Bokelskere.no

Interessant å se de ulike synspunktene på denne boka. Personlig syns jeg den er hakket bedre enn enkelte av de foregående, og faktisk nærmer seg Irving i god gammel form. Jeg leste den på engelsk - kanskje oversettelsen ikke treffe målet? Noen som har lest den både på engelsk og norsk?

Den bærer preg av å være skrevet i en helt annen tidsalder ja, prøv å se forbi det.

Tror det er mye å kjenne seg igjen i for kvinner i flere aldre i disse to romanene. Sjøl er jeg født først på sekstitallet, og er altså nå på alder med damene i "Bare et lite sammenbrudd" Det slår meg noen ganger når jeg leser feminist- /kvinnelitteratur fra 70-tallet i dag, er at det fortsatt er mye ugjort på den fronten. Kanskje mer når det gjelder kvinnefrigjøring enn akkurat likestilling.... Det er mange kvinner som fortsatt sliter med gamle mønstre,fordommer og forventninger til kvinner og våre roller både i hjemmet og i samfunnet forøvrig.

Jeg møtte mye av meg selv i "Landskap i to etasjer" av Dea Trier-Mørch. I hvertfall der jeg var i livet mitt da jeg leste den for 6 år siden... Har ikke lest den siden.

Det hender jeg graver fram en Bøgenes-bok og mimrer litt ja, eller noen av de andre gamle "ungpikebøkene" jeg arvet etter mamma og tante! Har både "Min datter Lisbeth" og "Bare Lisbeth". Ina-serien var også en favoritt fra sein barndom/tidlig ungdomstid

Jeg lurer på om ikke du er inne på noe der. Trakk umiddelbart en parallell til frivillighet innen organisasjonsarbeid da jeg leste innlegget ditt. Synes å merke stor endring innenfor det feltet bare på 10-12 år, fra fellesskapstanker til dagens "hva får JEG igjen for det?"

Det skal jeg nok gjøre. Ser at dette blir litt av et prosjekt.... Gøy :-)

Dårlig språk kan få meg til å miste tråden i innholdet fullsetendig. En dårlig oversettelse kan være direkte ødeleggende! Det hender jeg leser norske bøker i engelsk oversettelse for moro skyld, og anbefaler på det varmeste følgende: Kristin Lavransdatter oversatt til engelsk av Tiina Nunnally. Jeg "hørte" Undsets stemme gjennom hele verket.

Dette er faktisk en av de få lydbøkene jeg har greid å høre uten å ramle ut av handlingen. Godt driv i fortellingen, og interessant tema.

Takk for innspillet - jeg har rett og slett ikke orket å lese alle innleggene, så jeg er nok ikke godt nok orientert. Men jeg syns det har dukket opp en del usakligheter....

Spiller det egentlig noen rolle hva slags bøker man leser? jeg syns det viktigste er AT det leses, og at bøker gir gode opplevelser! Og enige vil vi ALDRI bli!

Men hva syns du om boka? Jeg har lest den mange ganger og liker den veldig godt. Tror det skyldes gjenkjenneligheten, hvordan jeg ser mitt eget liv parallellt med Hildes, sjøl om vi også er vidt forskjellige og lever ulike liv.

Ser at vi er helt på siden av det denne diskusjonen startet med, nemlig Amalie Skram beklager det, men sånn er det jo når man begynner å diskutere - det ene griper fatt i det andre.

"It takes a foe to remain sane" Dessverre vet jeg ikke hvem som har sagt dette. Jeg fant det på en post-it lapp da jeg "arvet" kontoret til en kollega.

Veldig gode, innsiktsfulle bøker begge to. Ga meg noe helt annet å lese "Bare et lite sammenbrudd" nå som jeg sjøl straks runder 50. Tror jeg var ca. 30 første gangen jeg leste den.

Hvorfor jeg velger Sandel og Haslund som min sommerlesing er fordi jeg har lest lite av dem i forhold til Undset og Skram.

Foredraget var basert på byrelaterte romaner av Amalie Skram, Cora Sandel, Sigrid Undset og Ebba Haslund. Janke Klok mener å ha definert en ny litterær sjanger som hun kaller "Det kvinnelige litterære Feminapolis" som hun beskriver mer dyptgående i doktorgradsavhandlingen sin. Kort sagt dreier det seg om disse forfatternes (og noen andre) forhold til byer, hvordan det formet dem både som mennesker og forfattere - og hvordan dette kommer til uttrykk i forfatterskapet. Hun påpeker også at dette er en sjanger som hittil ikke har fått den oppmerksomhet den fortjener, og at den bør ha en mye større plass i litteraturhistorien. Nå prøver jeg å få tak i avhandlingen hennes, for jeg syns det kunne vært interessant å gå mer i dybden i dette stoffet.

Ups- ble visst avhandling dette også...

Ja, med denne romanen er John Irving tilbake i god gammel form syns jeg. Og det fortsetter i "Last Night in Twisted River". Jeg fryder meg over hans lett bisarre stil og gjenkjenneligheten i elementene som bryting, bjørner, det erotiske spillet (som du påpeker)som dukker opp i flere av bøkene hans.Stadig noe nytt, men krydret med disse "gjengangerne".

Sleng på Ebba Haslund, se etter romaner disse fire damene skrev som er relatert til bymiljøer og kvinners kår, og du har en spennende sjanger kalt "Det kvinnelige norske Feminapolis" ifølge Janke Klok (nederlandsk litteraturforsker).

Skal ta for meg Cora Sandel og Ebba Haslund - inspirert av en forelesning jeg hørte under Litteraturfestivalen i mai.