Viser 11 til 20 av 21 omtaler

En viktig bok. Om forræderi og mindreverdighetskomplekser. Om krig fra a-å. Om konsekvensene av en farlig manns handlinger.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Menneskesinnet er ondt, og det skildrer Simon Stranger i boka «Leksikon om lys og mørke» på en intens måte.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Originalt skrevet om Norge under andre verdenskrig! Litt forvirrende at synsvinkelen stadig skifter, men det gjør likevel at vi får større kjennskap til hovedpersonenes indre liv. Noe som gjør at man til og med får litt sympati med Rinnan i deler av boken - landsforræderen som sendte mang et menneske i døden. For hva? For makt, penger og følelsen av å være viktig. Bli sett.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Jeg var småkvalm når jeg lukket boken - takk for en god leseropplevelse! ⭐️

Godt sagt! (3) Varsle Svar

«M for monsteret som hviler inni hver og en av oss.
M for människor, og for minnet om en av de andre setningene som ble værende igjen i meg etter besøket hos Lillemor i Stockholm: «Mennesker er det råeste av alle dyrene. Mennesker kan være så grusomme ... og så gode. Kan være både og,» sa hun og vippet den skrukkete hånden i en rask bevegelse. Et både, som var håndens utside, den som knyttet seg og slo, og deretter innsiden av hånden, den som kan legge seg over et kinn og stryke varsomt for å gi trøst, holde et spedbarns hode eller forme en krukke av leire på en dreiebenk mens jorden sirkler inn mot håndflaten.»

Noen bøker som utgis blir fremsnakket slik at jeg tenker at det er nesten for godt til å være sant. Slik var utgangspunktet for meg med romanen til Simon Stranger Leksikon om lys og mørke utgitt i 2018. Men etter å ha sett Simon Stranger fortelle om romanen på TV programmet Brenner Live 11. desember 2018 ,var jeg ikke i tvil: romanen skulle kjøpes og leses.

Kjøpt ble den og nå er den lest. Romanen gjorde et sterkt inntrykk å lese. Både hva angår innhold og form. Den er, som det blir sagt i programmet til Brenner, tidsaktuell selv om handlingen gjelder 2. verdenskrig.

«O for ordene vi bruker om hverandre, ordene som ikke bare behandler virkeligheten, men som også skaper den.
Det er ordene som kan lage kategorier, som kan kalle folkegrupper kakerlakker, fortelle om konspirasjoner, om veikhet, om ødeleggelse av den hvite rase.
Da er det logisk å fjerne andre, med de midler som måtte synes nødvendig. Slik blir det grusomme ikke bare virkelig, men nødvendig.»

I programmet til Brenner beskriver forfatteren Edvard Hoem romanen til Simon Stranger, etter først å ha presisert at han er kommet halvveis i lesingen, som et mesterverk. Mesterverk eller ikke; jeg synes det er en fantastisk bok både hva angår form og innhold. Det at den nesten havnet i skrivebordsskuffen jf. forfatteren er nifst å tenke på. Bare det så elegant å veksle mellom nåtid og fortid, ulike tidsperioder, mellom menneskers opplevelse og leksikonformen han har valgt, er helt utrolig. Skal jeg sammenligne leseopplevelsen jeg har hatt ved å lese boken til Stranger og hvor viktig den er, vil jeg trekke frem boken jeg skrev om i dette innlegget:

Verden av i går (Die Welt von Gestern) av Stefan Sweig - en av de beste bøkene jeg har lest

Omtalen er kopi av deler av dette blogginnlegget

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Meget god bok. Jeg anbefaler også serien "Skyggespill" som ligger på NRK nett-TV.

Edit! Må bare legge til at "Skyggespill" i utgangspunktet ikke har noe med boka å gjøre, men er en meget god dokumentarserie om Henry Rinnan sitt liv. Jeg så den etter jeg hadde lest boka, og man kjenner selvsagt igjen mye fra boka til Simon Stranger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Rystende fortelling, veldig godt skrevet! Anbefales...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gripende og interessant. En original og spennende oppbygging.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Velskrevet, tankevekkende, trist og grusomt.... må vi aldri glemme!! Takk til Simon Stranger for en roman bygd på vireklige hendelser som jeg nesten ikke klarte å legge fra meg....

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Da forfatteren får vite at konas familie en gang bodde i Bandeklosteret i Trondheim, begynner han å skrive denne historien. Bandeklosteret var Henry Rinnans hovedkvarter. Han fikk bygget celler i kjelleren, og der ble fanger torturert og drept.
Stranger lar leseren få innblikk i Rinnans liv, som fra tidlig alder var preget av utenforskap og ydmykelser. Hvordan ble han som han ble? Og hvorfor velger en jødisk familie å flytte inn i Bandeklosteret etter krigen?

Utrolig sterk og interessant om familien Komissar, Rinnan og dagens generasjon.

Boken er årets vinner av Bokhandlerprisen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Synest dette er ei litt problematisk bok...historia om Komissar-familien vart overskygga av Henry Rinnan, og delar av framstillinga av dei grusame hendingane i kjellaren i banden sitt hus er i overkant ekle.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags intern vits for oss trøndere.

Så det er rart hvordan tiden sakte, men sikkert forandrer seg. De fleste vet hvem eller fått med seg hvem Henry Rinnan var. En fyr som ble både mobbet og hersjet med som liten, på grunn av sin korte vekst. Han kom fra fattige kår og følte et ansvar for lillebroren sin. Innvendig higet Rinnan etter status, makt og respekt. Sette folk på plass. Han får jobb gjennom onkelen, og føler han tjener lite i forhold til jobben han gjør, for ingen jobber hardere enn ham. Han drømmer om et bedre liv og få gjøre det andre gjør. Gå på kafé og ha fine vaner. Det er heller ingen damer som ser i hans retning. Ting forandrer seg som voksen da han forandrer side.

Vanskelig tid å snakke om
Simon Stranger visste ikke at hans kone bodde i noen år i huset til Henry Rinnan etter hans tid, før han tilfeldigvis fikk vite om det og fikk blod på tann. Selv er ikke hans kone så begeistret over å snakke om det, eller nevne det i det hele tatt. Likevel ble det en bok om det, og Simon Stranger har skrevet denne boka på en fascinerende måte.

Innholdet er som tittelen sier, leksikon blandet med roman. Titlene er delt opp etter alfabetet. Teksten oppleves noen ganger noe stakkato og tidvis irriterende. For når man først leser et spennende og interessant parti, bryter forfatteren inn med ting med samme bokstav som det i kapittel etter alfabetet. Det er morsomt og kreativt i begynnelsen, men følte det ble et irritasjonsmoment i lengden, for selv foretrekker jeg hele tekster, ikke "stykkevis og delt" metoden.

Drastisk forandring
Det mest spennende med boka var å lese om Henry Rinnan selv, både oppveksten og hvordan livet utvikler seg. Han har mange likhetstrekk med seriemordere som blir mobbet under oppveksten. Mange og de fleste blir mobbet under oppveksten av en eller annen grunn, men ikke alle forandrer seg til å bli seriemordere eller til noe annet drastisk. Det var spesielt interessant å lese om utviklingen fra å være en liten gutt som ungikk guttegjenger som stadig mobbet ham, til å bli en mann med makt og fordeler. En som ikke viste hemninger når det gjaldt å få det han ville ha. Alt han var opptatt av, var status. Han brydde seg ikke en gang om hans egen kone som avskrev ham stadig mer og mer.

Leksikon om lys og mørke er en bok jeg ikke likte så godt som mange andre gjorde, men den var spennende og interessant å få med seg. Rinnan har alltid vært en fascinerende figur å lære om, for hva er det som gjør til at noen velger den gale siden? Bare det er en spennende tanke i seg selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Helge-Mikal HartvedtAmanda ABjørg L.CamillaIvar SandEvaFindusTor Arne DahlTonje-Elisabeth StørkersenMads Leonard HolvikLailaellinoronilleEli HagelundPia Lise SelnesLilleviLabbelinesiljehusmorBård StørealpakkaCathrine PedersenStig TReadninggirl30VannflaskeMarenReidun SvensliTrineFrode TangenSigrid Blytt TøsdalLars Johann MiljeInger-LiseKirsten LundMorten MüllerJulie StensethLars MæhlumCatrine Olsen ArnesenStine SevilhaugAneStine AskeKristine LouiseMona Aarebrot