Viser 1 til 10 av 11 omtaler
Tok litt tid, men så leste den seg selv. Underfundig og med noen underliggende krigsskildringer jeg ikke kommer til å glemme.
Arr. Auður Ava Ólafsdóttir.
Denne var bra, altså.
Handymannen Jónas Ebeneser har mistet det meste, inkludert håpet om et liv verdt å leve. Han pakker sin koffert, passer på å ta med bittelitt handymann-ting, reiser til et land som har vært herjet av krig. Han regner med å avslutte livet der, men hotellet, husene, byen, samfunnet, familier og forhold er på skakke. Det er lite som virker. Her opplever Jónas at han er til nytte og glede, og får respekt - livet tar ny kurs.
Flott og sterk bok.
Arr er en roman jeg virkelig anbefaler. Den er god og velskrevet. Samtidig er den veldig godt oversatt. En får et forhold til hovedpersonen også i oversettelsen. Det samme forhold som jeg ser for meg Ólafsdottir er ute etter. Romanen henger igjen hos meg. Den er en bok det vil gå lenge før jeg glemmer.
Denne boka likte eg! Ei lita bok, full av humor, men med eit alvor som heile tida ligg under. Jonas ein mann på 49, heterofil, utan makt og utan sexliv. Men han er nevenyttig. Og livslei. Men om han tar livet sitt i heimen, korleis vil den som finn han oppleve det? Det beste er bare å forsvinne, tenkjer han. Altså tar han med seg drillen og reiser. Han skal vere sikker på at han får til eit skikkeleg oppheng å henge seg i. Meir utfyllande i Leselukke - bloggen min
Romanen Arr er den første boken jeg leser av den islandske forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir. Den ga mersmak til å lese flere bøker av forfatteren, og jeg er enig med anmelderne som er positive til romanen og siteres her hos det norske forlaget Pax. Arr ble utgitt i 2016 og på norsk i 2018 og er på 209 sider.
I utgangspunktet er det en tragisk historie vi kan lese om. Den dypsindige historien blir fremstilt med humor. Historiens utgangspunkt er en mann som er så ulykkelig at han vurderer å ta livet av seg. Jónas Ebeneser er en nevenyttig kar på 49 år og har tre Gudrún’er i livet sitt. Gudrún som han er skilt fra. Datteren Gudrún Vatnalilja. Og moren Gudrún som er på sykehjemmet. Han bærer på tunge tanker:
«Vi verden savne meg? Nei. Vil verden bli fattigere uten meg? Nei. Vil verden klare seg uten meg? Ja. Er verden bedre nå enn da jeg ble født inn i den? Nei. Hva har jeg gjort for å forbedre den? Ingen verdens ting.»
På besøk hos moren forsøker Jónas å fortelle at han er ulykkelig. Men moren er i sin egen verden opptatt av sitt – som Napoleon:
«Hun klapper meg på handbaken.
- Vi trues alle av krig, sier hun før hun legger til:
- Napoleon var landsforvist for seg selv. Josephine var ensom i ekteskapet sitt, akkurat som meg.»
Jónas gjør et siste forsøk:
« -Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg er ingenting og har ingenting. «
Når Jónas kommer ut av sykehjemmet tenker han om ikke Hemningway skjøt seg med jaktgeværet sitt? Han planlegger å ta livet av seg. Svanur, naboen har en gevær som han ber om å få låne. Men metoden han velger er å reise til utlandet:
«Jeg surfer rundt på nettet på leting etter et egnet reisemål og fokuserer på land på krigenes breddegrader. Ved første øyekast er det sekstitre land og landområder som kan være aktuelle. Hvilket land var det Svanur hadde nevnt i forbindelse med den dokumentarfilmen om kvinner og krig som han hadde sett?
Til slutt velger jeg et land som lenge florerte i nyhetene på grunn av krigshandlinger, men som har forsvunnet fra nyhetsbildet etter at det for noen måneder siden ble inngått våpenhvile og oppmerksomheten flyttet seg videre til noe annet. Situasjonen skal være utrygg, og det er usikkert om våpenhvilen vil holde. Det virker ideelt, jeg kunne bli skutt på et gatehjørne eller kunne tråkke på en landmine. Jeg synes jeg hører Svanurs stemme:
- Hadde du vært kvinne, ville du først blitt voldtatt.
Det blir billett en vei.»
På hotellet Jónas Ebeneser har bestilt rom for en uke, Hotel Silence, skal han bli kjent med mennesker som får han på andre tanker. Mennesker som har større arr enn han har fått.
Romanen Arr er eAuður Ava Ólafsdóttir er en sjelden god bok.
Hva gjør man når man ikke har noe å leve for?
Når livet går i stå ...
Det er vanskelig når man føler at livet er blitt "oppbrukt" og at man kanksje ikke ser noen endring i lang tid fremover. Det skjer med Jónas Ebeneser. Han er i slutten av førtiårene og føler at livet har fullstendig gått i stå. Han føler han ikke har noe å leve for lenger, noe som er drastisk, og ser ingen grunn til å leve lenger. Han bestemmer seg for å dra til et krigsherjet land som består omtrent av ruiner, og gjøre en ende på livet sitt der istedet for hjemme. Hjemme har han en dement mor, en voksen datter og ekskone. Det føles ut som ingen trenger ham stort mer, men det ingen kan ta fra ham er at han er en handyman og en fikser-alt type. Da han ankommer til et nedslitt hotell, med få gjester hvor mye ikke virker som det skal, får han det plutselig travelt. Han får tilfeldige oppdrag, og når folk ser hvor dyktig han er med verktøy, blir etterspørselen stor. Det var ikke meningen at han reiste dit for å fikse ting, men en helt annen hensikt. At noen trenger ham til det ene og det andre er en uvant følelse. Kommer han til å forandre mening om hvorfor han egentlig dro dit?
Dette er en bok jeg har hørt mye om på forhånd, men har ikke fått lest den før nå for andre bøker kom i veien. Nå har jeg endelig lest den. Selv om jeg ikke likte den så godt som fleste andre gjorde, er det på mange måter en god bok. Boka består av sære og realistiske karakterer, som man blir litt kjent med, spesielt i nåtdien. Man får litt tilbakeblikk på noen av dem, spesielt Jónas, men ikke nok. Mange av karakterene er såpass interessante at man vil bli mer kjent med dem. Den man blir mest kjent med er Jónas og det er takket være tilbakeblikkene fra dagbøkene hans. Vi får også vite litt bakgrunnshistorie fra de på hotellet han møter, men føler man ikke får helt tak på dem, ikke nok. De blir litt spøkelsesaktige for min del.
Når andre plutselig trenger din hjelp
Jónas er litt på samme måte som sine bikarakterer, noe spøkelsesaktig, og til tross for at han lever i sin egen skygge, tar han grep om livet sitt uten han merker det selv, ved å gjøre diverse oppdrag. Han bidrar der det trengs og samtidig oppretter en slags rutine på ting. Hjelper hotellet så smått å komme i gang igjen, noe som er litt spesielt med tanke på at det var ikke derfor han dro dit. Han kom ikke dit for å gjøre veldedighetsarbeid, men av en helt annen grunn. Derfor virker boka en smule komisk, gjerne kall det mørk humor, og den har en slags varme i seg som er vanskelig å forklare. Spesielt med tanke på bånd til andre mennesker som oppstår, en hjelpende hånd og at de etter hvert betror seg til hverandre.
Og det store spørsmålet er: Vil Jónas utrette det han egentlig kom dit for, eller vil han ombestemme seg? Vil han finne en form for mening med livet?
Dette er en spesiell bok med en spesiell historie med spesielle karakterer.Arr inneholder mørk humor, alvor, og stiller et viktig spørsmål; hva gjør man når livet føles meningsløst? Boka våger å stille folk til veggs, og får en til å tenke hva man selv ville ha gjort hvis man befant seg i Jónas sko. Men fortvil ikke. Dette er ikke bare drastisk, urovekkende og svart roman, på ingen måte. Den er også småspennende, underholdende og kreativt skrevet. Liker måten hvordan forfatteren delte opp kapitlene på. Selv om mange har falt for denne boka, falt dessverre ikke jeg for den. Den var underholdende og tankevekkende så lenge det varte, men ingen bok som setter spor etter seg. Ikke hos meg.
Fra min blogg: I Bokhylla
Når krisa får uventa resultat
Islandske Jonas Ebeneser er ein mann midt i livet - og han kjenner at dagane ikkje gir så mykje lenger. Det er faktisk så vanskeleg at han vurderer å gjere "kort prosess" - med litt planlegging. Det vert lite kjekt for hans tre Gudruner om han let dei oppleve hans tragiske ende. Det blir betre om han er langt borte.
Så - han ryddar og ordnar opp, pakkar ein koffert med innhald som skal vere nok for ei vekes tid + ein drill som kan bli nyttig!
Så set han seg på flyet og reiser til eit krigsherja land der det er så mange som må møte døden.
Hotellet han kjem til - Silence- er herja, og manglar det meste som vi menneske treng til dagleg: vatn, straum, låsbare dører mm
Det går opp for Jonas at både drillen og det andre han har av verktøy verkeleg skal kome til nytte dei dagane han har planlagt....
Og på hotellet er dei meir enn takksame for hjelpa han gir dei. Han kjem i god kontakt med dei to som driv etablissementet, og han får godt ord på seg rundt om ...Han blir ein mann som fleire får bruk for. Kvardagane gir meining, og det blir ikkje så viktig å gjennomføre det han kom for.
Romanen har både noko trist over seg, på same tid som den fokuserer på kva som er viktig i ei velstandsverd ...... og i ei verd der det meste manglar.
Ein original roman, på fleire vis, men som kan få fram litt refleksjon.
Likte boka godt, spesielt etter avreisa frå Island
Jónas reparerer ødelagte ting, men klarer ikke å fikse seg selv. Nå har han bestemt seg for å forlate Island og sine tre kvinner. Mor Gudrún, ekskone Gudrún og datter Gudrún.
Jónas er lei av livet, og med seg på sin siste ferd, pakker han ned en drill og gamle dagboknotater.
Han tar inn på Hotell Silence i et krigsherjet land. En ukes frist har Jónas gitt seg selv på å avslutte sitt miserable liv. Så møter han nye mennesker og leser om sitt yngre jeg i dagbøkene. I tillegg har hotellet stadig behov for hans nevenyttige tjenester, og dagene går.
Tankevekkende og klok, samtidig litt rar
Sist sett
