Bokelskere.no

Zeshan Shakar skriver så jeg uten problem lever meg inn i livene til 2.generasjons innvandrergutter i tenårene til tross for at jeg er en hvit, middelaldrende kvinne. Denne boken ga meg samme følelse som da jeg for første gang leste Lars Saabye Christensens «Beatles».

Har lenge hatt denne boka på leselisten, men nå fikk jeg endelig lese den. Den var veldig overraskende god og jeg kan bare tilslutte meg mange av gode omtalene. Boka er velskrevet. Denne kommer jeg til å anbefale videre og huske på i stund.

Endelig skjønner jeg rasisme! For meg som er oppvokst på et sted helt fordomsfritt mot mørkhudete har alltid rasisme virket fremmed. Må ile til å si at det ikke er fordi jeg har vokst opp i himmelen jeg ikke opplevde rasisme i min barndom, men fordi det ikke var noen mørkhudete der. Jeg var 15 år første gang jeg så et mørkhudet menneske i RL (så vidt jeg tør å si det, med tanke på hvor jeg bor nå og hvordan Norge er nå, høres det mer eller midre ut som galskap eller løgn). Det betyr jo ikke at det ikke eksisterte fordommer, spesielt mot samer har det vært mye, men de heller var ikke til stede i hverdagen.

Tante Ulrikkes vei beskriver godt hvordan det er selve slitasjen, det vedvarende presset som gjør at rasisme oppleves som uholdbart (i denne settingen, da selvsagt). Som tidligere fattig og da og nå kronisk syk kjenner jeg godt til problemet med at de konkrete sakene i seg selv er små og ikke skaper forståelse, samtidig som det å vise totaliteten er nesten umulig. For eksempel dette med å være fattig (fattig og rik, blir litt polarisert.): Jeg kjøpte meg feil jakke, jeg trodde den var vanntett, men det var den ikke. Var på konsert i jakken og ble søkkbløt. Like våt rik som fattig. Forskjellen var at jeg etter konserten kjøpte meg ny (og vanntett!) jakke. Så det er muligheten til å avslutte problemene som er forskjellen.

Og det er akkurat denne vedvarende slitasjen som jeg opplever at boken beskriver så glitrende. Likte godt rammen rundt med tre fortellerstemmer. Og språket er helt fantastisk! Det er så beskrivende og variert og bygger opp karakterene på en nydelig måte.

Leser og liker. Dette er godt, men jeg tilstår at jeg også synes det er tungt og slitsomt å lese innimellom på grunn av "kebab-norsk". Men jeg holder ut!

http://rysjedamene.blogspot.com/2018/10/tante-ulrikkes-vei-av-zeshan-shakar.html

Stovner på 2000-tallet: vi møter de to ungdommene Mo og Jamal. Mo er skolelys, og "ordentlig" ungdom. Han håper å komme inn på Universitetet, og få stipend.
Jamal er stikk motsatt av Mo. Trives ikke på skolen, sliter generelt, og har litt for mye ansvar hjemme.
Begge to er med i et forskningsprosjekt, der hverdagen til ungdommer med minoritetsbakgrunn skal kartlegges. Jamal er mest med på grunn av premien. Deltakerne kan vinne en terrengsykkel og reisegavekort til en samlet verdi av 20.000 kroner.
Mo skriver mail til forskeren, på korrekt norsk, mens Jamal snakker inn på diktafon. Han holder seg til kebabnorsk.

Det hele virker meget autentisk, og det er interessant å se både likheter og forskjeller mellom guttene og livene de lever. Lærerik om integrering og livet til innvandrerungdommer.

En helt fantastisk bok som nesten burde vært obligatorisk å lese fra videregående skole-alder. Fikk et tips om å høre den på lydbok, og det var magisk å høre Jamal lese inn opptak til forskningen. Boka er humoristisk, varm, sår og tankevekkende på en gang. Nydelig!

Å skrive om populære bøker er ikke alltid like lett, spesielt når man ikke er helt fan av den selv.

Tante Ulrikkes vei er en bok som jeg har sett omtrent overalt i svært lang tid. Har sett den ofte på Bokelskere, Goodreads, og på nettsider hvor jeg handler bøker. Det er en av de bøkene man legger merke til overalt, enten man vil det eller ikke.

Skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet
Mon skulle tro at jeg gikk inn for å ikke like bøker som er popuære, men så barnslig er jeg ikke. Blir selvfølgelig mer skeptisk til bøker som får mer oppmerksomhet enn andre, men det betyr ikke at jeg automatisk ikke liker dem av den grunn. Jeg liker å gi dem en sjanse, men det jeg har merket de mange årene jeg har lest og skrevet om bøker, er at jeg har en tendens til å like bøker som stort stett er ukjente bedre, og jeg vet ikke hvorfor. Har selvfølgelig likt noen populære bøker også, men det jeg prøver å si, er at det er ikke ofte.

Denne boka er om to forskjellige gutter som vi blir svært godt kjent med. Disse guttene er Mo og Jamal. De er med i en kartlegging av hverdagen til de unge i Groruddalen. Mo svarer på mail og Jamal spiller det inn muntlig. Mo (forkortelse for Mohammed), er skoleflink uten at han egentlig vet det selv, og har mange muligheter foran seg. Han jobber godt med leksene sine og virker som en rolig type. Jamal er en mer rastløs type som prøver å finne en hvilken som helst jobb etter å ha droppet ut av skolen, men det er ikke lett når man ikke har utdanning.

Populær roman
Dette er en svært høyt elsket roman, noe som er forståelig. Den tar opp viktige temaer fra 2001 til 2006, samme tidsperiode som romanen befinner seg, og blant annet 11. september blir nevnt, samt andre viktige situasjoner. Men boka er ikke bare politisk, men det handler i bunn og grunn om forskjellig oppvekstbakgrunn, og hvordan livet på Stovner i Oslo er. Det er ikke noe med Stovner som er er mer negativt enn andre steder i landet, samme hvilken bakgrunn man har. Det handler om å akseptere hverandre, og gjøre det beste ut av livet.

Selv ome Tante Ulrikkes vei ble utgitt i fjor, dukker den fremdeles opp på diverse boksider på nett. Det virker som om den er kommet for å bli. Bøker er tross alt tidløse. Det er bare at noen bøker legger man mer merke til enn andre, og da får man ofte den følelsen av at det vil det ingen ende ta med den og den boka. Det gjelder også Tante Ulrikkes vei som har fått mye oppmerksomhet, både i fjor og i år. Det virker ikke som om oppmerksomheten til noen bøker aldri legger seg.

Jeg ville svært gjerne like boka, noe jeg også gjør i grunn, men jeg likte den ikke så godt som resten av Tante Ulrikkes vei fansen. Noe som er synd, for det er en veldig fin bok på mange måter. Godt og ekte språk. Det er også en del å kjenne seg igjen i, og den kan godt leses av både ungdom og voksne. Likevel følte jeg en slags "disconnect" fra boka og klarte ikke helt å leve meg inn i den. Det var det som ødela litt for min del, og skjønner ikke helt grunnen til det var. En god bok for all del, men jeg ble dessverre ikke forelsket i den.

Fra min blogg: I Bokhylla

Helt klart en av mine favoritt bøker! Klarte ikke å legge den fra meg.
Syns den var utrolig original i både tema, oppsett og språk! Et veldig viktig budskap og viktig innblikk som jeg håper samfunnet tar til seg og reflekterer over. Terningkast 6!

Denne boka traff ikke meg, dessverre. Skulle ønske den gjorde det.
Gode opplysninger men det var ikke en bok som ga meg lysten til å vite mer.