Hvis det er greit å blande krim inn i det historiske er Kurt Aust (Norge/Danmark rundt 1700), C. J. Sansom (England ca 1540) og Ellis Peters (England 1100-tallet) gode navn. I alle tilfellene er det snakk om serier med minst 5 bøker.
Hedvig som svar til Rosa99 :
11:49, 28. juli 2012 Diskusjon: Rosa99 om Kilden av Gabriel Scott av Gabriel Scott
Fiskeren Markus, for en fantastisk historie.
Her ble jeg bergtatt fra første avsnitt og leste oppslukt hele boken.
Språket er fantastisk. Kanskje det beste jeg noen gang har lest.
Så poetisk og vakkert forteller Scott om Markus at jeg følte at jeg leste et langt dikt.
Her er et avsnitt gjengitt slik at man får et inntrykk av språket i boken.
Markus sitter så stille og undrer, han sitter som foran det eviges port.
Dypet oplater sig langsomt over han, stjernene spretter frem en efter en.
Hvad formål kan stjernene ha?
Er det på den riktige tiden, svever månen op ifra sjøen og ånder en sølvrøk vidt ut i rummet, så undrer Markus på den med.
Hvad tjener vel månen til?
Den tar sig ypperlig ut, ja vel, men hva er den egentlig satt til å gjøre utenom det at den pynter op?
Han undrer på liv og han undrer på død, men mest undrer han på mennesket selv.
Hvorfor er mennesket egentlig til og hva skal det her nede på jorden?
Det kommer inn av en dør og går ut av en annen – hvorfra, hvor hen?
Jeg har fulgt Markus som livnærer seg med å fiske i all slags fiskevær gjennom hele året. Vi har vært på torskefiske, makrellfiske, satt teiner for ål og hummer. Det har vært veldig fornøyelig og spennende. Ingen har mer kunnskap om været, fisket og sjøen enn Markus. Ingen er så arbeidsom, glad og fornøyd som Markus.
Han mener selv at han er den gladeste mann på jorden.
Ja visst er han ensom, men han elsker ensomheten sin. Han ser ikke på seg selv som ensom, men syntes selv han lever det flotteste liv. Hvordan kan man være ensom sier han, når man har så mye liv rundt seg hele tiden. Når man er omgitt av fugler, blomster, vinden og havet.
Dette har vært en makeløs bok. Jeg har blitt så glad i fiskeren Markus og beundrer og har lært så mye om hans livsfilosofi.
Her var så mange kloke tanker og betraktninger om livet og om menneskene. Jeg vil ta med meg videre Markus sin takknemelighet for livet og huske at lykken er bygd på det.
Klart den beste boken jeg har lest i år.
Terningkast 6 :)
Steinar Sæther som svar til AnneHelene :
11:43, 28. juli 2012* Diskusjon: Ingvild Grøsfjeld om Månefjellet roman av Majken van Bruggen av Majken van Bruggen
Hadde hørt om boka for lenge sida uten å ha bladd i den. Plutselig dukka den opp som ei billigbok (lusne 25,-kr.) i Rosendal. Historien derimot er ikke billig, den var vond. "Som foreldre så barn", var det første jeg tenkte etterpå. I sin overlevelsestragedie gjør Van Bruggen en særdeles god debut. Språket er presist og skarpskårent. Ikke den tyngste boka men kanskje er det derfor en får seg ørefik etter ørefik..?
Oddmund Holum som svar til AnjaE :
00:05, 28. juli 2012 Diskusjon: Rosa99 om Middagen av Herman Koch av Herman Koch
Jeg leser også gjerne Rose-Maries bokanmeldelser. Inntil jeg selv har lest boka nøyer jeg meg dog med konklusjonen. I en slik anmeldelse som ovenstående syns jeg for mye av innholdet i boka refereres. Men mange er tydeligvis av motsatt oppfatning.
Oddmund Holum som svar til AlexanderSupertramp :
23:54, 27. juli 2012 Diskusjon: AlexanderSupertramp om Middagen av Herman Koch av Herman Koch
Dette later til å være en bok som ikke er umiddelbart lett å plassere. En ting er sjangermessig. En annen ting er kvalitetsmessig – den her usedvanlig mange rosende omtaler av aktive bokelskere, og det er til dels derfor jeg selv har valgt å lese den. Men den har på den annen side ikke noe spesielt høy snittbedømmelse.
De første hundre sidene i boka blir jeg mer og mer i tvil. Disse sidene bærer primært preg av en usedvanlig utilpass restaurantgjest, som man får lite medfølelse med. Han har selv skylda for at han er der han er.
Etter dette inntreffer imidlertid alvoret. Vi får et innblikk i et svært alvorlig bakteppe. Og med ett framstår handlingene i et helt annet lys, og boka selv får en annen tyngde.
Og dette er en bok man ikke bør gjøre seg opp en mening om før man har lest den ferdig. Jeg skiftet mening flere ganger underveis. Selv nå etterpå er jeg ambivalent. Jeg sliter generelt med å like bøker der hovedpersonene/jeg-personen er usympatisk, slik tilfellet er her. På den annen side er det antakelig nettopp det som gir boka sitt særpreg.
Tja..
Lillevi som svar til Frøken Trass W :
23:29, 27. juli 2012 Diskusjon: Bok for tiåringer med fin skildring av måltid?
Babettes gjestebud av Karen Blixen må være den ultimate skildringen av et måltid! Men neppe noe for 10-åringer....
Også jeg er usikker på hva du er ute etter. Kan du konkretisere litt mer?
Hvilke er dine 3 favoritter hittil - blant årets bøker?
Jeg ble brått usikker på hva denne tråden egentlig gjelder. Jeg har tolket spørsmålet ditt som de tre beste blant årets utgivelser (slik jeg oppfatter at også Ava og flere har gjort) eller de tre beste jeg har lest hittil i år?
Hvis det gjelder de tre beste - uavhengig av utgivelsesår, blir det:
- Det året Richardo Reis døde av José Saramago
- En flåte av stein av José Saramago
- Farlig midtsommer av Tove Jansson
Altså en portugiser og en finne topper min liste.
Bjørg L. som svar til Hedvig :
22:41, 27. juli 2012 Diskusjon: Hedvig om Det dyrebare roman av Linn Ullmann av Linn Ullmann
"Et velsignet barn" kan jeg absolutt anbefale - svært lesverdig!
Quijote siterer Dombey and Son (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 253)
21:20, 27. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Oh thank GOD, all who see it, for that older fashion yet, of Immortality! And look upon us, angels of young children, with regards not quite estranged, when the swift river bears us to the ocean!
‘Dear me, dear me! To think,’ said Miss Tox, bursting out afresh that night, as if her heart were broken, ‘that Dombey and Son should be a Daughter after all!’
Quijote siterer Dombey and Son (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 207)
21:18, 27. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
‘Dombey, Dombey,’ said Miss Blimber, ‘I begin to be afraid you are a sad boy. When you don’t know the meaning of an expression, why don’t you seek for information?’
‘Mrs Pipchin told me I wasn’t to ask questions,’ returned Paul.
‘I must beg you not to mention Mrs Pipchin to me, on any account, Dombey,’ returned Miss Blimber. ‘I couldn’t think of allowing it. The course of study here, is very far removed from anything of that sort. A repetition of such allusions would make it necessary for me to request to hear, without a mistake, before breakfast-time to-morrow morning, from Verbum personale down to simillimia cygno.’
eg kan kjenna
handflata di
kor ho trykkjer
mot mi
kor du er langt
langt borte
og nær
Kirsten Lund som svar til Bente :
21:18, 27. juli 2012 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser:
Har nettopp bestilt ett eks til 25kr.
du rørte ved
noko i meg
nådde dei
dirrande strengar
av ufødd liv
naken
lengtande opna eg
mine dører for
ein vikande draum
ropande og såra
enno ikkje mogen
Quijote siterer Dombey and Son (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 205)
21:14, 27. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
When the Midsummer vacation approached, no indecent manifestations of joy were exhibited by the leaden-eyed young gentlemen assembled at Doctor Blimber’s. Any such violent expression as ‘breaking up,’ would have been quite inapplicable to that polite establishment. The young gentlemen oozed away, semi-annually, to their own homes; but they never broke up. They would have scorned the action.
ta i mot meg
mot natt
når eg sprengjest
og strekkjer mitt
namlause rop
mot di einsemd
min kjære
Quijote siterer Dombey and Son (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 190)
21:13, 27. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Unless young Toots had some idea on the subject, to the expression of which he was wholly unequal. Ideas, like ghosts (according to the common notion of ghosts), must be spoken to a little before they will explain themselves; and Toots had long left off asking any questions of his own mind.
Age for stengslene
mellom oss
for stilla og
ord
open for straumane
ingen veit namn på
At vi høyrar
saman
Quijote siterer Dombey and Son (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 185)
21:10, 27. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
It was a wonder that the great clock in the hall, instead of being constant to its first inquiry, never said, ‘Gentlemen, we will now resume our studies,’ for that phrase was often enough repeated in its neighbourhood. The studies went round like a mighty wheel, and the young gentlemen were always stretched upon it.
Også dråpen
kjenner seg einsam
før han møter
havet
og blir eitt
Quijote siterer Dombey and Son (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 181)
21:09, 27. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
‘Now, Dombey,’ said Miss Blimber. ‘How have you got on with those books?’
They comprised a little English, and a deal of Latin — names of things, declensions of articles and substantives, exercises thereon, and preliminary rules — a trifle of orthography, a glance at ancient history, a wink or two at modern ditto, a few tables, two or three weights and measures, and a little general information. When poor Paul had spelt out number two, he found he had no idea of number one; fragments whereof afterwards obtruded themselves into number three, which slided into number four, which grafted itself on to number two. So that whether twenty Romuluses made a Remus, or hic haec hoc was troy weight, or a verb always agreed with an ancient Briton, or three times four was Taurus a bull, were open questions with him.
Sist sett
