FredSchatter siterer Krig er gøy av Kamal Anwar (side 217)
19:38, 1. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Radiosignalene ble svekket og skurret gradvis helt vekk. David slo av anlegget. Solstrålene gjennom vinduene lyste opp støvet som kom fra Vest-Afrika eller Sør-Sudan. Slik det var med brorparten av støvet i hele verden. Vi møtte alle det samme støvet når vi ble født. Støv. Det er det vi er. Hele livet. Til vi dør.
FredSchatter siterer Krig er gøy av Kamal Anwar (side 189)
19:37, 1. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
«Hva er du savner med de soldatgreiene, egentlig? Hva er vitsen med all volden?»
«Stjernehimmelen», svarte jeg.
«Det er det jeg savner. Klar himmel på havet eller i ørkenen. Glitrende som diamanter strødd over en svart plastpose.»
En norsk veteran klarer ikke å akklimatisere seg til det sivile liv og reiser ut igjen for å verves til det private militæret. Underveis møter han fryktelige kolleger, røffe arbeidsområder og en hverdag de fleste ville skydd unna.
Jeg forventet en slags actionroman med denne (Tom Clancy, John Grisham), men dette er mye mer. En finner drama, sort komedie og en bitende samfunnskritikk og skarpe skildringer av hvilke psykiske prosesser som foregår i unge desillusjonerte sinn.
Det er sistnevnte som kanskje er det mest interessante – hva fremmedgjøring og påtvunget nasjonalisme gjør med en. Særlig i et stadig mer polarisert debattklima, finner jeg denne romanen et stykke litteratur som bare blir mer relevant og noe flere burde sette seg inn i.
Vi har begynt å få mange nye stemmer i annengenerasjonen, og jeg leser med spenning og iver hva de har å si. Det er særdeles noe med skjønnlitteratur som sier noe om mennesker som individer, der denne utmerker seg.
Rett og slett en målbindende historie.
Det ekte norske - utvandrertrangen og arbeidsetikken over et nøkternt liv.
En fantastisk fortelling - med åpen nok slutt til at jeg håper det kommer flere.
Stor spenning og så velskrevet som det går.
Jeg har falt litt ut av Grisham's senere verk (en meget produktiv forfatter), men han er flott historieforteller som har lenge levert på en høyt og konsistent nivå.
Juryen (med unntak av Pelikanrapporten) er kanskje hans beste.
Stephen King oppfattes tidvis som en "cheesy" skrekkforfatter, men i et spekteret av litteratur som et håndtverk, er King blant de aller beste.
"De levende døde" er en klassiker som fortsatt er god og spennende for yngre lesere (bedre enn filmen også), samt nostalgisk for eldre lesere.
Dette er hverken Jacobsens beste eller mest velkjente verk, men det er en sår historie om en gammel med et kort liv igjen og den ga meg en lykke i meg (og et håp) om at det alltid er noe å se frem til - selv om man er en 72 år gammel mann, nylig sluppet ut fra fengsel.
Jeg skulle gjerne ha sett Jacobsen skrive mindre "luftig" noen ganger, men tålmodigheten blir premiert med innsikt og skarpe vendinger.
Historien om en ung mann i Harlem på 30-tallet. Et kompleks stykke litteratur med sterk innflytelse av kristendom fra en homofil forfatter.
Baldwin er nok best kjent for sivile rettigheter og relasjonene til andre beryktede litterære skikkelser, men har også et nydelig stykke forfatterskap bak seg.
Denne er nok ikke noe for alle, men er meget lettlest og underholdende. Kanskje noe fans av Irvine Welsh hadde satt pris.
En tankevekkende bok som tidvis innbyr til sterk lesning. Det er en roman du tidlig aner kommer til å være trist (inkludert gjør deg trist), men er på mange måter en bok du likevel burde fullføre for å faktisk få det inntrykket - og bære det med deg. Beskriver en tidsperiode (80-tallet) som er så nær, men som likevel virker så fjern når man leser handlingen.
En kompleks satt sammen historie som krever en årvåken leser - og det er absolutt verdt det.
Enda en god bok fra en forfatter som viser han kan mestre flere stilarter.
Minst like når jeg leste denne i år, som den var da jeg leste denne på 80-tallet.
Ingen favoritter, alle novellene fungerer på hver sin måte. Jeg tørr påstå at denne samlingen er bedre (minst like god) som Ulysses.
Sist sett
