Vi lever i spesialistenes tidsalder. Hele vårt liv blir skåret opp i bitte små skiver og lagt under lupen, og selv for de aller minste bitene finnes det fagfolk. Mange ganger har man nesten inntrykk av at gruppen som bare er avhengig av sitt sunne folkevett, blir stadig mindre, slik at de i seg selv blir som en slags eksperter. Under denne spesialiseringen har vi mennesker tydeligvis mistet noe ganske vesentlig, nemlig følelsen for at kropp og ånd, eller sjel om man vil, er en udelelig enhet. Og ikke på noe annet område har dette tapet slike katastrofale negative følger som nettopp når det gjelder kjønnslivet.
Vi gir etter for illusjonen om at vi har evnen til å føle fordi vi vet at det finnes følelser. Men forskjellen mellom teori og praksis er enorm.
Seksualitet er et område i vårt liv som spiller en stor, ja, en sentral rolle. Selv for dem som - eller nettopp for dem som har problemer der. Kjønnsdriften er en urdrift som det ikke har vært mulig å ta fra mennesket, selv om både kirke og samfunn har brukt brutal vold i den anledning.
Det er vondt å lese historien til slike kvinner.
Det er vondt å tenke på at kvinner mange steder i verden fremdeles lever under slike forhold.
Hvordan har det gått med henne og hennes arbeid for rettferdighet og kvinners rettigheter siden denne boka kom ut, tro?
Jeg ble positivt overrasket over boken.
Det kan ikke ha vært lett for Sonja å gå inn i rollen som Norges førstedame den gangen.
Men må si, at bortsett fra litt vel mye fokus på klær og perfekte offentlige fasader, så er historien om Dronningen tiltalende og jeg må også si, imponerende. For hun har kjempet og vist vei i et patriarkalsk miljø i kongehuset.
Skal vi først ha et kongehus, så er ikke Sonja og Harald de verste man kan ha.
Boken høres forferdelig sørgelig ut. Tror ikke jeg orker å lese om noe så trist.
Helt forferdelig grusomt!
Ja, en bok å kose seg med. Masse lun humor.