Her er min omtale av Den underjordiske jernbanen. Linken fører til min bokblogg.
Velskrevet med et litt gammeldags men tilgjengelig språk. En historisk viktig bok som er overbevisende i karakterer og handling. Hvis du noengang har lurt på hvorfor de svarte i USA reagerer så sterkt på det konfederate sørstatsflagget og monumenter over sentrale figurer i sørstatshistorien bør du absolutt lese denne boken. Den ondskapen og det menneskesynet som slaveriet hadde sitt utspring i og som de svarte i USA har kjempet mot i mange generasjoner senere gjør denne boken til et viktig dokument - til tross for at selve jernbanen var et uttrykk og ikke reell.
Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun er 16 år. Da Cora bare var en jentunge rømte moren, og forlot Cora i plantasjehelvetet.
Coras venn Caesar, spør om de to skal våge det samme. Flykte fra en hverdag full av frykt og endeløst slaveri.
Caesar har kontakter i den hemmelige, underjordiske jernbanen.
Jernbanen er deres vei ut av slaveriet, og etter nøye overveielse, går Cora med på Caesars forslag.
I hælene har de den nådeløse slavefangeren, Ridgeway, og han lykkes nesten alltid i å spore opp rømte slaver...
Sterk bok!
Vinner av Pulitzerprisen 2017.
Det er ikke alle bøker som passer for alle, og dette er nok en av dem. Det er en sterk bok, med mange grusomme detaljer, og noen ganger var det nesten for ekkelt. Jeg måtte ta noen pauser underveis i lesingen, mest fordi jeg ble så satt ut av den menneskelige ondskapen som kommer frem. Samtidig er den drevet fremover av Coras håp om at det fins noe bedre for henne, og at livet som slave skal være over. Dette med å være så nær friheten, men samtidig så bundet av både reelle og indre lenker var noe jeg synes man kan dra paraleller til i enhver sitt liv. Det er en bok som er mektig, kraftfull og som setter igang en hel rekke med tanker og refleksjon hos leseren. Jeg er overbevist om at jeg har lest noe stort!