Bokelskere.no

En fantastisk bok. Sjelden jeg har lest en så god roman, gleder meg til fortsettelsen.

Siden folk flest synes denne serien (dette er nummer 1) er så bra, er det trolig meg det er noe gale med for jeg synes ikke denne boken sto til forventningene.

spennende og øm men det tok tid å komme inn i den

Jeg klarer ikke helt bestemme meg om jeg liker boka eller ikke. Jeg liker at den er på nynorsk og jeg syns forfatteren skriver bra. Historien derimot, er jeg ikke så begeistret for. Den er uten store høydepunkter, utenom kanskje Lilas bryllup. Historien av dem som barn syns jeg er urealistisk, spesielt på måten de snakker på. Jeg liker ikke Elena som karakter, syns hun er masete, egoistisk og alt for opptatt av hva Lila mener om alt ting. Det siste er vel en del av deres vennskap, men for meg blir det bare masete og slitsomt. Likevel er det deler av boka jeg liker, uten at jeg helt klarer å beskrive hva det er. At de er italienere er der ingen tvil om, da det konstant er voldsomt sterke følelser i begge ender av skalaen, noe jeg både liker og finner litt vel intenst. Terningkast mellom 3 og 4.

Boka innleiast med ei liste over dei viktigaste personane i boka. Det var gaske lurt, sidan der er ein del namn å halde greie på. Men dei to viktigaste, Lila og Lenú lærer ein seg ganske raskt, og så må ein hugse på at Lila eigentleg heiter Rafaella og stort sett blir kalla for Lina medan Lenú eigentleg heiter Elena og også blir kalla Veslelena. Greit?

Neidå, det var ikkje så vanskeleg. Det er Elena som fortel, og ho fortel inngåande om oppveksten i eit arbeidarklassestrok i Napoli og om venskapet med den tøffe Lila. Ein fylgjer jentene frå dei er i småskule-alder ein gong på 1950-talet og til dei er om lag midt i tenåra. Begge jentene er skuleflinke, men Lila er den skarpaste, for ho lærer uten å anstrenge seg. Men det var bortkasta pengar å gi jentene bokleg lærdom på denne tida, det er ikkje gitt at dei får halde fram på skulen særleg lenge. Etter kvart som dei veks til kjem også gutar inn i biletet. Og etter kvart trer også konturane av eit mafia-styrt samfunn tydelegare fram.

Forteljarstilen er levande, men lite grann omstendeleg. Det er lett å lage seg bilete av dei ulike scenene i boka, og ellers la seg dra med i forteljinga. Eg hadde kanskje vente meg meir då eg starta å lese boka, for den har fått til dels overstrøymande god mottaking. Men den er god nok til at eg kjem til å lese dei tre andre bøkene i denne tetralogien, to av dei stend alt klare i bokhylla.

Her ble jeg vanvittig skuffet. Hadde hørt så mye bra om denne, den sto ikke til forventningene på noe vis. Leste den på nynorsk, men skal ikke skylde på oversetttelsen for her var det rett og slett mangel på innholdet som gjorde at jeg kjedet meg i 404 sider. Monoton og begrenset handling. Eneste følelser den spilte på hos meg var irritasjon over karakterenes personligheter, som også var relativt monotone og begrensede.. Kommer ikke til å anbefale noen å lese denne.

Har ikkje klart å lesa ferdig enno... er nok litt skuffa i forhold til dei mange som lovpriser bokverket. Prøver igjen!

Mulig jeg hadde litt for høye forventninger til boka, for jeg ble ikke så revet med som jeg hadde trodd - i hvert fall ikke før et godt stykke ut i boka. Det var først da de ble ungdommer at jeg begynte å "tro" på historien. Barndomsårene virket for meg lite troverdig mtp nivået av kunnskap og hvordan jentene ordla seg og tenkte.

Heldigvis kom den seg, og nå (når jeg er et lite stykke inn i bok nr 2), har jeg en bedre innlevelse i boka. Synes fortsatt jentene virker litt for voksne i forhold til alderen, men det får jeg bare leve med.

Glad bøkene er skrevet på nynorsk, så blir det litt mer sjel i de.

Medrivande, Sterke karakterar - sterke, gatesmarte jenter, Bakgrunnsramme Napoli, Godt språk - prisløna nynorsk omsetjing

God bok, men briljant ville jeg ikke kalle den. For mye bla-bla.