Bokelskere.no

Her har Lindell virkelig tatt seg opp! Stalker-temaet er tydeligvis in for tiden og dette er et meget godt eksempel! Drivende spenning hele veien, skikkelig creepy denne her!

Muligens hadde jeg for store forventninger etter ha lest gode anmeldelser. Synes boka var ganske kjedelig og stillestående og Mariann Dale ble litt for spesiell. Tok seg opp mot slutten, men i forhold til tidligere bøker av Unni Lindell ble dette en nedtur. Bikker mellom 3 og 4 her.

Ikke Lindells beste krim dette. Et fremskritt å bruke Mariann Dale som hovedetterforsker som ikke er så A4 som Cato Isaksen. Men den første 3/4 av boka blir kjedelig. Det skjer lite, og det er ingen fremskritt i etterforskningen. Den siste 1/4 er spennende og bra, og veier opp for den kjedelige starten. Boka får derfor terningkast 4 fra meg.

Litt rotete i begynnelsen og litt for søt slutt, men ellers fin tradisjonell Lindell-krim

Utdrag av omtale på bloggen min:
Så, her overtar Marian som hovedperson for Cato. Cato begynner å dra på årene, og er en ganske så streit og traust kar. Marian er mer eller mindre ei tikkende bombe. Lindell foretar her et grep som får denne boka til å nærme seg andre nordiske krimbøker de siste årene, med aparte politifolk og sadistiske massemordere. Er den «normale» politietterforskeren i ferd med å bli pensjonist? Blir «vanlige» drap for kjedelig?
Jeg håper ikke det – og vi har jo fortsatt William Wisting….