Bokelskere.no

Det lille reinsdyret er misunnelig på Anna og de andre fuglene som drar til Syden hver vinter. Her i Norge er det jo kaldt og alt de andre reinsdyrene gjør er å gå rundt og skrape i snøen for se om de finner noe å spise og finner de noe så er det som regel lav og mose! Men i Syden! I Syden er det så varmt at man MÅ spise is, sier Anna!

En morsom historie og koselige bilder i god, gammel Ragnar Aalbu-stil!

Woah! Vidar, Glenn, Arne, Stine og Henrik møtes for å ta et oppgjør med en hendelse som satte varige spor i dem alle i ungdommen, men ting tar en uventet vending kan man trygt si.

En krim som virkelig kan anbefales!

Oj. Du snakker altså. Her gikk jeg fra "Hm, dette var et veldig annerledes språk i en krimroman, skal jeg lese ferdig denne da?" på de første sidene til ikke å klare legge den fra meg og jeg tror jeg hadde pause bare mens jeg spiste middag!

Ramona er sosionom (er det det nye på krimfronten?) og hun ser ting andre ikke ser. En dag blir hun oppsøkt av politiet som vil ha henne med i tilfelle hun kan se noe på et åsted. Men Ramona vet allerede hvor de skal og hva som har skjedd...

Bok nr. to om sosionomen Annie Ljung, like god som den første synes jeg.

To tenåringsjenter blir funnet drept og en er hardt skadd, ved en badeplass en tidlig høstkveld. En tenåringsgutt som er bygdas utskudd blir umiddelbart mistenkt, men er det virkelig så enkelt? Selvfølgelig ikke.

Ja, nei, hva skal man si. Definitivt en annerledes krim, vet ikke om jeg vil kalle det krim heller, men på biblioteket vårt står den altså med sjangrene kortprosa, krim og noveller.

Vi møter kvinner som har vært utsatt for forskjellige forbrytelser og tar hevn. Det er korte historier. Noen fortellinger består av 2 linjer, andre av en rekke sms'er. Interessant og spennende måte å formidle på, kort og direkte. Jeg fikk litt Roald Dahl-vibber fra hans noveller for voksne på en del av disse faktisk.

Det er så deilig å finne slike bøker som man gleder seg lenge til å lese og når man får den så vakler man veldig om man skal lese den så fort som mulig fordi den er så utrolig god, eller om man skal drøye lenge, lese bare litt av gangen og nyte den ordentlig fordi man elsker den!

Denne trenger egentlig ingen nærmere forklaring, men gir en nydelig slutt på trilogien om Heknesøstrene og jeg som aldri kjøper romaner er veldig glad for at jeg har disse tre i min egen, fysiske bokhylle og kan lese den om igjen når jeg vil.

Ulrik F. Oma, bedre kjent som UFO i klassen er den eneste i klassen som tror på - nettopp - ufoer. En kveld ser han et sikksakklys over himmelen og det ser ut til å styrte i skogen på den andre siden av fotballbanen! Ulrik er outsideren i klassen, den som blir mobbet og hetset og da spesielt av Bob som pleier å kaste ham i søppelbøtta hver dag. Men så begynner Fia i klassen...

Forutsigbar og ikke så veldig original egentlig, men lettlest nynorsk (veldig!) og artige tegninger og passe med tekst for småtrinnet.

Elli og pappa bor i et høyt hus i en by, en veldig, veldig grå by. En dag finner Elli en liten fugl, hun har aldri sett en fugl på ordentlig før, men fuglen er skadet og Elli tar den med hjem. Hun har en potteplante som fugler setter seg i og da kommer det flere fugler som vil bo i potteplanten - så mange at planten knekker!

Pappa sier at fuglene trenger større trær som de kan bygge reder i og fange insekter til mat. Elli ser et stort tre langt borte og drar dit og kommer akkurat for sent, treet er i ferd med å felles - av pappa! "Vi trenger hus til alle menneskene!" sier pappa, "Når du blir stor, vil du nok forstå hvordan ting henger sammen, Elli."

Det ender selvfølgelig godt, men tegner i utgangspunktet bilde av en svært trist og grå verden hvor mennesker har tatt seg alt for mye til rette og forvist naturen bort.

Det er mulig jeg har veldig barnslig humor, men denne lo jeg godt av! Litt julete og bittelitt småskummel for de minste, men også morsom og litt forutsigbar.

Jeg digger Sallys pappa! Når Sally sier:"Hvis vi bare kunne bytte. Sånn at jeg var den voksne. Så kunne du vært barnet." "Ja, men det kan vi vel gjøre", sier Sallys pappa. "Vi starter i morgen!" Og det gjør de... Det blir ikke helt som Sally har sett for seg, men veldig morsomt for oss som leser!

Jeg digger Sallys pappa! Hos oss står boken på barn, jeg synes heller den skulle stått på billedbok, men det er nå så. Morsom for både store og små er den uansett!

En nydelig biografi og skildring av en oppvekst som funksjonshemmet og homofil på 80- og 90-tallet i området rundt Mjøsa. Bakteppet er en biltur rundt Mjøsa med mor og vi får høre om familiehistorie, områdene rundt Mjøsa, når Gjøvik var en storby der damer gikk i flotte kåper og store øredobber. Vi får også et innblikk i hvordan det var å vokse opp som funksjonshemmet og hvordan skolen velmenende lot ham få en egen, kortere skiløype på skidagen, noe som endte med at han virkelig følte seg utenfor alle de andre.

Sårt, vakkert og til ettertanke og selv om jeg ikke har noe som helst forhold til Mjøstraktene så gikk boka rett i hjertet på meg og jeg anbefaler den varmt til alle.

Adam gleder seg til jul, til late fridager og LAN med gutta til langt på natt. Men så dør morfar like før jul og mamma, lillesøster Mia og Adam må reise til det gudsforlatte fiskeværet Skarøyvær der onkel Halgrim og mormor som er dement bor.

Romjula blir alt annet enn hva Adam har sett for seg - hvem er egentlig Mias fantasivenn Esther? Og hvem er Noah som har det med å dukke opp akkurat når Adam trenger han som mest? Og hvor kommer dukken Dukke fra og hvorfor kommer hun stadig tilbake selv om Adam prøver å kvitte seg med henne?

Om noen trodde at Christoffer Lamøys forrige bok, "Hjemsøkt" var skummel så vil de garantert miste nattesøvnen av denne! Denne er ti ganger verre - minst! For ungdomsskolen, tror ikke jeg ville gitt den til mellomtrinnet faktisk for denne er definitivt ikke for sarte sjeler!

Mina Lystad kommer med en real grøss for mellomtrinnet og ungdomsskolen! Sofie er med pappa og tømmer et dødsbo og der finner hun en gammel dagbok. Av en uforklarlig grunn føler hun at hun bare MÅ ta den med seg og begynner å lese i den. Dagboken er skrevet av Dagny som har mistet sin lillesøster Klara i sykdom. Snart begynner Sofie å våkne kl. 4:12 hver natt...

Nabojenta Miriam er sanndrømt og drømmer stadig oftere om to jenter og det virker som om de vil henne noe, men hva?!

Det blir mer og mer skummelt og intenst! Ikke for sarte sjeler dette her altså!

Staalesen og Veum i godt, gammelt slag! Herlig! Lakseoppdrett, demonstrasjoner, drap, dødsfall, trekantdrama og sjalusi - og alt dette havner selvfølgelig Varg Veum midt oppi!

Og Staalesen har lagt inn en liten "hilsen" til avdøde Fredrik Skagen også, det vil jeg tro han er svært fornøyd med der han er. :o)

Den siste boka jeg orket å lese ferdig av Karin Fossum, var "Hviskeren" og selv i dag, 7 år etter, er jeg usikker på om den var kjedelig eller genial.

"Farvel, Farah Diba" er i alle fall ikke kjedelig! Kandis, 6 år, har forsvunnet midt på lyse dagen og Eddie Feber begynner snart å stusse - det er mange spor, men mye som ikke henger sammen her.

Fossum skriver også her om sjelens irrganger og om mennesket psyke, men samtidig er det også en drivende god og spennende kriminalroman av beste sort!

Ruby har to kusiner, Maria og Mille, de to har hverandre, men Ruby har bare seg selv og ønsker så veldig en venninne.

Det er ikke alltid så lett å være alene mot to, noen ganger blir man sur, fornærmet, lei seg og til og med litt slem! Maria og Mille går på turn og da Ruby også vil begynne så sier de at det sikkert er mange års venteliste! Det er det heldigvis ikke, men da Ruby kommer med sin nye turndrakt, (den er rosa med diamanter på!) så står Maria og Mille der med ridebukser og ridehjelmer og skal begynne på ridning i stedet...

Men det kan dukke opp en venn når du minst venter det og selv om vennskap heller ikke alltid er enkelt så går det gjerne bra til slutt! Selv om bursdagen en stund ser ut til å bli en katastrofe!

Hm. Her er jeg rett og slett usikker på hva jeg synes. Det er mange stemmer å holde styr på, midten av boka var spennende så det holdt, men starten var litt forvirrende og slutten litt rotete, synes jeg da.

Ikke alle bøker blir bedre av at forfatteren selv er innleser på lydfilen, men denne gjør det! Kraften i Olaf Tuftes stemme går rett inn og du kjenner at han mener hvert eneste ord. Klokt og fornuftig fra en mann som vet hva det vil si å jobbe hardt for å oppnå det man ønsker.

Dette er en fin fuglebok for barn i barneskolealder - her får vi mange fine illustrasjoner og masse fakta om fugler. Presentert på farget bakgrunn delt inn i bokser på alle sidene. På noen sider er det også en oppgave, som f.eks. "Kan du finne en myrhauk som ligger på reiret sitt?" eller "Kan du finne alle fem musene på dette bildet?"