Bokelskere.no

Det burde vel politiet sjekket med en gang etter mordet, synes du ikke det?

Lahlum har skrevet noen slike. I en av bøkene hans er det bare to mistenkte.

Men i den artikkelen jeg jeg delte lenger opp stod det at kruttslammet fester seg også på klærne. Nå vet jeg ikke hvor mye journalisten vet om dette. I mange krimromaner er dessuten alle de mistenkte samlet umiddelbart, så det er ikke et problem.

Så du tror det kan sees med det blotte øyet?

Nå leser ikke jeg veldig mye krim og kan heller ikke så mye om politiarbeid, men jeg leste i Gomorra at etter et drap reiste alltid mafiamordere til skytebanen for å kunne bortforklare kruttslam på hendene. Har du skutt med et våpen vil det være spor etter det.

Det slår meg at krimforfattere ikke har fått med seg dette. Dersom det begås et drap med skytevåpen kunne politiet tatt alle de mistenkte med til politistasjonen og sett hvem som hadde avfyrt et våpen den siste tiden. Om bare en hadde hatt kruttslam på hendene ville jo det vært svært interessant, spesielt om dette er en person som aldri ellers bruker våpen.

Jeg er selvfølgelig klar over at dette hadde ødelagt krimlitteraturen, men etter at jeg oppdaget dette har jeg blitt irritert på etterforskere som ikke velger den enkle løsningen på å oppklare drap. Krimforfattere må late som den enkle løsningen ikke finnes for å skape spenning.

Jeg hadde en lek med mine facebookvenner for noen måneder siden.
Jeg ba dem svare på følgende spørsmål.
«Kan du nevne et land?» Den første nevnte Afghanistan.
Jeg skrev «Kunst, vitenskap eller historie». Den første svare «kunst».
Litteratur, billedkunst eller musikk? Den første svarte «musikk».
Jeg søkte etter «afghanistan» og «music» i Amazon og kom til denne boken.

Boken var interessant, jeg lærte om jøder som hadde emigrert fra Sentralasia til New York og som holdt på sin musikalske tradisjon. Det er var litt langt unna mine vanlige interesser, men jeg er glad jeg leste den. Jeg fikk til og med et passord til å laste ned musikkeksempler.

Så startet jeg en ny tråd på Facebook for noen dager siden.
Nevn en delstat i USA. «Alabama»
Litteratur eller billedkunst. «Litteratur»
Prosa eller drama. «Drama»
Det førte meg til denne dramatikeren. Jeg skal lese denne boken, så skal jeg starte en ny tråd der jeg anskaffer meg en ny tilfeldighetsbok.

Hvorfor gjør jeg dette? Fordi jeg er fascinert av hvor tilfeldighetene kan føre en. Jeg ville ikke visst noe om verken bukharijøders musikk i New York eller hvem Rebecca Gilman var om det ikke var tilfeldighetene som førte meg dit. Det jeg håper på er selvsagt at jeg skal lese en virkelig setter sine spor, og det bare på grunn av en tilfeldighet.

Joda, men begynte nettopp på en bok kjøpt i 2001. Studia i Bergen solgte unna endel til 90% rabatt, jeg gikk amok og brukte over 1500 kroner. Den boken finner jeg nå ut var relevant for en oppgave jeg skrev i 2003.

Jeg har i mange år hatt et problem med for mange bøker hjemme, og har i den siste tiden bestemt meg for å gjøre noe med det.

Jeg handlet bøker på Amazon, på Mammut over en lav sko, men da det kom til å lese dem, valgte jeg ofte å prioritere biblioteksbøker i stedet for de jeg eide. Biblioteket gir deg en tidsfrist, det gjør ikke Amazon. Resultatet er at det ligger over hundre bøker hjemme som jeg ikke har lest. Samtidig er det mange bøker jeg vet jeg bør lese, men det er av og til vanskelig å komme i gang. Det var en grunn til at jeg kjøpte bøkene, det var selvsagt for å lese dem.

Jeg har derfor innført endel regler som jeg inntil videre følger:
1. Jeg må lese ut ti bøker før jeg kjøper en ny. Det er som regel ingen grunn til å kjøpe det nyeste når det er bøker hjemme jeg like gjerne kan kose meg med.
2. Nyinnkjøpte bøker (ikke oppslagsverk) må leses innen to måneder. Det blir slutt på å kjøpe bøker for å sette dem til pynt i bokhyllen.
3. Jeg trenger en GOD grunn for å låne en bok på biblioteket når jeg har bøker hjemme.

Jeg vil fortsette med dette inntil antall uleste bøker er redusert til et minimum.

Jeg kan ikke si at jeg er veldig imponert av epostvarslene for Bokelskere. Det bør være mulig å melde seg av i selve posten, men er en nødt til å ordne det i innstillingene selv, så vær i hvert fall grei å legg ved rett link (les siste del av bloggposten)

http://sankthuman.blogspot.no/2013/03/trykk-her-for-melde-deg-av.html

Dette var en så klisjefylt bok at det til tider var slitsomt å høre den på lydbok. Det er ingen dybde i karakterene, mennesker er enten onde eller gode og forfatteren forsøker å manipulere følelsene våre ved å trekke inn barn og heltinnen er generelt sett bare irriterende. Språklig er det på nivå med husmorporno. Styr unna.

Du utelot min favoritt, Narsiss og Gullmunn.

De besatte

Hvor mange sønner hadde Fjodor Karamasov?

Idioten

Du fikk meg til å huske MacLean. 16-18 var strengt tatt MacLeanperiode for meg. Skal redigere.

Inspirert av historiefaget, som deler inn epoker etter historiske hendelser har jeg foresøkt å dele livet inn etter bøker jeg har lest.

Pre-Moby Dick- perioden: 0-14 år. I morgentåkedalen var den mest fantastiske boken jeg hadde lest, blant annet for alle fantasiene den satte i gang. Nydelig bok

Melvilleperioden: 14-16. Moby Dick var den første store romanen jeg leste, og jeg ble fascinert av fortellingen.

Agatha Christie-perioden: 16-18: Leste det meste jeg kom over av henne.

18-20: Alistair Maclean, var oppslukt av bøkene hans.

Remarqueperioden: 20-22 Leste Intet Nytt fra Vestfronten og ble grepet av beskrivelsene.

Dostojevskijperioden 22-26: Da jeg leste Forbrytelse og Straff ble jeg slått av Raskolnikovs teori, og jeg ble litt skamfull av teorien om overmennesket. Alle tanker om at vi kan gjøre en ond handling for å kunne utføre mange gode ble effektivt terminert. (Nei, jeg hadde bare filosofert om dette, aldri utført dem)

Dawkinsperioden 26-31: Jeg leste The Selfish Gene og fikk hele mitt sosialkonstruktiviske verdensbilde knust. Etter denne boken begynte jeg å lese veldig mye om vitenskap.

Pessoaperioden 31- : Uroens bok gjorde et enormt inntrykk, og jeg forstod hvordan prosa, poesi og filosofi kan kombineres i ett fantastisk verk.

Så der er jeg i dag. Seks bøker som formet mye av den personen jeg er. Kan du også dele livet ditt etter bøker?

Flott liste. Har du lest Revisoren også?

Det burde være en eller annen måte å skille mellom gode og dårlige lister. Nå ligger bare de nyeste fremme, og de beste blir trengt tilbake for lister over vilkårlige bøker kjøpt på Fretex eller lignende.

Hvorfor trenger jeg å vite om dette? Kan man kun velge å se lister med høy score?

Alltid hyggelig det. Blir også glad over å se en annen bokelsker som har lest Dr. Zhivago. Vet ikke om du så listene mine, men har lagt ut litt russisk litteratur på dem.

Takk for svar.

Holder på med Robert Services Trotskij-bok nå og den er så langt spennende.