Bokelskere.no

Eit litet Stykke er stundom betre en eit stort.

I dag er jeg fem. Jeg var fire i går kveld da jeg gikk og la meg i Klesskap, men når jeg våkner i Seng i mørket, er jeg forvandlet til fem, abrakadabra. Før det var jeg tre og to og ett, og null. "Var jeg minustall?"

Rom av Emma Donoghue

Hvis det er greit å blande krim inn i det historiske er Kurt Aust (Norge/Danmark rundt 1700), C. J. Sansom (England ca 1540) og Ellis Peters (England 1100-tallet) gode navn. I alle tilfellene er det snakk om serier med minst 5 bøker.

Fiskeren Markus, for en fantastisk historie.
Her ble jeg bergtatt fra første avsnitt og leste oppslukt hele boken.
Språket er fantastisk. Kanskje det beste jeg noen gang har lest.
Så poetisk og vakkert forteller Scott om Markus at jeg følte at jeg leste et langt dikt.
Her er et avsnitt gjengitt slik at man får et inntrykk av språket i boken.

Markus sitter så stille og undrer, han sitter som foran det eviges port.
Dypet oplater sig langsomt over han, stjernene spretter frem en efter en.
Hvad formål kan stjernene ha?
Er det på den riktige tiden, svever månen op ifra sjøen og ånder en sølvrøk vidt ut i rummet, så undrer Markus på den med.
Hvad tjener vel månen til?
Den tar sig ypperlig ut, ja vel, men hva er den egentlig satt til å gjøre utenom det at den pynter op?
Han undrer på liv og han undrer på død, men mest undrer han på mennesket selv.
Hvorfor er mennesket egentlig til og hva skal det her nede på jorden?
Det kommer inn av en dør og går ut av en annen – hvorfra, hvor hen?

Jeg har fulgt Markus som livnærer seg med å fiske i all slags fiskevær gjennom hele året. Vi har vært på torskefiske, makrellfiske, satt teiner for ål og hummer. Det har vært veldig fornøyelig og spennende. Ingen har mer kunnskap om været, fisket og sjøen enn Markus. Ingen er så arbeidsom, glad og fornøyd som Markus.
Han mener selv at han er den gladeste mann på jorden.

Ja visst er han ensom, men han elsker ensomheten sin. Han ser ikke på seg selv som ensom, men syntes selv han lever det flotteste liv. Hvordan kan man være ensom sier han, når man har så mye liv rundt seg hele tiden. Når man er omgitt av fugler, blomster, vinden og havet.

Dette har vært en makeløs bok. Jeg har blitt så glad i fiskeren Markus og beundrer og har lært så mye om hans livsfilosofi.
Her var så mange kloke tanker og betraktninger om livet og om menneskene. Jeg vil ta med meg videre Markus sin takknemelighet for livet og huske at lykken er bygd på det.

Klart den beste boken jeg har lest i år.
Terningkast 6 :)

Hadde hørt om boka for lenge sida uten å ha bladd i den. Plutselig dukka den opp som ei billigbok (lusne 25,-kr.) i Rosendal. Historien derimot er ikke billig, den var vond. "Som foreldre så barn", var det første jeg tenkte etterpå. I sin overlevelsestragedie gjør Van Bruggen en særdeles god debut. Språket er presist og skarpskårent. Ikke den tyngste boka men kanskje er det derfor en får seg ørefik etter ørefik..?

Jeg leser også gjerne Rose-Maries bokanmeldelser. Inntil jeg selv har lest boka nøyer jeg meg dog med konklusjonen. I en slik anmeldelse som ovenstående syns jeg for mye av innholdet i boka refereres. Men mange er tydeligvis av motsatt oppfatning.

Dette later til å være en bok som ikke er umiddelbart lett å plassere. En ting er sjangermessig. En annen ting er kvalitetsmessig – den her usedvanlig mange rosende omtaler av aktive bokelskere, og det er til dels derfor jeg selv har valgt å lese den. Men den har på den annen side ikke noe spesielt høy snittbedømmelse.

De første hundre sidene i boka blir jeg mer og mer i tvil. Disse sidene bærer primært preg av en usedvanlig utilpass restaurantgjest, som man får lite medfølelse med. Han har selv skylda for at han er der han er.

Etter dette inntreffer imidlertid alvoret. Vi får et innblikk i et svært alvorlig bakteppe. Og med ett framstår handlingene i et helt annet lys, og boka selv får en annen tyngde.

Og dette er en bok man ikke bør gjøre seg opp en mening om før man har lest den ferdig. Jeg skiftet mening flere ganger underveis. Selv nå etterpå er jeg ambivalent. Jeg sliter generelt med å like bøker der hovedpersonene/jeg-personen er usympatisk, slik tilfellet er her. På den annen side er det antakelig nettopp det som gir boka sitt særpreg.

Tja..

Babettes gjestebud av Karen Blixen må være den ultimate skildringen av et måltid! Men neppe noe for 10-åringer....
Også jeg er usikker på hva du er ute etter. Kan du konkretisere litt mer?

Hvilke er dine 3 favoritter hittil - blant årets bøker?

Jeg ble brått usikker på hva denne tråden egentlig gjelder. Jeg har tolket spørsmålet ditt som de tre beste blant årets utgivelser (slik jeg oppfatter at også Ava og flere har gjort) eller de tre beste jeg har lest hittil i år?

Hvis det gjelder de tre beste - uavhengig av utgivelsesår, blir det:
- Det året Richardo Reis døde av José Saramago
- En flåte av stein av José Saramago
- Farlig midtsommer av Tove Jansson

Altså en portugiser og en finne topper min liste.

"Et velsignet barn" kan jeg absolutt anbefale - svært lesverdig!

Har nettopp bestilt ett eks til 25kr.