Bokelskere.no

Rolig krim med spenningskurve og et snev av "oppvekst"

Stina Jackson "Sølvveien"

I tre år har Lelle tilbrakt de lyse med å kjøre bil langs Sølvveien som strekker seg gjennom landet å munner ut ved norske grensen i jakte på sin datter som forsvant for tre år siden, og forsvinningen gnager han i stykker innefra. Meja og hennes mor flytter til den vesle bygda der Lelle bor. Da høsten mørkner, knyttes Lelle å Meja skjebner sammen, og da ytterligere en ung jente forsvinner, blir livene deres bundet sammen for altid.
Hadde stor forventninger til denne boka å i tillegg fjorårets krim i Sverige og vinner av årets nordiske krim. Første halvdel hva lang trukket. Denne boka blei en nedtur for meg. Lite spenning å gjernnings mann ble altfor tidligt funnet ut av. Et av de store lese nedturene denne boka. Så spent på om andre mener samme så meg. Etter vunnet to priser hadde jeg forventa så mye mer av boka. Karakteren min blir en svak firer
Karakter

Utdrag fra omtale på bloggen min:
«Sølvveien» er en lavmælt, stilleflytende fortelling om en mann helt nede på sitt sjelelige grunnfjell, fortært av sorg over sin elskede datter.
En fortelling om et løvetannbarn som til tross for morens stadige skifter både i bosted og sjelelig tilstand likevel klarer å holde hodet over vannet. Så vidt.
En rørende fortelling om hvordan mannens og løvetannbarnets liv etter hvert først skal tangere hverandre, for så å binde dem sammen.
Framstilt i en vâr, poetisk språkdrakt. Med en indre, dirrende spenning. Finstemt med naturen og menneskene den beskriver.
Det er i dette landskapet boka er på sitt beste, i skjæringspunktet mellom menneskenes indre tristesse og alt det golde rundt dem, både i form av menneske og natur.