Bokelskere.no

Viktig bok. Lurt grep å la de to hovedpersonene fortelle til forskeren fra Nova. Mener jeg lærte mye av å lese boka. Temaer som fattigdom og identitet er sentralt. Jeg forstår kritikken mot norske politikere.

En roman som framstår som en epost-utveksling mellom en forsker på NOVA og to ungdommer med pakistanske foreldre som bor på Stovner i Oslo. Romanen er et eksempel på hvorfor vi bør lese, det gir innsikt i følelser og tanker hos andre mennesker. Det er en kontrast her mellom Jamals muntlige opptaksfiler og Mo's lange og velskrevne e-poster. Romanen viser hvor vanskelig det egentlig er å bli godtatt som norsk, selv om en er født her og har de samme referansene som alle andre norske ungdommer. Lesverdig bok!

Anbefales!

Tante Ulrikkesvei er en oppvekstroman og kanskje den viktigste boka jeg har lest på ti år. I tillegg er den veldig god. Anbefales. Terningkast 5+

Veldig bra bok om to ungdommer fra Stovner. Veldig nært og ekte skrevet, veldig gripende! Vanskelig å legge fra seg, og karakterene blir i hodet etter at boken er slutt.

Litt treg i starten, kanskje var det også avbrutt sommerferielesing som gjorde det... Likevel spennende møter for leserne, der vi får høre om to fiktive gutter som forteller om livene sine på Oslos østkant på ulike en fiktiv forsker... Mange gode grep, ikke minst språklig - hvordan de to karakterene representerer forskjellige "verdener", men kanskje er de ikke så ulike, når alt kommer til alt? Kanskje litt lang på slutten?

Overbevisende godt skrevet. Som tidligere Stovner-beboer har jeg ingen problemer med å kjenne meg igjen i bydelen der ungdommene Mo og Jamal rapporterer fra fem kritiske år i sine liv. Sånn sett er det en oppvekstroman som retter et skarpt blikk på samfunnsvilkår og en velferdsstat som belønner og straffer tilsynelatende nokså vilkårlig. Dette er et tema som var like aktuelt da rapporten «Stovnerbeboere spør stovnerbeboere» kom på begynnelsen av 1970-tallet da Stovner var en helt ny, «norsk» bydel.

Men, selvfølgelig, Tante Ulrikkes vei er også en fortelling om integrasjon og assimilering. At den så vellykte — og heldige — Mo møter en sosial-kulturell mur i den ellers så liberale omgangskretsen til kjæresten sin utgjør en utfordring i integreringsprosessen på linje med Jamals vedvarende utenforskap. Forfatteren er ellers ikke redd for å ta opp andre vanskelige problemer, for eksempel kvinnesynet blant enkelte av naboene i T.U.V. Den såkalte Groruddalssatsingen fra myndighetenes side blir også behandlet med en god del ironi.

Trass i problemene som møter Mo og Jamal i denne boka, vil jeg helst tro at det vil gå godt med dem i fortsettelsen. Tilsvarende høye forventninger har jeg til Shakars neste roman.

Tante Ulrikkes vei. Zeshan Shakar.

Denne boka har blitt svært mye omtalt over alt, og jeg har inntrykk av at den også er veldig godt mottatt av dem som har lest den.
Vi følger to unge gutter fra et invandrerperspektiv på Stovner. Det virker svært personlig og autentisk, da ramma er at de skal skrive om sin hverdag til en forsker. Den ene, som er en "flinkis", med resurser, ambisjoner og med støtte og forventninger hjemmefra, skriver om sitt liv. Den andre, ikke så skolesterk, med mor og søsken som sliter, han leser inn på en opptaker. Fint grep for å skille fortellerstemmene fra hverandre.
Boka tar oss gjennom utenforskapets og de dobbelkulturelles utfordringer og forventninger. Vi blir mest kjent med disse to guttene, men også med noen andre, og som ofte i bøker krysser livslinjene til karakterene hverandre.
Synes boka var bra, virket ærlig og autentisk.

God bok. Burde være «pensum» for alle :)

Boka er omtalt her, så jeg skal ikke gå i detalj, men anbefaler alle å lese denne boka. Kanskje du kan få et nytt syn på ting, bli kvitt noen fordommer. Denne boka kommer til å følge meg lenge. Det er ikke en bok som man bare legger fra seg og glemmer. Den er engasjerende, der er mye å reflektere over og diskutere. Den er samfunnskritisk - den er dyp.