Bokelskere.no

Overraskende god bok fra debutant Grue. Han har ledig og god språkføring, med glimt av friske metaforer og humørvekkende formuleringer. Det mest forførende med novellene er likevel ikke språket, men kombinasjonen av oppfinnsomme historier og et underliggende alvor. På overflaten kan fortellingene virke bare morsomme og søkte (Oslo gater forandret til kanaler og sluser, Star Wars som den ny kristendommen, mennesker med 70% av kroppen som proteser), men under ligger teksten det insisterende undring om hvilken verden vi egentlig er vei inn i.

Omslaget er veldig fiffig. Klassisk tapet, akkurat slik gamle, ensomme damer typisk har i leilighetene sine. Smart.

Boka gir et sårt innblikk i et lite påaktet tema og han skriver godt. Han roter seg ikke bort i fiks-faksirier, tvert om, hans livsbetraktninger og leveregler kler både innholdet og forfatteren

Det som er skuffende er at Schau gir seg ganske raskt. Boka er ikke mye lengre enn en feature-artikkel i (A-)Magasinet. Det føles brått tomt det hele. Var det liksom ikke mer? Ingenting?

Men det var kanskje meningen.

Perfekt bok for Oslobeboere som skal starte med stisykling eller har lyst til å oppleve Oslo fra sykkelsetet. Boka inneholder mange av de klassiske stisykkelturene og har gode beskrivelser slik at du kan begynne med de letteste og øke vanskelighetsgraden etter hvert som du sykler deg gjennom rutene. I tillegg inneholder den mye variert sykling på grus og tips til skjulte perler i sentrum av Oslo.

Handlingen i boka er jo ikke stort å snakke om. Det som gjør dette til en lesefest er språkføringen hvor knapt ett ord er overflødig, samtidig som det er oppfinnsomt og morsomt. I tillegg er det en nerve i boka som går på hovedpersonens troverdighet i fortellingen. Det hun beretter er kanskje ikke helt sant?