Når jeg ser dem jeg er glad i, får jeg sommerfugler i hjertet. Når jeg tenker på dem jeg er glad i, får jeg sommerfugler i hjertet.
Når jeg ser at de er glade og sprudler av livslyst, føles det som om alle sommerfuglene flyr rundt inne i meg og kiler meg i glede.
Det betyr at jeg må gi meg selv kjærlighet, for å kunne ha kjærlighet å gi videre til den jeg elsker. En kjærlighet født i glede.
Husk det enorme potensialet du har i deg. Det er synd å dø med det ubrukt.
Den største kjærligheten av dem alle, er kjærligheten til deg selv. Når du virkelig elsker de lv, har du ikke behov for å holde fast noen andre!
Dersom du holder i en sommerfugl, så smitter pigmentet av og den dør. På samme måte vil forholdet ditt til en person dø, dersom du tviholder på ham eller henne - i frykt for å miste. Den beste måten å elske på. er med åpne armer.
Dersom vi frykter å bli forlatt, og holder for hardt - da flyr sommerfuglen sin vei. Derfor må vi velge å tro på kjærligheten. De som er glade i deg, kommer tilbake til deg uansett. Og den som ikke er glad i deg , kommer til å forsvinne - uansett hvor hardt du prøver å holde fast.
If you love somebody, set them free.
[...] man kan ikke vente hele livet på den perfekte i morgen. For den perfekte i morgen kommer aldri. Den er faktisk her i dag, hvis du bestemmer deg for det.
Det finnes ikke en ubetydelig dag i ditt liv. I dag er det noen som lever, som du er glad i - som ikke kommer til å være her i fremtiden.
Hvert øyeblikk er en gave, Daphne mou. Hvert øyeblikk, hvert åndedrag, selv hver tåre er en gave.
Uten våre tårer, hvordan kan vi virkelig sette pris på latteren?
Daphne mou, noen ganger er de mest ensomme menneskene de som aldri har et øyeblikk for seg selv, og de mest tilfredse er de som står alene, men kan si at de er elsket. At de i alle fall en gang i livet visste at de virkelig var elsket.
Men likevel trenger vi noen ganger gudommelig veiledning for at vi skal se det som er rett foran øynene våre, for å bestemme hvilken vei vi skal velge, for å hjelpe oss å høre hva som er visket i vinden.
Noen ganger , Daphne mou,når vi ikke vet hvilken sti vi skal følge, når vi føler oss fortapt og ikke har noe håp igjen, må vi bare stanse opp og lytte. Noen ganger er redningen der, rett foran oss, og venter på å bli hørt.
Starten på et nytt liv betydde slutten på et annet.
Enkelte ting forblir i minnet vårt for alltid og vekkes bare til live når vi trenger dem som mest[...]
For meg vekker virkelig kunst følelser. Kjærlighet,hat, glede, lidenskap, medfølelse, tristhet. Hvilken form den enn innhar, får kunsten deg til å føle noe. Den gjør deg bevisst på at du lever.
[...] Alle familier har sine hemmeligheter, er det ikke slik?
Jeg tror vi alle er i stand til å forandre oss hvis vi vil det nok, sa hun.
Ingen hadde fortalt henne at det å være mor innebar å leve med uforbeholden kjærlighet som slo pusten ut av en, og en frykt så forferdelig at den rystet en i dypet av sjelen.
Livet forsetter, tenkte hun. Gud vet hvordan, men det forsetter uansett, på en eller annen måte.