Viser 1 til 10 av 36 omtaler

Boken beskriver godt overgangen fra ungdomstilværelse til begynnende voksenliv, og hvor vanskelig det er å finne seg selv, og være tro mot den man egentlig er. Shakar får godt frem hvordan denne overgangen ytterligere kompliseres i et samfunn med mange fordommer mot mennesker med en annen hudfarge og etnisk bakgrunn.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annerledes, viktig og aktuell bok.

Det er Norge på 2000-tallet. To gutter med ulik bakgrunn vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Vi følger hverdagen deres da de er med i et forskningsprosjekt.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viktig bok, vanskelig bok. Viktig fordi den går rett inn i brennaktuelle integreringsspørsmål om unge gutter på Stovner. Vanskelig fordi språket er litt krevende, og det er litt rart å lese. Er det «kebab-norsk» man kaller det? Men en venner seg til det og kommer inn i en «flow» som gjør at det er vanskelig å legge den fra seg. 11. September og karikaturtegningene er de aktuelle hendelsene som kaster markante skygger inn i de to guttene Jamal og Mo sine liv. De forteller om sitt liv og tanker til Lars Bakken, seniorforsker på NOVA. Medrivende og tankevekkende. Den har et viktig og samfunnsaktuelt budskap, men først og sist gir den en dramatisk og gripende fortelling om to unge, søkende menn i en sammensatt livssituasjon. «Liksom, jeg starta å bli irritert da, når blidde han Gud og veit alt om hva Gud tenker? Men liksom, jeg var sånn, ok, vi henger ikke så mye som før, så det er ikke vits å lage kaos med hverandre, så jeg bare:»Ok, greit», og jeg holder kjeft.»

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne boka har egentlig alt det jeg liker. Samtid, Oslo, hverdag, klasseskiller, oppvekstskildringer og 2000-tallet. Men likevel treffer den meg ikke helt. To gutter fra Stovner forteller om hverdagen sin til en forsker som skal kartlegge oppveksten til ungdom i Groruddalen. Den ene er ressurssterk, med ambisjoner og foreldre som forventer noe av ham. Han svarer skriftlig via epost. Den andre har ingen spesielle planer og faller fra på skolen. Han har ikke foreldre som støtter, men er selv heller som en svak reservefar for lillebroren når deres psykisk syke mor ikke klarer å følge opp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg vokste opp i et naboborettslag til Tante Ulrikkesvei, dog en del år før personene i boka. Jeg har gått mine barne- og ungdomsskritt på mange av stedene som omtales i boka, så for meg var dette nesten en tur "down memory lane", jeg var på en måte hjemme igjen.
Da jeg vokste opp der inne, var det før mange av temaene i boka faktisk var et tema. Jeg husker godt hvor spennende det var da vi fikk en elev i klassen med en annen hudfarge. Allikevel kan jeg godt kjenne meg igjen i boka til en viss grad, og boka gir et innblikk jeg ellers aldri tror jeg ville fått. Og det at boka er skrevet på den måten den er, gjør at jeg føler jeg kommer mer innunder huden på hovedpersonene.
En viktig bok som er utrolig godt skrevet, selv om jeg synes den ble litt vag og vanskelig å få grep om mot slutten.
Terningkast 5.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Forstår at denne boken har blitt populær, den er interessant nok. Jeg synes imidlertid det var slitsomt å lese med så mye sjargong, måtte ofte lese setninger flere ganger. Og siden jeg ikke fant flyt i boken, så avbrøt jeg den.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kreativ løsning rundt hvordan forfatteren formidler historien. Selve historien griper meg dessverre ikke helt, og boka oppleves som litt kjedelig.
Språket er kult, spesielt Jamal sitt, og her har forfatteren gjort en meget god jobb med å få det muntlige ned på papiret.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En sånn bok du forsvinner inn i, og savner når den er ferdiglest.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Denne boken likte jeg svært godt. Den viser en annen hverdag enn jeg selv er kjent med og skaper engasjement med sine karakterer. Den skaper både frustrasjon, engasjement, forundring og empati. Det er spennende å lese selv om det ikke skjer så voldsomt mye. Kunne ønske man fikk lese enda mer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Zeshan Shakar skriver så jeg uten problem lever meg inn i livene til 2.generasjons innvandrergutter i tenårene til tross for at jeg er en hvit, middelaldrende kvinne. Denne boken ga meg samme følelse som da jeg for første gang leste Lars Saabye Christensens «Beatles».

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Nina SolåsIngeborg GIngvild SWenche VargasKarin BergkntschjrldAnjaSimen "Boktimmy" IngemundsenHilde H  HelsethDolly DuckØystein LSSBSissel ElisabethKikkan HaugenConnieAnne Berit GrønbechLinda SolheimAtmanTone HCaroline Ekornes JohannessenVannflaskeMartine (@martineleser)Tove AlmaInger Johanne SæterbakkSolErlend Risvik PaulsenLibraritas vIngunn SmgeTor GeirTone SundlandCamilla RødjeAnne-Stine Ruud HusevågSiv ÅrdalAndreas BokleserToveKay NilsenHelena EJenny Dahl BakkenJan Arne Nygaard