Bokelskere.no

Det er underleg korleis ei god forteljarstemme kan få ein til å finne sympati, ja endåtil kjenne godheit, for menneske ein helst ikkje ville ha hatt noko med å gjere i det verkelege livet. For det er virkelig ein ufyselig gjeng som blir skildra i denne boka. Fyll og hor, steling og slåsting er hovudingrediensane i livsførselen til desse karane som held til i bydelen Tortilla Flat i Monterey, California rundt 1920.

Det startar med at dagdrivaren og uteliggaren Danny arvar to hus, som snart blir til berre eitt, og godhjarta som han er så lar han først ein, så fleire, av vener og bekjente slå seg til i huset. I passeleg lange kapittel får lesaren kjennskap til korleis nye vener av Danny finn tilhald i huset, korleis dei set i verk diverse tiltak for å skaffe vin, damehistorier av ulikt slag, og gode og mindre gode gjerningar venene imellom, eller mot andre av innbyggarane i Tortilla Flat.

Steinbeck hinter i innleiinga til boka om at den er inspirert av legendene om kong Arthur og riddarane av det runde bordet. No er eg ikkje særleg kjend med desse legendene, men eg vil tru at eg, tilliks med dei fleste i den vestlege verda, medvite og umedvite har tatt til meg fragment av desse via folklore og populærkultur. Derfor er det ikkje utenkeleg at historiene om Danny og gjengen finn slik gjenklang hjå lesaren fordi dei alt ligg lagra i undermedvitet, om enn med ein annan type persongalleri.

Eg las denne boka under Lillevi sin felleslesing av Steinbeck haust/vinter 2013-14. Det var moro med diskusjonane omkring boka undervegs, dette la ein ekstra dimensjon til leseopplevinga.

Har viet deler av sommeren til å gjenoppleve Steinbecks California. Handlingen er lagt til en tid lenge før "Clintern" ble ordfører i Carmel og bolerne pumpet jern på Long beach.

Tok også med meg "Cannery Row" og "Alle tiders torsdag" i farta. Det er mulig at mannen har idyllisert livet rundt Monterey Bay litt i overkant, men jeg hygget meg uansett. Interessant er også koblingen til Ed Ricketts som stod modell for "Doc" i romanene.

Danny og svirebrødrene hans lever på siden av det etablerte samfunnet i en liten by i California. Kameratgjengen - Dagdrivergjengen - lyver og stjeler, og alt handler om å skaffe seg mer å drikke.

Så arver Danny en gammel rønne av et hus, og inviterer kameratene til å bo der. Tidvis er konfliktnivået høyt, og som regel utløses konfliktene av misunnelse og sjalusi over at noen av dem har noe de andre ikke har, og som vedkommende ikke er villig til å dele med de andre. Det være seg drikkevarer, kvinner, penger etc. Men dersom en av gutta har noe og er villig til å dele med seg, er samholdet og lojaliteten rørende. Selv om guttene er fattige og ikke eier nåla i veggen, er dette ikke til hinder for at de ofte er svært så lykkelige. Historiene er ofte lattervekkende, særlig når episoder om å skaffe mer å drikke skildres. Oppfinnsomheten er tidvis uten grenser, som da en støvsuger fravristes han som har dame, for å skaffe mer vin til alle. For hva skal vel kompisen med en elektrisk støvsuger når han ikke en gang har innlagt strøm i huset?

Dette er en herlig liten bok, som gikk rett hjem hos meg, selv om guttene ikke er mors beste barn. Christoffer Staib leste boka med varm innlevelse.