Viser 1 til 4 av 4 omtaler

Det er litt for langt mellom drammene i Elsa Morantes to bøker om andre verdenskrig. Jeg forlanger ikke at en bok på 605 sider (Historien I og II er slått sammen til én i den norske versjonen jeg leste) skal holde tempoet oppe på hver side. Men boka forsvarer ikke lengden.

Min interesse for Historien varierte sterkt. Noen deler av den er opprivende å lese, som scenen hvor togvognene med jøder er klar til avgang i Roma i retning utrydningsleirene. Eller når en gruppe italienske partisaner overfaller en tysk patrulje. Eller når en tysk patrulje mishandler og dreper en mor og en datter.

Jeg tror denne boka er en god skildring av hvordan krig oppleves. Mye av tiden er venting, usikkerhet, sult, rykter og tanken på overlevelse. Volden er der, men oppleves ikke tett på livet hele tiden av en sivilbefolkning.

Når det er sagt, synes jeg disse skildringene av hverdagslivet var ganske kjedelig beskrevet. (Etter denne boka har jeg ikke behov for å lese om hunder på en god stund. Dyr er kjedelige!) Jeg fikk en viss godhet for hovedpersonen Ida og hvordan hun ble dratt inn i begivenhetene uten å be om det. Sønnene hennes er de to andre sentrale personene, og krigen preger dem alle.

Når freden kommer, blir den ikke feiret, men oppleves som et mildt skifte i en hard hverdag. Min favorittsekvens kommer mot slutten av boka, hvor en av de traumatiserte overlevende partisanene holder en lang tale på en bar, om historiens gang, konsentrasjonsleirer, moral, ideologi og mye mer. Folkene som sitter der vil heller spille kort og drikke øl.

Jeg leser den scenen som forfatterens avsluttende ord til oss lesere. Krig har bare tapere og de underliggende samfunnsstrukturene ligger fast. Resten av boka er fortellerstemmen (et "jeg" som viser seg ganske ofte) mer pratsomt til stede enn jeg hadde behov for.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boka handlar om Ida Ramundo, ei ung enke, og lagnaden hennar og til barna hennar i og rundt Roma under og rett etter den andre verdskrigen. Ida er delvis av jødisk opphav, og lever i angst for at nazistane skal finne ut av dette. I det heile er ho opptatt av å vere usynleg, av å stikke seg fram så lite som mogleg, ja, ho er nærmast sjølvutslettande. Ein får kjensla av at dette er eit karaktertrekk som ville vært framtredande hjå henne uansett ytre omstende.

Ein får servert eit overtydande tidsbilete av livet i Italia på denne tida. Skildringane blir så nære og tydelege at det er lett å sjå for seg dei ulike scenene. Enkelte hendingar gjer sterkt inntrykk, slik som tøminga av jødekvartalet i byen, og lagnaden til gutane hennar. Der er også lyspunkt i historia, ein kan til dømes ikkje anna enn glede seg over forholdet mellom yngsteguten Useppe og hunden Bella. Men totalt sett er boka i ein pessimistisk tone.

Dette er ei lang og innhaldsrik bok. Den er delt opp i 8 bolkar, og kvar bolk startar med eit oversyn over viktige hendingar i verda i denne tidsepoka. Siden desse hendingane er av negativ karakter så heng dei som eit dårleg varsel ved inngangen til kvar bolk av forteljinga om familien Ramundo. Ein får kjensla av at historia er ein malstraum, som dreg menneska under uansett kor gode eller dårlege dei måtte vere. Sjølv om eg for min eigen del har ei litt meir optimistisk innstilling til livet så var det likevel givande å bli med på denne reisa.

Vi hadde denne boka som felleslesing i Lesesirkelen av 2014. Det blei ein lang og god diskusjonstråd.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne boka var for meg en helt unik opplevelse. Det å få innblikk i hovedperson historie tilknyttet til Andre verdenskrig historie var fantastisk godt skrevet og utarbeidet av forfatteren. Skildringene er levende ekte og troverdige. For en perle av en bok som gir meg mye mer innsikt og forståelse av historie, ikke minst Italia sin historie og hvordan mennesker er generelt. Skal definitiv anbefale denne boka videre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det hele starter i Roma. Året er 1941. Ida er lærer, enke, og mor til Nino. Idas mor var jøde, noe som ble holdt hemmelig for omverdenen.
En kveld blir Ida voldtatt av en ung, tysk soldat, som tror Ida er prostituert. Resultatet av voldtekten blir en gutt; mørk som moren, men med farens blå øyne.

En historie om livet i Italia både under og etter 2. verdenskrig.
Interessant, men langdryg til tider.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

VannflaskeConnieFredrikMathildeBjørg L.Reidun SvensliPirelliG LLene AndresenKirsten LundSverreBerit RBeate KristinTove Obrestad WøienBeathe SolbergHanne Kvernmo RyeTrude JensenKristineJulie StensethAnniken RøilMargrethe  HaugenHilde H HelsethHarald KLaila StenbrendenSol SkipnesAkima MontgomeryVidar KruminsLilleviPiippokattaINA TORNESsveinAvaFrode Øglænd  MalminJoakimVibekeIreneleserWenche VargasAnne-Stine Ruud HusevågToveAnneWang