Hvis frøken Malin nå hadde fått tilbud om å gjenvinne sine fulle fem og vært i stand til å skjønne hva dette tilbudet betydde, ville hun kanskje ha avslått det med den begrunnelsen at man egentlig har mer glede av tilværelsen når man er litt forstyrret.
Hvorfor må de som forvalter Sannheten være så strenge forvaltere at den blir umulig å holde seg til for andre enn dem selv?
But I reckon Cora's right when she says the reason the Lord had to create women is because man don't know his own good when he sees it.
Allan roste Herbert for vel utført arbeid og god skuespillerkunst. Rosen fikk Herbert til å rødme mens han viftet den unna med en kommentar om at det var jo ikke så vanskelig å spille dum når man var det.
And I like large parties. They're so intimate. At small parties there isn't any privacy.
(...) for noen ganger må man være raus i et ekteskap. Det handler om å gi, ikke bare ta.
Jeg sitter der til det kommer en katt, før eller senere kommer det alltid en katt.
Det er ingenting bedre egnet til å skille et ektepar enn fuktighet og et uendelig antall hull i taket.
Den moderne verden hadde drept natten.
Kunsten, den er jo intet andet en et Forsøg paa fremfor alt at fange og fastholde det enkelte Øjeblik, dets Stemning og dets Betydning, det øjeblikkelige Trylleri ved en enkelt Kvinde eller en enkelt Blomst, og at gøre dette uforgængeligt.
Kvinder, tenkte han, naar de bliver gamle nok til at kunne slutte af med den tunge Opgave at være Kvinder og kan give deres Kræfter frit Spil, maa da vistnok være de stærkeste Skabninger i Verden.
Til venstre for dem sitter en gruppe studenter og diskuterer et vestlig teaterstykke en av dem vil at skolen deres skal sette opp. De er skrevet av en vestlig forfatter. Jeg husker ikke navnet hans. Det handler om denne kvinnen, Nora, som finner ut at ekteskapet bare er slaveri.
"Menn kan endre sine holdninger og titler. De kan si: Jeg er populist. Også vil folk kalle dem det. Men vi, vi kan kalle oss hva som helst - sangere, underholdere, dansere. Men til syvende og sist kaller de oss horer allikevel."
Det jeg liker best i hele boka, er Almondines kapitler. Ble rørt til tårer! Det var så fint, uten at jeg helt vet hvordan jeg skal sette ord på det! Man må nesten lese de selv:) Akkurat de kapitlene kunne jeg lest om igjen. Kanskje det rører meg litt ekstra fordi jeg selv har vokst opp med kjæledyr som jeg er så glad i?
Ja, planen er å skaffe meg den! Har allerede "En svunnen tid":)
Denne har ca. alt det jeg savnet i Lucinda Rileys "Orkideens hemmelighet". Kate Morton har riktignok ikke funnet opp kruttet når det gjelder familiehemmeligheter og alt det der, og den var kanskje litt langdratt til tider. Og av og til kunne det være vanskelig å sette seg inn. Men alt i alt var det en bok jeg virkelig likte! Syns forfatteren har vært flink til å få fram "mystikken". Anbefales til de som liker historisk drama og sånt:)
Jeg synes så synd på oksene. De ser så redde ut, og jeg er sikker på at de bare har lyst til å dra hjem og få være i fred.
Bill kledde av seg, la seg mellom laknene og tenkte at han og Elsie ikke hadde pengene og det behagelige livet som adelsfamilien de arbeidet for, men de var velsignet med noe som han nå forsto var mer sjelden enn en svart orkidé: evig kjærlighet.
-Gutter er tøffe på utsiden og myke inni, og jenter er stikk motsatt.
Det merkeligste av alt var mannens penis, som minnet henne om den deformerte og kraftløse armen til et spebarn.