Bokelskere.no

Endelig en kriminalroman med en litt snedig og plausibel slutt! "Snill krim" med lite skildringa av vold eller overgrep. Mafiaskildringer som gir litt The Sopranos-følelse.

Jeg gir selve boka og handlingen terningkast 4. En rolig og fin bok om en skjebne som på ingen måte er unik, men som likevel er interessant å lese om. Innleser, Silje Storstein, løfter historien flere hakk og gjorde at jeg hørte hele boka på en ettermiddag/kveld og det var en fin lytteropplevelse.

En biografisk reise om en kreativ og morsom kunstner, forfatteren selv. Boka er både humoristisk og melankolsk og snakkeboblene er gjerne skrevet på haugesundsdialekt, som jeg synes er veldig fint.

Helt midt på treet, men den kunne med stor fordel vært kortet ned 100 sider. En kvinne arbeider som gravlundvokter. Gradvis får man vite mer om hennes livshistorie, som strengt tatt kunne vært oppsummert i fire setninger. Vi får også innblikk i en annen kvinnes liv, noe jeg ikke fant spesielt interessant. Oppskrytt, det er min personlige mening. Ideen var god, men sluttresultatet ble langdrygt, repeterende og kjedelig.

Denne boka streifer innom de fleste, ikke alle, sakene i norsk kvinnehistorie. Jeg kan nevne noen. Noen ble brent på bålet som heks, andre uglesett fordi de kunne helbrede med urter og naturmedisin. Noen dør i barsel, andre må overta rollen som husmor når mor dør. Kvinnene i denne boka presenterer også disse historiske hendelsene: streik og arbeiderbevegelse, kvinnesak, stemmerett for kvinner, lesbiske forhold i en tid der det ikke en gang var et tema, livet som enke med en stor ungeflokk, barn som settes bort til arbeid for at de skal overleve. Enhetsskolen og rett til lik skolegang for jenter, gutter og arbeiderklassebarn og bekjempelse av barnearbeid. Sanitetskvinnenes oppstart, sykepleieryrket og karrierekvinner i tidsklemma. Mer kan man ikke forvente av en roman! Med islett av det overnaturlige.

Dette er fortellingen om Jojo og hans famille. Han er 13 år og har en mor som er barnslig og selvopptatt. Selv passer Jojo på sin lille søster, Kayla. Han er mer som en far for henne enn det foreldrene deres er. Faren sitter i fengsel og det er besteforeldrene på mor sin side, den alvorlig syke mormoren Mama og morfaren Pop, som forsørger barna. Besteforeldrene på farsiden er hvite og bestefaren er en uhelbredelig rasist. Derfor har de lite eller ingen kontakt med denne siden av familien. Historien spinner rundt den dagen Jojos mor skal reise sammen med barna og en venninne for å hente faren deres i fengsel. Fortellingen får en overtroisk vri i det leseren innvies i pops fortellinger fra hans egen ungdom.

Abid Raja, altså. Han jeg antok at var en av de kuleste gutta på skolen, som bare har danset seg opp og frem. Så feil kan man ta. Så feil tok jeg.
Han forteller om egen oppvekst, med vold i hjemmet, alvorlig sykdom, utenforskap, kulturkonflikt og ikke minst frykt og skam. Men det er også en kjærlighetserklæring til kone, barn og friheten. Anbefales!

For en herlig bok! Full av superenkle tegninger om kjærlighet, forelskelse og kjærlighetssorg. Ett bilde på hver side. Veldig treffende og morsom!

Dette er en av de absolutt vondeste bøkene jeg har lest! Precious er hovedpersonen og jenta som forteller. Hun forteller rett frem om hvordan hun lever livet sitt. I starten av boka kan hun hverken lese eller skrive, det gjenspeiles også i måten forfatteren skriver, muntlig med slang. Precious er 16 år, bor sammen med moren sin i Harlem og er lutfattig. Faren til Precious kommer stadig innom dem og for forgriper seg på Precious, det har han gjort helt siden hun var et lite barn, det har også gjort henne gravid to ganger. Det vrenger seg i magen når man leser Precious sin muntlige fortelling om det grusomme livet sitt. Heldigvis kan man ane en strime av lys i fortellinga da Precious møter den dyktige læreren, Ms. Rain.

Jeg hørte lydboka på norsk. Desverre synes jeg innleser leser på en gammeldags måte, i litt samme stil som Lucinda Rileys bøker blir lest. Derfor mister den sin ungdommelige og sarkastiske humor. Når det er sagt er boka litt treig og jeg får ikke særlig sympati med hovedpersonen Daisy. Tredje verdenskrig har brutt ut og Daisy sendes fra sitt hjem i Newyork til den britiske landsbygda. Faren og hennes onde stemor mener hun er tryggere der og håper at hun vil komme seg ut av et destruktivt mønster med blant annet spiseforstyrrelser. Hun skal bo sammen med sine søskenbarn og det hele ser ut til å bli ganske idyllisk før krigen brått rykker farlig nærme. Dette er ei bok om vanskelige relasjoner, kjærlighet, overlevelse og krigens brutalitet.

Denne boka var alt for lang for min smak. Men heldigvis fant jeg den på lydbok. Jeg hørte den på svensk, for den var først tilgjengelig. Ikke helt krim dette her, selv om det kan sies at folk mister livet på ymse vis. Historien handler om to brødre som vokser opp på en knaus et stykke fra ei lita bygd. Den ene broren velger å flytte til USA og kommer tilbake etter noen år med kone og en stor plan for bygda. Boka byr på mange tilbakeblikk til oppveksten og intrigene som utspiller seg i den lille bygda. Jeg vil beskrive boka som mørk og brutal til tider og kanskje litt kjedelig innimellom, akkurat som landskapet Opgard er en del av, tenker jeg. Anbefales til de som liker krim uten for mye blod, gørr og tortur, men litt må man regne med. ;-)

Dette er ei stille bok om vold i hjemmet. Noen løse tråder blir hengende og jeg skulle gjerne fått vite mer. Boka har heldigvis strimer av lys i form av et varmt og trygt vennskap. Godt innlest av Helene Bergsholm.

Dette vil jeg tro er ei veldig morsom bok for folk som lever sammen med overivrige sportsfiskere. For meg som har null kjennskap til dette miljøet, ble det litt for mange poenger som gikk rett over hodet på meg. Men boka er morsom og Ingrid Bjørnov leser den selv, med innlevelse og glimt i øyet.

Handlinga finner sted på grensa mellom Hedmark og Värmland. Vi skal tilbake i tid, til attenhundretallet. Blant flere andre, er det skogfinnene Lina og Taneli som er hovedpersonene. Lina er en overlever som har født fire barn og mistet tre av dem. Lina lever ute i den nådeløse naturen og får tidvis jobbe på gårder rundt forbi. En dag møter hun Taneli, en beryktet bjørnejeger som folk flest er redd og frykter.
Kanskje ei bok for de som liker Anne Karin Elstad, Sigrid Undset og Frid Ingulstad?

Dette er noe så sjeldent som en morsom bok om kjærlighetssorg. Agnes er i starten av 30-årene og har nettopp blitt dumpa av kjæresten igjennom 7 år. Vi møter Agnes i det hun flytter inn i en leilighet i en bygård som faren hennes eier. I denne leiligheten står det igjen en del ting etter forrige leieboer, som har flyttet midlertidig ut. I sorgprosessen etter det vonde bruddet begynner Agnes å snoke i disse sakene. Hun sykmelder seg fra jobben som flyvertinne og tilbringer dagene delvis i senga mens hun forestiller seg sin egen begravelse. I tilbakeblikk fra Agnes sin oppvekst og livet sammen med exen får man et innblikk i livet hun har levd. Lydboka anbefales på det sterkeste, da Tone Mostraum leser med innlevelse og snert. Hun får ironien og det komiske godt fram i sin innlesning. Anbefales!

Dette er ei bok om å finne seg selv i en alder av 49. Det er aldri for sent! Dette er nesten som en selvhjelpsbok i romanens form. Her møter vi Bente, hun er 49, har kommet i overgangsalderen og er drittlei absolutt alt. Sjefen hennes sender henne til en terapeut for å finne ut hva som egentlig plager henne. Slik får vi et innblikk i Bentes familierelasjoner, vennskap og arbeidsliv. Hun tar saken i egne hender og begynner å finne ut hva hun egentlig mener og vil. Fin og lettlest bok med humor og feel good.

Ei god lydbok! Forfatteren leser selv, og han leser i samme tempo som jeg vil tro at Christine Koht har fortalt. Raskt og usentimentalt om et fargerikt liv, en stor kjærlighet, mørke hemmeligheter, rebelske tenår, en destruktiv avhengighet og altoppslukende sykdom. Nesten hele livshistorien til Christine Koht på noen veldig effektive timer, altså. Denne boka byr på det meste, lys og mørke, latter og iskaldt alvor.

Dessverre ble denne for rotete for meg. Dagbokstilen gjør beskrivelsene av hendelsene for korte. For en leser som ikke kan detaljene i Metoo-bevegelsen i Sverige ble det litt for mange navn og litt for få knagger å henge dem på. Men det er veldig interessant å lese en insiders tanker rundt rettssikkerheten til de som henges ut og troverdigheten til anklagerne i #Metoo-stormen.

Jeg ble nødt til å avbryte denne. Dette er min helt objektive mening, men det blir så påtvunget morsomt. Jeg storkoste meg i starten av boka, men det ble for likt den hundreåringen, men uten de historiske punktene. I det store og det hele handler den om en torpedo som møter en prest og en resepsjonist. Sammen legger de ut på flukt fordi de har gjort seg noen raske penger.