Bokelskere.no

En bok om ei som ikke føler seg som andre og som ikke følger strømmen. Veldig lettlest og morsom bok med en litt alvorlig undertone også. Anbefales!

Jeg har knapt ord for denne boka. Utrolig sterk historie om Bruno, sønn av en nazist, blir venn med jødiske Shmuel gjennom gjerdet til en fangeleir. Dette er en bok jeg kommer til å huske. Skrevet som barnebok og derfor fra et barneperspektiv, gjør denne boka ekstra sterk.

Dette er en bok med historier om sykdom, død, drap og uforklarlige mysterier, samt folks psyke og hvordan den kan påvirke oss. Historiene er fantastisk godt skrevet, om noe litt skremmende og ekle detaljer til tider. Historiene er skrevet i jeg-person og med er perspektiv der jeg-personen ser ut til å ha vært tilstede, men ikke har vært noen hovedperson i hendelsene. Mer en som observerer. Ironisk nok, mest sannsynlig med hensikt vil jeg tro, så spiller skrivemåten meg et lite puss fordi det virker så realistisk og som om det virkelig har skjedd.

Godt skrevet bok om ei ung jente med tvangslidelser. Boka er full av humor, men med et alvor bak det. Jeg liker hvordan forfatteren har fått fram jenta og hvordan hun tenker på, hvor hun har et svar på alt, uansett om det er destruktive svar eller ei. Hun kan bortforklare eller forsvare sine tvangsmessige handlinger som noe forståelig, og har artige og lettvinte forklaringer på det meste annet. Behandlerene oppleves som litt lite troverdig, der de er litt mer "venn" og tar henne litt mer inn i livet sitt enn normalt og hvordan de ber om unnskyldning hvis de sier noe som HUN opplever som galt. Men, jeg lar ikke dette overskygge en knallgod bok! Fantastisk debut av forfatteren!

Hjerteskjærende historier om jenter som under 2.verdenskrigen forelsket seg i tyske soldater og fikk barn med dem. Ironisk at de ble behandlet så ille av nordmenn og den norske staten som nazistene kunne behandle folk... Sterk og tankevekkende bok!

Man må ikke nødvendigvis lese den første om igjen. Han forklarer litt av historien i denne boka også. :-)

Jeg synes boka skuffet. Jeg får et inntrykk av at forfatteren ikke kjenner katter så godt. Selv er jeg oppvokst med katt og baserer mine meninger på mine erfaringer når jeg sier at det virker som denne forfatteren undervurderer katten og dens følelser litt. Syns ikke boka er veldig godt skrevet, den gir meg ikke de gode følelsene som bøkene om katten Bob gjorde. Forfatteren av denne boka virker ikke å ha samme forkjærlighet for katter som James Bowen for eksempel, eller som en typisk katteelsker. Men dette kan jo være fordi han ikke planla å ha katt i første omgang og ikke har samme erfaringen med katter og hvordan de kan spille en rolle i en persons liv. Boka ble altfor filosofisk, istedenfor sjarmerende slik den burde ha vært. Forklaringene på spørsmålene han stiller i boka er dessuten veldig enkle, det kunne vært bedre forklaringer på for eksempel hvorfor katter har hale og hva de viser med den. Den forteller mye om en katt. Det ble også litt for dumt med digresjonene i boka om biller, maurer og jeg vet ikke hva. Mulig han satser på en litt essaystil, men jeg likte ikke dette. Jeg er en katteelsker til tusen, men denne boka anbefales ikke. Og til sist så må jeg si at katter har poter, ikke labber. Det er utrolig irriterende at man ikke greier å skrive det riktig.

Veldig, veldig enig. Man må jo beholde fornuften og. Sunt å kvitte seg med litt ting innimellom, bøker bør ikke skjermes fra det. Til og med steder som lever av bøker, må gjøre det innimellom. Som biblioteker for eksempel. Der har man kanskje et boksalg av bøker som ikke har vært lånt ut på år og dag eller slitte og litt ødelagte bøker, og det som er igjen når boksalget er over blir kastet. Ikke føl dårlig samvittighet for det du føler for å kvitte deg med, det er ditt valg! :-)

Jeg bruker gjerne gamle bøker i kreative prosjekter selv, som bokbretting eller rive ut ark og bruke det i kortlaging eller scrapbooking. Mange som sier det ikke er greit å gjøre det med bøker, men sånne kommentarer blir bare for dumt å komme med. Prosjektene blir knallfine og veldig dekorative, og jeg har ingen dårlig samvittighet for å gjøre det. Det betyr ikke at man ikke har respekt for verken bok eller forfatter. Det betyr bare at boken har gjort nytta si, og det er helt greit. Livet går videre. :-)

Tror hun mener at når hun går inn på beskrivelsen av boka, så står det ikke originaltittel der, kun forlag, utgivelsesår, format, antall sider, ISBN osv. osv. Akkurat det at originaltittel ikke er et felt der, savner jeg også. Det skulle gjerne vært med også, syns jeg. :-)

Så lenge det er en bok man eier selv, og ikke låner, så er det jo greit å kommentere i dem. Det å skrive litt om møtet med boka eller forholdet man har til boka er jo en kjempefin ide! Har aldri gjort det selv, kun skrevet navn og kontaktinfo i mine. Har noen fagbøker jeg har skrevet i da, når jeg enten har funnet ord jeg må slå opp hva betyr, noe jeg må huske på å komme tilbake til eller jeg har noe å legge til. Har også noen bøker som andre har hatt før meg, og hvor de har skrevet bokas pris i. Har ikke gjort det selv. Har også en gammel bok jeg har kjøpt brukt og som betyr mye for meg, med en kjærlighetshilsen fra en mann til kona si. Den hilsenen syns jeg er koselig å ha i boka og gjør at jeg setter enda mer pris på den! :-)

De to beste har vært Northanger Abbey av Jane Austen og Det du ikke ser av Katherine Webb. Den dårligste, som forøvrig er noe av det dårligste jeg noen gang har lest, er Den andre historien av Tatiana de Rosnay.