Og den middelaldrende innehaveren med de bedrøvelige øynene satt konstant bak skranken. Han manglet to fingre, og etter utseende å dømme var han av dem som aldri får til noen ting. Et vaskeekte eksemplar av arten - fisket opp etter å ha ligget i bløt natten over i tynt, blått blekk, en sjel som uhell, motgang og nederlag hadde satt sin farge på. Man følte trang til å legge ham i en glassmonter og dra ham med til naturfagstimen. Homo nihilsuccsessus. Enhver som så mannen måtte mer eller mindre kjenne hvordan humøret svant. Ikke så få ville bli ergelige (det er noen som blir forarget når de ser bedrøvelige eksemplarer av menneskeheten).
Det normale, det var det som manglet.
En dag vil du gjøre ting for meg som du hater. Det betyr å være en familie.
And then I feel a dull ache in the chest, as if something inside there is being squeezed to death.
Fremtiden bygger ikke seg selv, det er fortiden som bygger fremtiden, og vi er fremtidens fortid.
Det er ikke vår oppgave å ta bolig i det numne ekteskapets permafrost og studere rimet på vinduene
Fornøyelsen blir dobbelt når jeg vet at dronningen blir reddet med kardinalens penger.
Men jeg må vel kunne ferdes på hans kanter ustraffet, og ta med meg noen fossiler hjem uten at han merker det.
Belærende sibylle!