Sender ut en sterk oppfordring til alle om å lese 'Gömda' og deretter 'Asyl' av Liza Marklund. En sann historie om kvinneforfølgelse- og vold og om hvordan en kvinne og hennes familie måtte flykte fra Sverige fordi myndighetene ikke klarte å beskytte dem fra forfølgerne.
Jeg leste Gömda og ble utrolig grepet. Jeg trodde kanskje jeg visste hva forfølgelse var, men nei, det stemte ikke. Her får man virkelig et sterkt inntrykk av mishandel, forfølgelse og uforståelig og ekstremt hat.
Det mest imponerende med denne boken er at Maria Eriksson våget å stå fram med sin historie. Jeg tror og håper at denne boken kan ha hjulpet mange i lignende situasjoner.
Bjarte Edvardsen som svar til Øystein :
11:32, 14. oktober 2010 Diskusjon: Tore Renberg om Veien av Cormac McCarthy av Cormac McCarthy
God <- subjektivt
Bjarte Edvardsen siterer Nattog til Lisboa av Pascal Mercier
16:42, 4. oktober 2010 2 har det som favoritt.
Jeg elsker tunneler. De er håpets symbol: En gang blir det igjen lyst. Hvis det ikke akkurat er natt.
Bjarte Edvardsen siterer Nattog til Lisboa av Pascal Mercier
16:36, 4. oktober 2010 1 har det som favoritt.
Det er meningen med en avskjed i ordets hele og fulle betydning: at de to menneskene før de går fra hverandre, kommer overens om hvordan de har sett og opplevd hverandre.
Bjarte Edvardsen siterer Nattog til Lisboa av Pascal Mercier
11:01, 21. september 2010 1 har det som favoritt.
Og ikke bare i tid er vi utstrakt. Også i rom strekker vi oss langt ut over det som er synlig. Vi legger noe av oss selv igjen når vi forlater et sted, vi blir der, selv om vi drar bort. Og det er ting i oss som vi bare kan finne igjen ved at vi vender tilbake dit.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. (Joh 11,26)
For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. (Tit 2,11)
Bjarte Edvardsen siterer Frøken Smillas fornemmelse for snø av Peter Høeg
18:28, 2. juni 2010* 1 har det som favoritt.
Da min mor ikke kom tilbake, ble jeg klar over at hvert eneste øyeblikk i livet kan bli det siste. Det må ikke finnes noe i livet som bare er en passasje fra ett sted til et annet. Enhver spasertur skal gås som om den var alt du hadde igjen. Et slikt krav kan du stille til deg selv som et uoppnåelig ideal. Deretter må du minne deg selv om det hver gang du sjusker med et eller annet. For min del vil det si 250 ganger om dagen.
Bjarte Edvardsen siterer Tsjernobylfortellinger av Ingrid Storholmen
20:34, 2. mai 2010 1 har det som favoritt.
Døra springer opp, det strømmer, strie strømmer, drømmer som rømmer over tømmerstokker. Men noen gråter for at noe er glemt. Glemt dyr, glemt rugplante, glemt sandjord, glemt grunnvann, glemt generasjon. Det hjelper ikke om du dør, det skal fortsette etter deg, det føres videre med dine gener.
Det eneste som ikke eldes i ansiktet, er øynene. De er like klare den dagen vi blir født som den dagen vi dør.
Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra takene. (Matt 10,27)
Bjarte Edvardsen som svar til weishenme :
16:28, 19. mars 2010 Diskusjon: weishenme om Ankomsten av Shaun Tan av Shaun Tan
Utrolig inspirerende!
Bjarte Edvardsen som svar til bai :
12:13, 19. mars 2010 Diskusjon: Der filmen var like god/bedre enn boka? Og motsatt.
Jeg satte det litt på spissen som du kanskje skjønte, men jeg er helt enig i at filmen er en tolkning av boka som det går an å være mer eller mindre enig i. Jeg synes det er en bra måte å se det på. Men om du hadde forklart det på den måten til en som først og fremst er filminteressert mistenker jeg at han ville sperret øynene opp og ment at filmen uansett er "hovedverket" som skal bedømmes.
"Viss eg ser filmar basert på bøker eg ikkje har lese, har eg inga forforståing."
Nettopp, og jeg føler ofte det kan være befriende å gjøre dét for å la filmen få leve mer sitt eget liv.
En litt annen diskusjon er: Finnes det noen typer bøker som rett og slett ikke egner seg for filmatisering? Jeg husker jeg så et intervju med regissørene av "No Country for Old Men" for en stund siden da en av dem nevnte at "the book was just begging to be a film!". Så da tenker jeg at det må være bøker som ikke gjør det også, men skal det være et bra eller et dårlig tegn for slike bøker da?
Bjarte Edvardsen som svar til bai :
10:44, 9. mars 2010* Diskusjon: Der filmen var like god/bedre enn boka? Og motsatt.
Da høres det ut som om du stiller større krav til filmer som er basert på utgitte bøker enn filmer som ikke er det. Og det kan jo være en litt urettferdig måte å bedømme filmer på.
Boken har "rett", filmen må "prestere".
Jeg kjenner meg forsåvidt igjen i tankegangen, men så lenge jeg er bevisst på at jeg kaster stein i glasshus så er det vel greit.
Bjarte Edvardsen som svar til Ella_B :
23:48, 3. mars 2010* Diskusjon: Der filmen var like god/bedre enn boka? Og motsatt.
Bok vs Film. Pussig at folk kan ha så lett for å trekke raske konklusjoner mellom to så komplett forskjellige uttrykksformer. Filmer vil jeg jo sammenligne med andre filmer og bøker vil jeg sammenligne med andre bøker. Å sammenligne en bok med en film blir veldig vrient, for ikke å si umulig.
Som oftest vil filmen tilfredsstille behovet mitt for å ha visualisert det jeg før bare måtte danne meg egne bilder av oppe i hodet. Men dét i seg selv kan ikke gjøre filmen bedre enn boken. Og om jeg ikke likte måten regissøren visualiserte det i forhold til hvordan jeg hadde sett det for meg kan ikke dét gjøre boken bedre enn filmen.
En annen teori kan være at jeg kompliserer dette mer enn jeg burde. Allikevel holder jeg foreløpig en knapp på den første.
Bloggeren er sin egen redaktør og det er vel noe med den enkle kontrollfrikfølelsen som trigger folk til å blogge.
Bjarte Edvardsen siterer Kompani Orheim av Tore Renberg
14:41, 17. februar 2010 3 har det som favoritt.
Han blir alltid sentimental når han kommer hjem. Årene ved universitetet har lært ham at en god student er et nøkternt, analytisk og usentimentalt menneske, men når han lander i Stavanger, når flymotoren er slått av og han går ut i den skrå vinden, når himmelen åpner seg over hodet på ham, er han motstandsløs. Han kan ikke reservere seg mot det som ikke er noen andres - hans eget liv - og erkjennelsen av nettopp det, at ingen andre enn jeg er i besittelse av dette, er overveldende. Ingen andre enn jeg lever dette livet, ingen andre i hele verdenshistorien, verken før meg, eller etter meg, kommer til å ha dette livet. Det er dette livet som løper mot ham når han står i vinden på flyplassen.
Sist sett
