Bokelskere.no

Problemet er ikke å være fyllesyk, men å være fyllesyk alene.

Kunnskap er makt, men først og fremst veldig kjedelig.

Jeg liker ikke snø i store byer. Våt snø med anonyme fotspor. Skitten snø. Jeg gleder meg allerede til den smelter, denne snøen som ikke er her enda.

• Du har en sjelden erotisk utstråling, sier jeg høyt til meg selv. - Jeg er sikker på at du masturberer mye. Slutt aldri med det. For det er det eneste sikre. Det eneste du alltid kan gjøre.

Alt han vil, er at jeg skal elske ham. Alltid. Selv om han ikke kan elske meg tilbake. Aldri.
- Det, sier han, - er et ekte bevis på kjærlighet. Ubetinget.
- Det, svarer jeg, - er selvmord.

Varmen er gjennomtrengende. Det skal visst være den varmeste perioden i året. Dråper med vann pipler frem fra overalt på kroppene våre, som om vi regner.

Moren sier: - Det var bare meningen at dere skulle være sammen i en kort stund. Du elsket henne også fordi du kom til å miste henne. Det er jeg sikker på.

Han venter litt. Så litt til. Putter kofferten hennes i skapet i gangen, går til soverommet, drar madrassen inn i en krok, legger seg ned og trekker dynen godt oppover ørene. Da han var liten, kunne han ligge sånn i dagevis. Som om han ikke eksisterte.

"For noe tøv" sa dr. Greysteel. "Hvem har vel hørt om katter som gjør den minste nytte!"
"Annet enn å stirre på hverandre på en hovmodig måte," sa Strange. "Det gjør vel en slags moralsk nytte, ved at de gjør hverandre beklemte og oppmuntrer til nøktern ettertanke over egen utilstrekkelighet."

I dag bebos Spitalfields av de usle og fattige, og er sterkt plaget av smågutter, tyver og annet pakk som forstyrrer freden.

En mann drømte at han ble jaget opp i et tre av en mannevond lammestek. Han satt i treet og gråt av sult mens lammesteken løp rundt og fektet med knoken mot ham på en truende måte. Like etter fikk lammesteken selskap med seks hatske kokte egg som hvisket de styggeste løgner om ham.

• Lille ryggen, og lille jenta mi. Det var jo ikke slik det skulle bli, hvisker hun og lener seg over meg.

Og det bekymrer meg. Jeg vil ikke være glad og sosial.

Det er jo dette jeg har hatt lyst til hele tiden: å ligge inne og ikke gjøre noe. Jeg har bare ikke hatt muligheten til det fordi jeg har vært så oppegående.

Problemet lå i å reise seg. Og nå var det løst. Problemet ligger alltid i å reise seg.

Man bør alltid velge å ta sitt eget liv i stedet for noen andres. Det er jo ikke alle som ønsker å dø, og man må tenke på at nesten alle har venner og familie som vil kunne komme til å bli lei seg.

Den vanskeligste jobben av alt er å være menneske.

Mormor sier bestandig at jeg må tenke meg mer om før jeg svarer andre mennesker.

Ingen av barna fra blokkene lekte med kunstnerbarna, de holdt seg for seg selv oppe i ghettoen og gikk på Steinerskolen, der man danset i mattetimene og ikke lærte å lese eller skrive.

De siste to ukene før sirkuset kom til meg hadde sirkusdirektøren - som nå enten var drept av russisk mafia i Norge eller satt trygt hjemme i Moskva - bare kunnet betale lønn i vodkaflasker. Det var en ordning Aleksej var fornøyd med. Selv hadde han og de andre samlet sammen sine siste penger og kjøpt en hel vognlast med løk som de knasket i vei på, mens tårer og vodka rant. Pengene de fikk fra sosialkontoret mens de ventet på å få ordnet med hjemreisen gikk til mer vodka og en og annen sekk med poteter.