Bokelskere.no

Himmel som jeg hater følelser. Eller jeg hater samvittigheten min. De to er stadig i tottene på hverandre og jeg vet ikke hvem jeg helst vil skru av.

Sorgen har like mange ansikter som det finnes mennesker,tenkte Zhang.

Livet går videre. Han hatet de ordene. De uttrykte dødens usigelige urettferdighet og fullstendig fryktelige, uhyrlige banalitet.

Ingen kan eiga eit anna menneskje, sa Maren lavt. E trur all må få ha noko inni seg som berre er sitt. Og all må få vara den ein er. Vara seg sjølv.

Et kort øyeblikk kjente hun et stikk i brystet. Hvordan skulle hun klare å gi fra seg barnet sitt? Hun grøsset. Gi fra seg barnet som hadde vokst i henne i ni måneder? Det sved.

Kjærligheten kunne forandre skjebner og styre liv.

[...]døden er like mye en del av livet som livet selv.

Det er bare det at... det er utrolig hva folk røper på nettet, uten at de skjønner det selv.

Måten de omtalt alt på sykehuset - pasienten, pneumotoraxen, rupturen, attaket, mageobstruksjonen - det var som om medisinske tilstander var løsrevet fra menneskene som led av dem.

Dette var underlig med Amerika - tv reklamene for treningsutstyr døgnet rundt, treningssaler i alle boligkomplekser, et hel industrinnstilt på å holde folk sunne. Og likevel, de fleste av pasientene hans led av fedme, høyt kolestrol, høyt blodtrykk og diabetes: en hel rekke av plager som skyldtes eksessene i vesentlig livsstilen.

[...] personlig tror jeg at alle de mest interessante menneskene får hjertet sitt tråkket på før eller senere. Det gjør deg tøffere;det tvinger deg til å finne måter å overleve på. tilpasse deg og gå videre.

Du må ikke legge til eller trekke fra noe for å være snill.

Laura hadde ikke svarene på alle spørsmålene sine om Cat, men når hadde vel noen kjent et annet menneske helt til bunns? Hadde noen egentlig rett til fullstendig eierskap over et annet menneskes historie, hemmeligheter og drømmer?

Sommerfugler står alltid for forandring og forvandling[...]

Det er kanskje den verste formen for ensomhet, at du er omringet av mennesker, men føler at ingen ser deg alikevel[...]

Denne høsten har jeg gått med en vedvarende følelse av at jeg hele tiden egentlig skulle vært et annet sted, uten at jeg hvor. Uansett hvor jeg har vært, har jeg følt at jeg går glipp av noe viktig et annet sted, og jeg har vært rastløs og rotløs, følt at verden og livet foregår i et slags parallelt univers jeg ikke slipper inn.

Alt er ordnet, alt er i orden, men katastrofefølelsen som alltid oppstår når noe er i ferd med å forandres, klarer jeg ikke kvitte meg med.

Jeg tror det er biologisk, at menneskeøret ikke skal kunne ignorere barnegråt, det overdøver absolutt alt[...]

Hvis du vet hva kjærlighet er, vet du umiddelbart at den ikke er farlig.

Å være menneske er å være annerledes. Ingen er som alle andre!. At alle mennesker er like mye verd, betyr at du og jeg skal utvise aktelse for hva jeg liker å kalle ulikhetens likeverd!