heftet Korsvei ( Dreyer forl., 1964)