Bokelskere.no

Dette er den mest utspekulerte boken jeg har lest i hele mitt liv.

Uansvarlige foreldre?

Barnevakten melder avbud i siste liten, og Anne og Marco har en avtale med paret som bor rett ved siden av. De er invitert i et bursdagsselskap for voksne.

De gjør en risikabel avtale med hverandre om å la babyen Cora være hjemme alene, mot at de har med babycall, og sjekker til henne hver halvtime, som de bytter på. De har en fellesvegg med paret de skal til, så det er tross alt ikke så langt unna. På festen er Anne som vanlig sjalu på nabodamen, Cynthia fordi hun er elegant uansett hva hun har på seg, mennene blir forelsket i henne, og hun vet det godt selv. Anne liker ikke at det alltid er en god tone mellom hennes mann, og henne. Hun stoler ikke helt på hva hun er i stand til å gjøre. Mannen hennes, Graham, er som en tørrpinne ved siden av. Disse kvinnene var gode venner før i tiden, men det har dabbet litt av etter at Anne har blitt mor, og slitt litt med fødselsdepresjon. Kommer de til å finne den gode venninnetonen igjen, som de en gang hadde? Når Anne og Marco kommer hjem i halv to tiden kommer de hjem til en dør som står på gløtt, og deres vesle Cora er sporløst forsvunnet. Hvordan kunne de la henne være igjen hjemme alene? Angeren blir stor når de innser hvor alvorlig situasjonen er. Rasbach blir tilkalt til å etterforske saken, og Anne og Marco føler ikke helt den store tilliten til ham, siden han mistenkeliggjør dem ganske raskt. Er det en kidnappingssak? Vil de eventuelt ta kontakt, eller er saken mer kompliser enn en kidnappingssak?

Når nysgjerrigheten tar overhånd
En bok jeg hadde hørt mye blandet om i noen år, men skulle se om jeg fremdeles hadde lyst til å lese den senere. Da jeg tilfeldigvis kom over den i en dagligvarebutikk for litt siden, tok jeg sjansen. Tenkte jeg ville ha noe lett, og lett underholdning trenger man noen ganger. Jeg ville lese den fordi den hadde et interessant konsept. Men boka utviklet seg fort til å bli gjennomsiktig, og boka blir mer til irritasjon enn underholdende. Det jeg irriterte meg mest over er hvor overfladiske de fleste karakterene virket. Man blir ikke ordentlig kjent med dem, og da er det lett å ikke bry seg om hva som vil skje videre. Syntes også at bakgrunnshistorien til Anne var mer spennende å lese om når politifolkene intervjuer noen av de lokale som kjenner henne, enn om nåtiden. Syntes mange av karakterene blir noe usynlige og fraværende siden man ikke blir helt kjent med dem. Det virker som det er noen statister samlet i en handling. Mange av karakterene har en del trekk som man ikke liker helt, og da gjør det vanskelig å føle sympati for dem. Når det er mange karakterer man ikke bryr seg om, er det da også vanskeligere å leve seg inn i historien, og kjenne på det de går gjennom.

Det er også synd at spenningen som var i begynnelsen, forsvinner veldig fort. Man savner en type intensitet som skulle ha vært der. Den kommer ikke tilbake før helt mot slutten da man blir servert den ene vendingen etter den andre. Det ødelegges av utroverdighet og det blir mye av alt. Lapena prøver å være utspekulert, men ting går for sakte, og det blir for opplagt. Istedet for å la seg underholde, kjenner man på en kjedsomhet som blir vel seig underveis, selv om dette er en kort bok.

Hvis man vil ha lett underholdning
Alt i alt en bok jeg prøvde og ville like, noe jeg gjorde i begynnelsen, men dette ble for tamt til å våre psykologisk krim. Jeg leste A Stranger in the House av henne for noen år siden, og ble ikke helt begeistret over den heller. Dette er nok ikke min siste bok av Lapena som den nysgjerrige leseren jeg er, men noen ganger er det trygt å vite hva man får.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er desidert den mest oppskrytte boken jeg har lest, eller rettere sagt hørt som lydbok. Plottet var så håpløst usannsynlig at den eneste grunnen til at jeg hørte den ferdig, var at jeg lurte på hvordan i alle dagen en sånn historie kunne ende. Boken var hverken spennende eller engasjerende på noen måte, men full av klisjeer og vakre mennesker.

Herlig psykologisk thriller med den ene twisten etter den andre!

Shari Lapena har en måte å vri det hele på slik at du aldri ser slutten komme. Spenningen er der fra første stund.Naboparet er en psykologisk krim om et ektepar som er invitert til naboparet på middag, men oppdager når de kommer hjem at babyen deres er borte. Hvordan hadde du reagert om naboen din hadde latt babyen være alene hjemme? Lapena klarer etter min mening å holde spenningen oppe helt til siste slutt, og selv da kommer det overraskende elementer. Anbefales!

En bok sånn midt på. Interessant nok til at jeg ville lese den ferdig, men slukte den ikke.

"Naboparet" er en krim som kan virke inspirert av virkeligheten. Forfatteren er fra Canada, og boken hun har skrevet får leseren til å tenke over den rollen foreldre har som ansvarspersoner. Utviklingen i tankevekslingene som inngår i boken skjer ganske steg-for-steg, og boken blir lett å ta opp igjen hvis en legger den i fra seg. Den har nerve og er fantasifull

Spennende, men litt langdrøy mot slutten - der så jeg hvor det bar, så da ble det litt "kjedelig" å lese seg til det.

Boka har fått veldig gode kritikker blant krimelskere, så jeg hadde store forventninger. Boka var tidvis spennende, men altfor langtekkelig etter min smak, så den skuffet.

En oversiktlig og godt oppbygd historie. Persongalleriet er lite, uten at det går på bekostning av troverdigheten. Flere ganger tar handlingen nye vendinger og slutten kommer som en ekstra overraskelse..

Boka handler om det unge paret Anne og Marco og deres halvt år gamle datter Cpra. Foreldrene er en kveld bedt bort til naboene Cynthia og Graham. Det skal være en sammenkomst for voksne, noe som gjør at Anne kvier seg for å gå, men Nico presser på. Det ender med at begge to kommer under forutsetning av at en av dem skal gå hjemom hver halvtime for å sjekke hvordan det står til med Cora. Alt ser ut til å gå som normalt, men da begge foreldrene godt over midnatt kommer hjem for å legge seg, finner de barneværelset tomt. Politiet, under ledelse av førstebetjent Rasbach, kommer hjem til dem. Det settes i gang utspørring av folk i nabolaget, men ingen har sett noe. Det eneste lille spor er at en bil er blitt observert kjørende ut av boligfeltet på et passende tidspunkt. Hva kan ha skjedd? Noe annet enn en kidnapping er vanskelig å tenke seg. Man må så vente på at kidnapperen melder seg.

Annes foreldre er svært rike. De forguder datteren og barnebarnet. Richard, Annes far (eg. stefar) sier seg rede til å betale flere millioner. Så kommer beskjeden om utleveringen. Marco drar av sted med en stor pengesum. På møtestedet (en garasje) finner han en barnestol, men ikke noe barn. I samme øyeblikk blir han slått ned. Da han våkner, er alle pengene borte. Vel hjemme begynner nettet å snøre seg sammen rundt Marco. Cynthia (nabodamen) har noe å vise ham. I hagen deres er et videokamera hemmelig installert. Cynthia spiller av en snutt for ham. Det viser at siste gangen Marco så til Cora den ulykkelige kvelden, kom han ut med barnet på armen. Han gikk inn i garasjen, og kort tid etter kjørte en ukjent bil derfra. Nå kommer sannheten fram. Marcos firma har lenge hatt pengevansker. Han har forsøkt å låne av svigerfaren, men denne sa til slutt nei. Marco har stadig truffet en tillitsvekkende mann i en park. Det var denne mannen som foreslo kidnapping. Om de deler løsepengene, blir det likevel nok igjen til Marco slik at han kan få reddet firmaet. Så får Marco se bilde av sin medsammensvorne i avisen. Mannen er blitt funnet drept i en hytte, men verken barnet eller pengene er der. Hva har skjedd? Hvem står bak alt dette?

Samtidig får Anne (som ikke vet noe om Marcs problemer) andre tanker å stri med. Ut ad bærer Anne alle preg av å være en føyelig og fredsommelig person. Men som barn opplevde hun å bli mobbet på skolen. Da endte det med at hun gikk løs på en av mobberne og slo vedkommende ned. Etterpå husket hun ingenting av det som hadde skjedd. Nå har hun fått det for seg at det kanskje var hun selv som står bak alt. Kanskje drepte hun Cora siste gangen hun så til henne? Annes problem er at hun husker ingenting av øyeblikket da hun var og så til babyen. Kan det være at Marco ikke sier noe fordi han vil beskytte kona si? Men da Anne får se avisbildet av den drepte mannen, gjenkjenner hun ham. Denne mannen har hun tidligere sett i samtale med Richard. Faren hennes. Anne og Marco drar i all hast hjem til Richard og Alice for å avkreve dem et svar. Er det Richard som står bak alt? Han benekter tvert. Men Alice vet bedre. Hun vet at Richard har en elskerinne. I lengre tid har hun satt en privatetterforsker på ham. Elskerinnen er ingen annen enn Cynthia, datterens nabo. Det er Alice som råder over familieøkonomien. Hvis Richard skiller seg fra henne, står han tilbake med ingenting.

Politiet begynner for alvor å interessere seg for Richard. Han har ikke annet å gjøre enn å bringe Cora tilbake. Heldigvis har hun ikke lidd noen overlast. En lettet Anne tar en tur innom Cynthia som hun for lengst har avskrevet som venninne. Hun kommer hjem tilsølt av blod og med en blodig kniv i hånden. Da den skrekkslagne Marco spør hva som har hendt, svarer hun: ” Jeg husker ikke..”