Boka handler om oppklaringen av to gamle saker – to forsvinninger som begge viser seg å være drap. Det ene skjedde for 24 år tilbake, det andre enda noen år tidligere. Og ikke nok med det – det skal vise seg at de to sakene henger sammen, så snart den ene er løst, følger løsningen av den andre nærmest automatisk etter.
ADVARSEL TIL DERE LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Det er den siste saken – forsvinningen av kvinnen Katharina Haugen – som Wisting en gang har arbeidet med. Nå, så mange år senere, er alle sakens dokumenter plassert i noen pappesker som Wisting oppbevarer hjemme. Noen ganger tar han dem fram i håp om at noe han tidligere har oversett, plutselig skal få en mening.
Det som ellers gjør Katharina-saken så spesiell for Wisting, er at kvinnen etterlot seg et papirark på kjøkkenbordet. Der hadde hun skrevet ned en rekke tall samt et kryss som kunne minne om et kors. Wisting har aldri klart å se noen logisk mening i dette, og innenlandske og utenlandske kodeeksperter som han har kontaktet, har heller ikke klart å finne noen betydning. Wisting har også opparbeidet seg et spesielt forhold til Katharinas nærmeste pårørende, ektemannen hennes Hvert år har han besøkt Martin Haugen på årsdagen for Katharinas forsvinning. Men da han kommer dit dette året, er ikke Martin der. Han svarer heller ikke når Wisting prøver å ringe ham. I saker som denne er det ofte ektefellen mistanken i første grad retter seg mot. Men det passer ikke her. Martin som i likhet med sin kone jobbet i veivesenet, var på arbeid i Trøndelag da kona forsvant.
En politietterforsker fra Kripos, Adrian Stiller, har også begynt å interessere seg for Martin Haugen. Han arbeider med cold case-saker. Da ungjenta Nadia forsvant (noen år før Katharina) var det tegn som tydet på at denne rikmannsjenta var utsatt for kidnapping. Foreldrene hennes fikk nemlig utpressingsbrev der det ble krevd en høy pengesum. Det merkelige var imidlertid at pengene som ble plassert på angitt sted, aldri ble hentet. Senere er moderne teknologi blitt tatt i bruk for å undersøke fingeravtrykk på utpressingbrevet, og her fikk politiet en match. Flere steder på brevet blir det funnet avtrykk som må skrive seg fra nevnte Martin Haugen.
Omtrent samtidig dukker Martin opp igjen med forklaring på sitt fravær de siste dagene, men dette kan ikke helt stemme. Den geskjeftige kriposetterforskeren, Stiller, vil nå legge press på Haugen. Han henvender seg til VG der Wistings datter Line jobber som frilansjournalist. Han vil ha avisen, og da spesielt Line, til å lage en artikkelserie om Nadia-saken. Line som ikke kjenner sammenhengen mellom denne saken og saken faren er knyttet til, aksepterer tilbudet. Hun vil til og med lage en podkast om Nadia-saken. Det siste man vet om Nadia som bodde i Porsgrunn, var at hun hadde vært på fest hos en venninne. Hun forlot festen alene relativ tidlig. For å komme seg hjem, hadde hun flere muligheter. Den hun valgte, vil etter hvert vise seg å være å følge en nylagt vei, foreløpig uten belysning.
Wisting har stående en invitasjon fra Haugen om weekendtur til hytta hans. En god mulighet til å komme nærmere inn på mannen! Etter forslag fra Stiller skal Wisting bære avlyttingsutstyr, skjult i klærne sine, i tilfelle mannen sier noe som er jamgodt med en tilståelse.. Også bilen til Haugen blir utstyrt med en sporingsenhet. Like før hytteturen har Haugen vært på internett og undersøk salg av luftgevær, men det var et langt farligere våpen han endte med å kjøpe. Hytteturen går etter planen. De to mennene drar ut på sjøen for å fiske, og de drar på en topptur. Wisting styrer stadig samtalen inn på Nadia-saken for å få Martins kommentarer. Samtaleemnet faller ganske naturlig all den tid Lines podkast sendes i radio mens de sitter i bilen, og artikkelen er slått stort opp i avisa de kjøper underveis. En fortettet spenning brer seg over hytteoppholdet! Leseren vet at Martin er bevæpnet. Hvor lang til vil det gå før han sprekker og må kvitte seg med den spørrelystne politimannen? I løpet av oppholdet går det plutselig opp for Wisting hva Katharina-koden som han har grublet over i så mange år, henspiller på. Tallene skriver seg fra koder Veivesenet bruker. Der fins tallet 18 som må være E 18. De andre tallene gjelder trafikkskilt som er plassert langs en viss strekning av veien. Korset kan bety at noen er gravlagt der. Wisting sender i skjul denne beskjeden til Stiller som ikke er sen om å beordre graving på det angitte stedet. Den følgende natten står Stiller der sammen med Line og ser på gravemaskiner som bryter opp asfalten. Der nede finner de likrester som ikke kan stamme fra andre enn Nadia. Denne nyheten meldes i radio mens Haugen og Wisting er på hjemtur fra hytta. Nå endelig forteller Martin hva som skjedde den kvelden for 26 år siden da han og kona Katharina var ute og kjørte. Hun satt ved rattet og hadde valgt å prøvekjøre den nylagte strekningen I mørket så de ikke jenta som gikk langs veien før det var for sent. I stedet for å melde fra om ulykken, skjulte de liket. Etter tilståelsen trekker Martin pistolen, men han bruker den ikke, beordrer isteden Wisting til å forlate bilen. Selv kjører han videre, men da politiet senere oppsporer ham, har han skutt seg selv.
Men hvordan henger dette sammen med Katharina-saken? I tillegg til papiret med tallkoder var det også noen påfallende å observere på soverommet til Haugenfamilien. Her lå en ferdigpakket koffert som inneholdt nøyaktig ti eksemplarer av hvert plagg. Hadde kvinnen planer om å reise bort for lengre tid? Ved en tilfeldighet forstår Wisting hva som ligger under. Kofferten inneholder antall plagg som er tillatt å ta med seg ved et fengselsopphold. Sto Katharina foran noe slikt? Det er tydelig at hun planla å melde seg for politiet. Samvittigheten overfor ulykken hun hadde forårsaket, hadde plaget henne slik. Hun måtte ha reist til Trøndelag der mannen hennes var på arbeid for å få ham til å melde seg sammen med henne. Men det ville altså ikke Martin, han ville bare stoppe henne. På nåtidsplanet går et veiras oppe i Trøndelag og der finner man ganske riktig restene etter det som en gang var kvinnen Katharina.
Som i andre bøker av Lier Horst ender far og datter opp med å arbeide på samme sak. Her er det hele bevisst iscenesatt av politietterforskeren Stiller. På mange måter er denne politimannen et motstykke til den trauste Wisting. Stiller har ikke skrupler med å foreta kontroversielle valg når det kan lønne seg. Han er svært geskjeftig og resultatorientert. Man kan spørre seg om vi også i de neste bøkene kan vente oss et samspill mellom disse to politimennene.
