"Mot Stupet" i serien GABRIELS HUS er velskrevet, med et språk som flyter godt - og litt deilig for oss lesere og at Rettferdighet skjer fyllest. Som i forrige bok, lukkes noen tråder, samtidig som nye personer er på vei inn. Boken avslutter også med et menneske vi så vidt har stiftet bekjentskap med, og som man som leser skjønner er mer kjent for folkene i Lafjorden, enn man først trodde.
En bok midt på treet i sagaen om Gabriels Hus. Gabriel selv, kommer hjem, og han er nok hovedpersonen i denne boka, og rydder opp i en del problemer i bygda. Det merkes at forfatteren er inne i et tideverv, en del karakterer avsluttes og tråder lukkes, samt at nye personer trer inne. Dette skaper god dynamikk for videre fortsettelse av denne serien - og man ønsker gjerne noen bøker til i sagaen om Gabriels Hus.
"En vinter i Wilow Bay" - var først og fremst en bok om vennskap og kaffe. Idyllisk liten kystby hvor det i utgangspunktet bare var herlig samhold, og hovedpersonen som kommer dit etter et havarert ekteskap - starter kafé og lager verdens beste KAFFE. Man fikk lyst til å drikke kaffe når man leste denne boken. Så trekker den ned at den var haltende skrevet - mange og korte kapitler som jeg ikke syntes funket helt. Forfatteren prøver også være humoristisk innimellom, uten at hun lykkes helt - så en bok midt på treet - men om du vil drømme deg bort - og bare være på Kaféen i Willow Bay - så er den perfekt.
Dette er Margit Sandemos debutroman fra 1964, første gang publisert i Norsk Ukeblad. Denne romanen gir jeg fullt score til - til å være en debutroman treffer Margit Sandemo blink, og har alle ingrediensene hun siden skulle bli så kjent for. Kari Land kommer tilbake til sin barndomsbygd, og havner midt opp i et mord og får tre ulike friere. Den er full av spenning, humor og gode beskrivelser. Bravo Sandemo!
Denne romanen skrev Margit Sandemo, mens hun var i full gang med "Sagaen om Isfolket" - nærmere bestemt 1984. Romanen er velskrevet - og tidssonen er 1600-tallet, og stedet er Danmark. Hun skriver godt, plottet er bra, selv om en del kjente element går igjen som den fattige piken, helten, og den ufyselige adelsdamen - dette er en trio man kjenner igjen fra flere av hennes romaner. Men her funker det - og man blir veldig glad i Fille-Line, for ikke å snakke om den lille adelsgutten Ulrik.
Med over 20 bøker ut i serien om GABRIELS HUS - gjentar forfatteren seg noe - atter en gang opplever vi "demonutdrivelse" - at Kaisa er besatt av onde krefter, og at disse kreftene har samiske røtter. Noe som er hyggelig å lese, og en fin utvikling i en karakter, er Solveigs rolle - hun har blitt mildere i sin graviditet - men lykkeligere på alle måter, og bringer frem et bånd til familien vi som lesere ikke hadde trodd skulle skje. Dette er et stort pluss.
Gabriels Hus nummer 20 har flere elementer av overnaturlighet i seg - det er Kaisa som finner en runebomme i en grotte, som gir henne overnaturlige krefter, som igjen gjør at hun kan kaste gand over folk. Boken er i tillegg veldig mørk, med hensyn til elementer som familievold, incest og utroskap. Selv om jeg liker måten historien fortelles på, dras karakteren litt ned i denne boken, da det blir litt for mye, til at det blir troverdig for menneskene som opplever dette. På nytt har Maria fått gjenferd i huset.....
Forfatteren forteller ganske detaljert om selfangst på Vestisen i dette kapittelet i Gabriels Hus - noe som kanskje bryter med fortellertradisjonen i denne typen bøker - men for all del interessant. Ellers mangler det som vanlig ikke på dramatikk - og hovedpersonen Maria har sitt å stå i også i denne boken
En fantastisk leseropplevelse, gitt av Kristin Hannah. Boken var både rørende, lærerik og forteller om en epoke i vår historie fra USA - en av de verste miljøkatastrofene der, i samband med en enorm økonomisk krise. Depresjonen som påvirket hele verden. Forfatteren lar oss ta del i dette gjennom Elsas øyne. Rikmannsdatteren som endte opp med å få barn med en italiensk innvandrer, og dermed ble kastet ut av sin familie - hennes rolle som mor, til Streikedeltaker i California i 1936. En reise på godt og vondt. Jeg kunne gitt SEKS i karakter, men enkelte partier i romanen var noe lang, og forekom meg av og til som unødig og "smør på flesk" - men absolutt en fantastisk leseropplevelse.
Tidlig roman av Margit Sandemo, skrevet i 1969. Den kan ligne litt i oppbyggingen som "Nattens tårer" - der hovedfigurene virker veldig like, selv om plottet har ulike fasetter. Romanen er spennende, og Elms of Goram har mystikk rundt seg, og litt av et familiedrama, men den når liksom ikke helt opp
Tidlig roman fra Margit Sandemo - og en tematikk hun ofte bruker: "Bitter politimann og ung, svak kvinne med problemer" - og en liten mordgåte midt oppi. For så vidt godt skrevet, men noe forutsigbar - og mister litt troverdighet underveis - selv om man blir glad i hovedfigurene Allan og Isabell.
Sandbergs univers i Lafjorden fortsetter - og denne boken har det meste: Her er både spenning og dramatikk, men også en god person humor. Jeg vil trekke frem dagliglivet og dialogen forfatteren omtaler på Gammelhjemmet. Dette er fornøyelig. Så klarer jo karakterer som Solveig og Amailie og ergre meg som leser, så da har vel forfatteren oppnådd det en vil: Provosere leseren litt.
Bok nummer 17 i serien "Gabriels Hus" - fortsetter i samme høye tempo, når det gjelder dramatikk. Som leser føler jeg at det kanskje er vel mye overfall og intriger i den lille bygda, som skjer innenfor en veldig liten tidsramme. Denne gangen er det Elida som nok en gang er utsatt. Ellers et pluss til forfatteren som beskriver om bruken av Cannabis og Marihuana på starten av 1900-tallet - der man trodde at denne kunne kurere både melankoli og smerter - og viser hvor galt det kan gå.
Lafjorden i desember måned 1913 - selv om alle steller til jul, er det jammen nok dramatikk å spore i bygda. Overfalllsmannen, eller skal man si kvinnen, blir omsider tatt. Solveig og Tales oppførsel eskalerer - men også mellom hovedpersonene er det vanskelig. En liten fotnote: På skolen synger de Luciasangen denne julen, men det kan se ut som om den ikke var skrevet slik som den omtales, ennå, i 1913.
En sjarmernede roman, full av vittigheter krydret med livets alvor. Noen ganger kunne man ta seg i å lure på hvor romanens historie skulle ta veien - men den var full av herlige overraskelser- der man trodde den skulle bli forutsigbar. Det som kanskje føltes noe langdrygt, var Farens brev til Vilma, som kom med jevne mellomrom, som vi lesere også måtte ta del i - og de kunne bli noe monotone og repetitiv. Dette er en roman som har tronet de siste julene - men den lot seg fint lese i april også. Herlig lesing. Anbefales.
Koselig, men forutsigbar roman av Sandemo - skrevet på 80-tallet. Følger en velkjent skrivestil fra Margit Sandemo, der det meste løses i siste kapittel. Ikke den beste i denne føljetong-serien, men likevel fin underholdning, selv om den havner midt på treet.
Sandemoklassiker, originalt skrevet i 1975 - handlingen er lagt til Første verdenskrig i Frankrike. Boken er velskrevet og spennende - og har et fint persongalleri. Dette er også en av de bøkene hvor Sandemo tar seg tid til å bygge opp sitt persongalleri på en skikkelig måte - og det høyner karakteren for meg. Så Les "Meldt Savnet" og ble kjent med tvillingene David og Sissi, og ikke minst Madeleine og Marc.
Bok nr 15 i "Gabriels Hus" inneholder triste moment - med dødsfall for en av de fine personene i sagaen. Så dukker en ung kvinne frem fra fortiden til Gabriel, og man bare aner at her skal det bli styr. En morder går løs i Lafjorden, og alt henger sammen med Hallvard - og hans kvinner råkes, og man skjønner etterhvert hvem dette kan være. Mange motsetninger i denne boka, men den bæres for så vidt godt nok. En firer.
Lettlest og fornøyelig bok i serien om "Gabriels Hus" - på nytt så trekker det litt ned at det atter er gjengangere - og "folk fra andre siden" - det blir på et vis for mye, og "for normalt" til at jeg som leser kjøper det. Utover det, synes jeg forfatteren beskriver hverdagslivet i Lafjorden veldig godt - og jeg koset meg, og var gjest, når Elida og Maria åpna kroen i Lafjorden.
Flere karakterer introduseres etter hvert som historien ruller frem - Mikkel og Megans datter Solveig kommer til Lafjorden som en nordvestkuling av uante dimensjoner. Samtidig står dramatikken sterk på flere fronter - og også denne boken er full av både gjenferd og dødsfall i tillegg til herlig hverdagsliv.
Sist sett
