Jeg har heller ikke lest boka til Bye og Hoel, og er enig med deg i vurdering av tittel, selv om jeg ikke har så mye bust lenger. Vi får håpe det ligger en liten ironisk snert mellom linjene et sted? Takker ellers for tipset om Vår mann i Havanna. Den tror jeg havner på leselystlista etterhvert.
Amazon har et stort utvalg. Jeg har også handla mye der. I det siste har jeg imidlertid sett at norske nettbokhandlere ofte skaffer de samme bøkene, gjerne til samme eller til og med lavere pris. (Frakt fra amazon.co.uk koster). Det kan derfor være lurt å sjekke for eksempel Adlibris før du bestiller fra Amazon, eller Haugenbok. (Mye raskere og litt dyrere.)
Jeg tenkte også å si noe om at det er lurt å spare verden for CO2 utslipp fra fly England - Norge hvis alternativet er innenlandstransportutslipp i Norge, men kjenner jeg er på usikker grunn da jeg ikke veit åssen norske nettbokhandlere frakter varene til Norge.
Hva med matauk?
Takk skal du ha. Anslaget er hardt og flott, minner om Bukowski.
Jeg er hundre prosent skamløs. Sex er ikke noe for folk med skrupler.
Ser ut som du har rett i at den står aleine. Jeg fikk boka i går, og innholdet består av tre deler: Forankra i ingenmannsland.
Ingenting å gjøre.
Duften av meg.
Det er vel da disse tre delene som utgjør trilogien(!?)
At jeg ikke har lest Askildsen tidligere tror jeg dessverre henger
sammen med at han ikke var en del av den politisk klarerte
forfattereliten på syttitallet.
...
Førsteutgaven av Kjære, kjære Oluf kom ut på Aschehoug forlag,
ikke Oktober som jeg ser nyere utgave er.
Hadde Oktober gitt ut Askildsen på syttitallet hadde jeg garantert
lest hver eneste av hans bøker.
Det er underlig dette, og jeg har tenkt noen av de samme tankene som deg. Kan det også henge sammen med at han i liten grad skreiv sosialrealistiske bøker?
Alf van der Hagens biografi om Kjell Askildsen går ganske grundig inn på Askildsens forhold til ml-bevegelsen. På side 151 sier Dag Solstad:
Det hadde ikke vært noen kommunisme blant norske forfattere hvis det
ikke hadde vært for Kjell Askildsen!
Tenk på det! På side 156 spør Hagen:
Når ble du egentlig medlem av partiet AKP(ml)?
Og Kjell svarer:
Jeg var faktisk aldri betalende medlem. Og ingen var heller på meg for
at jeg skulle bli det. Akkurat dette kan ikke Dag begripe, vi har
snakket om det, og han kan ikke få det inn i hodet at jeg ikke var
betalende medlem av partiet. Men det som skjedde i de årene, var
uansett bare en videreføring av noe som hadde vært inni meg hele
tiden. Tidligere hadde jeg bare ikke hatt noen ytre tilknytningsform
til kommunismen.
Når når han på side 168 skal begrunne hvorfor han reiste til Albania ordlegger han seg slik:
Av nysgjerrighet. Det tror jeg gjaldt for de fleste som var med. Vi
AKP-ere var omtrent de eneste som fikk komme inn i landet.
Respektabel arbeidsuke! En time fra limit iht kjøre og hviletidsreglene (forordning561/2006 artikkel 6.2). Forstår usikkerheten på Liza Marklund. Henne droppa jeg etter ei bok. Men... Vi er heldigvis forskjellige.
Akademisk stoff for dem som vil pløye dypere.
Høyskolen i Ålesund har denne pensumlista til et studium i latinamerikansk kultur:
Filmer:
Alea, Tomás Gutiérrez: Memorias del subdesarrollo. Cuba, 1968
Alea, Tomás Gutiérrez og Tabió, Juan Carlos: Fresa y chocolate. Cuba, Mexico, Spain, 1993 Pérez, Fernando: Suite Habana. Cuba, 2003
Schnabel, Julian: Before Night Falls. USA, 2000
Solás, Humberto: Lucia. Cuba, 1968
Film:
King, John: Magical Reels. (Kapittel 3 og 7)
Berthier, Nancy: “Memorias del subdesarrollo”
Amiot, Julie: “Lucía”
D’Lugo, Martin: “Transparent Women – Gender and Nation in Cuban Cinema”
Historie/samfunn:
Skidmore, Thomas og Smith, Peter: Modern Latin America. Kapittel 9 i Cuba, Late Colony, First Socialist State
Rasmussen, Willy: ”Kjerringa mot strømmen – Cuba i 1990-åra”
Dalen, Tone: ”Sigarer, marijuana eller kona mi?– et studium av menn med dollartegn i øynene”
Rasmussen: ”Landprofil Cuba”
Rasmussen: ”Aché pa’ti! Om afrocubanske religioner”
Even Sandvik ”Blokade, ikke boikott!”
På nettet har jeg funnet en grundig og interessant artikkel av professor Willy Rasmussen her, men finner ikke "Kjerringa mot strømmen". (Teksten om Cuba i nettartikkelen begynner på side 17)
Så bra Karin. Hemingwayboka kan gå på ønskelista uavhengig av Cuba! Jeg leste din interessante omtale av Dette er Cuba, og fant i diskusjonen om boka også anbefaling av Wendy Guerras"Alle drar sin vei" (2011) og "Jeg var aldri førstedame" (2012).
Takk for utdyping!
Det er greit. Jeg kan alltids holde for!
Nyttig og fin omtale av Det nye Cuba. Dette er samme bok som KjellG anbefalte først i den tråden, og den har jeg skaffa meg i dag.
Vigdis Hjorth noterer jeg meg.
Jeg har lest sitatene dine fra boka. Kan du si noe om hva du synes var best med boka som helhet? Eventuelle svakheter? Jeg regner med den ikke finnes på norsk foreløpig?
Den ser interessant ut, og finnes i norsk oversettelse, (som passer meg best). Den har trilogi i tittelen, men jeg ser bare ei bok? Er det to til?
Bok og blogg. Dobbeltakk.
Takk for anbefalinga. Den veit jeg hvor jeg kan låne.
Andre?
Jeg trenger tips og ser det er mange bøker. Noen som kan anbefales? Sjanger uvesentlig.
Hei igjen Rolf.
Jeg har ikke hatt NOE ønske om å kritisere deg personlig, snarer tvert i mot. Du bidrar med en masse flott kunnskap. Jeg skreiv også innledningsvis at du gjentar en "offisiell norsk sannhet". Min eneste agenda har vært at jeg mener ny kunnskap viser at denne myten er feil, noe som blei drøfta under felleslesninga om Steinbeck.
Ut over det har jeg ingen subjektiv interesse og avslutter min del av denne diskusjonen oss i mellom her.
Hei Rolf.
Er du enig med meg i at dersom en forfatter lager en karakter, og sier at denne karakteren bygger på tre levende modeller, og den ene modellen i ettertid sier at forfatteren har skrevet en bok om han, så blir ikke dette sant?
Min påstand er at når Steinbeck sier han tok karaktertrekk fra Norge, Danmark og Frankrike til landet i Natt uten måne, så blir det ikke sant at boka handler om Norge?
Hei Rolf.
Du gjentar en offentlig norsk "sannhet" som ikke er korrekt.
Steinbeck skreiv Natt uten Måne på oppdrag for organisasjonen som seinere blei CIA. Hans første utkast til boka handla om en amerikansk by som blir okkupert av en brutal okkupasjonsstyrke. Sjefene hans i FIS (Foreign Information Service) avslo stykke med følgende begrunnelse: "many people might think this an admission that we might be defeated, and this would have a devestating effect on morale."
Om denne refusjonen og om hvilket land boka beskriver sa Steinbeck:
"my friends from the various resistance groups, Norwegians, Danes,
French, Czechs, who had furnished my manuscript, were outraged at the
decision. At that time no account of the process of occupation and
resistance had been written. Why not, my friends suggested, change the
scene to an occupied country? The book might hurt American morale,
they said, but it would be good for the morale of the resistance men.
And so I placed the story in an unnamed country, cold and stern like
Norway, cunning and implacable like Denmark, reasonable like France. I
did not even call the Germans Germans but simply invaders."
At Norge med kong Haakon i spissen seinere mener boka er skrevet om oss gjør det likevel ikke sant.
Mer om dette kan leses i boka John Steinbeck, writer av Jackson J. Benson