Bokelskere.no

Hekneveven. Lars Mytting.

Denne Lars Mytting er hel ved, altså. Før var Gudbrandsdalen for meg et gudsforlatt sted jeg måtte passe meg for å ikke bli tatt i laserkontroll på vei til og fra Oslo. Så las jeg Lars Mytting... Hel ved er forresten den eneste boka jeg ikke har lest av ham, men de andre har truffet meg skikkelig.

Denne boka er nummer to i en trilogi jeg håper varer evig. Søsterklokkene bør leses først, men boka står også støtt uten.
I Hekneveven følger vi presten Kai Schweigaard på sin søken etter en gammel vev. Jeg elsker prester i bøker, særlig når handlinga er lagt tilbake i tid. Her er vi i 1903. På den tida var ofte prestene de mest skolerte og kunnskapsrike i ut på bygdene. De kunne være kloke også, men det var ikke så viktig for kirka. Prester kunne både lese, skrive, kunne litt verdens historie, flere språk så det kunne lese aviser også fra utlandet. Noe ofte bare byfolk og noen storbønder kunne. Klasseforskjellene var store. Prester kan litterært med stor troverdighet flyte fritt mellom disse klassene, og med det være et naturlig samlingspunkt og fortellerstemme/perspektiv.
Forfatteren har en helt spesiell egenskap til å flette inn, ooops!!! Unnskyld; veve inn historiske viktige ting, tekniske detaljer etc, litt her og litt der, sånn at han ikke ender opp med lange avsnitt han vil greie ut om feks degenerativt landbruk eller våpenkunnskap. Han vever inn røde tråder i alle slags farger, lar de dukke frem litt her og litt der. I kapittel etter kapittel.
Han vever inn kjente skikkelser fra forrige bok, sammen med den store teknologiske utviklinga på tidlig 1900, som la grunnlaget for den store endringa i samfunnet vårt. Dette er en skikkelig Page turner av de sjeldne. Den beste av mine 37 leste i år, og heldigvis har veveren lagt ut noen løse svært spennende tråder, som vi kan glede oss til blir ferdigevevd, håper til neste år. Gleder meg.
Må dere bytte ei bok dere får under treet i kveld, bytt til denne.
God jul.

Dette var bra!! En virkelig stor leseropplevelse, der historien om Kristine og Jehans er bokens høydepunkt i mine øyne. Presten Kai Schweigaard utvikler seg også fint. Veldig interessant med historiske begivenheter fra begynnelsen av 1900-tallet i kulissene, både lokalt i Gudbrandsdalen og i verden. Spesielt å lese om Spanske-syken nå som vi har Corona-viruset over oss. Eneste minus med boken etter mening er at det blir vel mye overnaturlig, og sekseren ryker av den grunn..

Andre bok i trilogien fra Butangen i Gudbrandsdalen.

Jehans er en egenrådig ung mann, som har det best når han får være på fjellet og jakte rein. Børsa hans er gammel, og ikke så altfor treffsikker. Denne dagen får han øye på en diger bukk. Han legger an og skyter, men lyden er ikke som den pleier. Det viser seg at han ikke er alene på fjellet. En illsint fjellos mener at byttet tilhører en engelskmann som har kommet for å jakte. En riking som gir mannen til salt i grøten. Møtet med engelskmannen forandrer Jehans og engelskmannens liv for alltid.

En rørende og sterk oppfølger til "Søsterklokkene" som fikk meg til å glemme tid og sted. Hvordan skal man klare å vente på den avsluttende boka?

Fantastisk!

Lars Mytting skriver så jeg ønsker at boka aldri skal ta slutt. Han har virkelig ordene i sin makt og er en fabelaktig god historieforteller, menneskene han skriver om blir så levende, og han fletter inn virkelige historiske begivenheter på en svært overbevisende måte.
Denne gangen ble det en sekser fra meg, etter at jeg vakla mye og nesten gikk opp på en sekser for Søsterklokkene, som kom før denne.
Her handler det mye om reinsdyrjakt, fiske og friluftsliv, - og første verdenskrig, men mest om livet blant menneskene på Butangen i Gudbrandsdalen,
- med tilbakeblikk på de myteomspunnende Heknesøstrene og Søsterklokkene som fremdeles befinner seg hver for seg, den ene i Norge og den andre i Dresden i Tyskland.
Presten Kai Schweigaard står fram som en mer og mer reflektert, innsiktsfull og klokere mann jo eldre han blir.
- Og klarer presten Kai Schweigaard å finne Hekneveven?
Det røper jeg ikke.
Kunne ha skrevet mange superlativer her, men nøyer meg med å si:
Gleder meg til neste bok og fortsettelsen. Håper på mange flere bøker fra Lars Mytting.
Les! Les! Les!

Litt mer røverhistorie enn Søsterkolkkene kanskje, men blanding av fortellerglede og godt språk gjorde boka magisk. Litt overnaturlig, vakre beskrivelser av fjell, vidde, jakt og fiske, nydelig beskrivelse av respekt for viltet, fattigdom, skifte mellom gammel og ny tid. Favoritt, helt klart.

Stor leseglede fra en forfatter som kan fortelle!