Bokelskere.no

Nydelig bok om savnet etter datteren, kampen om å finne henne, aldri gi opp. Svært velskrevet og fengende bok. Anbefales.

Sølvveien og Ødemark av Stina Jackson, har vært svært synlige i de siste årene, og det var på tide å prøve en av bøkene hennes. For man kan jo ikke holde tilbkake nysgjerrigheten.

Nysgjerrigheten til denne boka forsvant aldri
Til tross for nysgjerrigheten, klarte jeg å vente med å lese Sølvveien til den var mindre synlig. Liker ikke å lese bøker mens de er populære, og vente en stund med å lese en bok senere, hvis interessen fremdeles er der. Interessen for denne forsvant aldri.

Sølvveien startet sterkt med en god del tempo. Den ene historien er om Lelle, som egentlig heter Lennart. I de siste årene har han lett etter sin savnede datter som har vært savnet i tre år. Begynnelsen kan nok minne litt om De andre av C.J. Tudor, som også er om en far som kjører døgnet rundt for å lete etter sin datter, som også har vært savnet i tre år, men Sølvveien ble skrevet før De andre. Lennart var den siste som så henne siden han selv kjørte henne til bussholdeplassen. Hun skulle på sin første dag i sammenheng med sommerjobb, men hun møtte aldri opp. Er hun kidnappet eller har hun forsvunnet av fri vilje?

En håpløs mor?
Den andre historien er om Silje og Meja. Meja er lei av å flytte, men siden hun ikke er myndig, har hun ikke annet valg enn å dilte etter sin mor, Silje. Silje har alvorlige problemer og er dårlig til å ta vare på seg selv. Denne gang har hun møtt en mann på Internett, og de drar til ham og sitt nye bosted som ser ut som en falleferdig gård langt ut i ingenting. Meja har ikke lyst, men klarer hun å holde ut sitt nye bosted og det rare, klaustrofobiske, nye familielivet? Hvorfor leser vi om dem? Har de noe med Lennarts historie å gjøre?

Jackson byr på et godt og avhengighetskapende utgangspunkt. De første hundre sidene blar nesten av seg selv. Jeg fikk sansen for store skogsområder og naturen som bakgrunnsteppe, for det er lenge siden sist i en krimroman. Jackson er også god på å skape atmosfære bådenår det gjelder natur og liten bygd. Hun er også god på å beskrive rask tillit og også gradvis mistillit i forskjellige relasjoner.

Det som ødela litt for min del, var at etter de første hundre sidene var lest, begynte det hele å bli noe monotont. Det var lite som skjedde og for lett å gjette seg frem til slutten. Selv om Sølvveien ikke ble den boka jeg trodde den kanskje ville bli, er jeg fremdeles interessert i å lese Ødemark, for Jackson har en fortellerstemme som fascinerer.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette var en uventet bra bok!
Spennende hele veien, og jeg fant det (meget) vanskelig å legge den fra meg. Ikke ofte jeg leser ut en bok på to dager!
Temaet, en far på evig jakt etter sin forsvunne datter på landsbygda oppe i nord-Sverige, høres kanskje ikke så veldig "spennende" ut, men der tror jeg mange vil få seg en overraskelse.
Fortellingen legger sakte men sikkert både små og større hendelser til en allerede mystisk historie og drar deg inn i de merkeligste kroker og kriker i det lille bygdesamfunnets miljøer. Og etter hvert som mysteriet øker stiger også spenningen til store høyder.
Hovedskikkelsene er like godt skildret som en god roman og fortellingen flyter avgårde gjennom de forskjelligste miljøer.
Mine beste anbefalinger og en soleklar sekser fra meg..

Fengende pagetuner med gode miljø- og karakterskildringer. Her var jeg med i handlingen fra første til siste side.

Meget velskrevet og noe jeg kunne tro på kunne ha skjedd. Litt lite spenning.

Utrolig bra skrevet, det er som om du sitter på i bilen og kjører gjennom det nordsvenske landskapet. Beskrivelsen av den desperate og sorgtunge faren er veldig, veldig bra. Plutselig var halve boka lest, og det er et meget godt tegn. Gleder meg til neste bok av denne forfatteren!

Klarte nesten ikke å legge den i fra meg. Ikke en typisk krim men kanskje akkurat derfor en roman som klarte å fenge meg som ikke mange krimbøker klarer. Beskrivelser av menneskene og naturen skapte en egen mørk stemning.

For tre år siden forsvant den 17 år gamle datteren til Lelle og Anette. Hver natt siden har Lelle kjørt riksvei 95, kalt Sølvveien, for å lete etter Lina. Han klarer ikke å forsone seg med at hun kanskje er død. Lina skal finnes selv om alle andre har gitt opp søket.

17 år gamle Meja og moren, Silje, flytter til den lille bygda, og inn til en mann Silje har møtt på nettet. Meja har det ikke enkelt, og hun kan nesten ikke tro hvor heldig hun er da hun treffer Carl-Johan. Så kommer høsten og en ny jente forsvinner fra bygda, og skjebnene til Meja og Lelle knyttes sammen for alltid.

Kåret til årets beste krim i Sverige i 2018.

Synes den er litt treg og kjedelig med all kjøringen til Lelle, som ikke fører til noe. Del to er bedre, men ingen høydare for min del.

Her har vi et bevis på at en bok godt kan oppleves som intens spennende selv uten å være spekket med heseblesende action. Alt går rolig for seg – like rolig og monotont som det må være i bilen hos Lelle (egentlig Lennart Gustafsson) der han bruker all sin fritid til å kjøre på riksvei 95 (eller Sølvveien som den også kalles). Dette har han holdt på med i hele 3 år. Da forsvant hans 17 år gamle datter Lina helt spor løst, noe som også medførte at ekteskapet hans gikk over styr.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger.

Den aktuelle dagen hadde Lelle kjørt Lina til bussholdeplassen. Hun skulle reise til Arjeplog på sin første sommerjobb som skogsplanter. Men Lina reiste aldri med bussen denne dagen. Nå oppsøker faren alle bortgjemte grender og spør alle på sin vei om de kan fortelle noe som kan bringe etterforskningen videre.Politiet på stedet er for det mese gørr lei av alt maset hans med et lite unntak av politimannen Hassan. Han og Lelle har blitt en slags venner.

Samtidig kommer to nye mennesker for å bosette seg i bygda. Det er jenta Meja og moren hennes Silje. Sistnevnte, en slags kunstnersjel ha i årevis vært på stadig flyttefot ut og inn hos diverse menn. Nå har hun ved hjelp av internett funnet fram ril ungkaren Torbjørn som holder til i et gammelt, sjabby hus ute i ødemarka. Meja som aldri har opplevd annet enn stadig flytting, følger motvillig med. Motvillig må hun også høre på alle lydene som om natten kommer fra rommet der Silje og Torbjørn sover. Hun vemmes ver dette, hun vemmes over moren som halvnaken sprader omkring og aller mest vemmes hun oppdager at Torbjørn har en enorm samling av pornoblader.

Det er sommerferie og Meja har ikke kontakt med noen andre på stedet før hun en kveld dumper over tre unggutter (brødre) som er på fisketur i nørheten. Den yngste av dem, Carl Johan, får umiddelbart god kontakt med Meja og de nærmeste kveldene kommer han stadig for å treffe henne. Etter en tid blir de to kjærestepar. Carl-Johan yar med seg Meja hjem og viser henne til foreldrene sine, Birger og Anita. Det er en ganske spesiell familie som lever på gammeldags vis og har lite kontakt med andre. Alkohol og tobakk er bannlyst, og nymotens ting som mobiltelefon og fjernsyn har ikke fått innpass hos dem. Derimot er de svært opptatt av noen amerikanske podcast-sendinger.Stabiliteten tiltrekker Meja, og snart bestemmer hun seg til å flytte til Carl-Johan og familien hans. Her blir hun tatt godt imot, og hun hjelper til med gårdsarbeidet så godt hun kan. Carl-Johan og brødrene hans har etter foreldrenes ønske aldri gått på skolen, men Meja insisterer på at hun vil fullføre den videregående skolegangen som hun hadde begynt på. På skolen hår hun Lelle som matematikklærer. Han legger spesielt merke til henne fordi hun minner ham svært om den forsvunne datteren hans.

På sensommeren forsvinner nok en ungjente på uforklarlig vis mens han er på ferie i området. På nytt står politiet helt i stampe. På samme tid begynner Meja på sin side å reagere på ting som skjer på gården. En dag tar Birger henne med og viser en skjult bunkers han og sønnene har gravd ut. Her har de proviant og kn skjule seg i lange tider dersom det skulle bli krig. En annen ting som skremmer Meja litt er Carl-Johans storebror, Göran. Hun vemm litt over hm og huden hans som er full av flass og kviser.

Så gjør handlingen i boka et hopp. Vi bir presentert for en ny person, en ungjente som er stengt inne i en bunker. Her har hun allerede tilbrakt en god stund. Fangevokteren hennes dukker daglig opp med mat og rent vann. Ellers er hun helt overlatt til seg selv uten noen form for stimulans. Fangevokteren kommer alltid med maske for ansiktet og hansker på hendene. En dag oppdager hun et bortgjemt hårbånd festet til et sengebein. Det har hår på seg som ikke kan stamme fra henne. Altså må det ha vært en annen jente her tidligere. En dag får jenta overtalt mannen til å ta henne med på en liten tur i frisk luft. Han sørgr for at hun da er bundet slik at hun ikke kan rømme. Etter hvert blir det flere slike turer. En dag oppdager Meja jenta og mannen ute. Hun ser at mannen er Göran. Han er nå tvunget til å stanse også Meja. Hun blir sperret inne sammen med den andre jenta.

I mellomtida begynner man på skolen å lure på hvorfor Meja ikke kommer lenger. Lelle drar til Birgers gård for å undersøke. Svaret han der får, slår han seg ikke til ro med, men tilkaller etter hvert politiet. De kommer i grevens tid. Birger står der med geværet klar til å skyte inntrengerne. I siste liten røsker Anita geværet fra ham og skyter isteden mannen sin.

Nå blir hele sammen hengen rullet opp. Det var Göran som for tre år siden kidnappet Lelles datter Lina. Hun gjorde et forsøk på å rømme. Da måtte Göran ta livet av henne. Nå er hun gravlagt på gården. Jenta i bunkeren er hun som forsvant på sensommeren.

Tempoet i boka er som allerede sagt langsomt, lavmælt og intenst. Vi kommer svært nør innpå hovedpersonene. Dette er sikkert med på å øke både gjenkjennelse, empati og spenning.

Sølvveien. Stina Jackson.

Selv om jeg er drittlei krimbøker som handler om unge søte flinke jenter som på mystisk vis bare forsvinner, så å si sporløst, så var det noe med denne boka som gjorde at jeg ga den et forsøk - og den bestod.
Som regel så er det jo flere jenter som forsvinner, når først ei har gjort det, og i krim er ofte etterforskeren avhengig av noe, eller er redd for tilbakefall, og er gjerne i konflikt med minst en autoritet - i tillegg til å ha en nær relasjon til et av ofrene, naturligvis. Og for å løse mysteriet, må helten ta minst en stor sjanse og gjøre noe som er på kant med love. Så også i denne boka, men jeg likte variasjonene. Det er jo stort sett bare lensmann, lærer og prest som sømløst helt naturlig kan oppsøke og ha kjennskap til folk og familier i bygd og by. Vi har jo sett og lest om lensmenn og prest, men i denne boka er etterforskeren en lærer, og han hadde en tidligere last som nikotinavhengig, som et alternativ til disse sårede og deppa whiskeydrankere fra politikorpset som vi er så vant til å lese om. Kjempebra grep.

Handlinga er lagt til ei langstrakt bygd i Norrland, og skildringene av folk, gårder og hus, med til dels store sosiale, bygnings- og medmenneskelige utfordringer, er kjempegode, og boka er svært spennende. Vi kommer tett inn på folk med et "levd liv". Det likte jeg svært godt.
I og med at krimsjangeren har noen strenge formler, er det ikke så veldig vanskelig å skjønnne hvem som er den største kjeltringen her, så jeg valgte å lese boka som en god thriller.
Anbefales.