Viser 11 til 20 av 53 omtaler

Stoner er ei formidabel bok om å gå igjennom livet stillferdig. Må lesast!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne romanen har av de aller fleste fått en utrolig god kritikk. Denne vurderte jeg lenge å lese og etter en lang tid har jeg også fått lese den. Boka var fengslende, gripende og fantastisk skrevet. Boka innholdet alt fra et menneskeliv med høydepunkter og nedgangstider som var godt beskrevet og gjenkjennelige for de fleste. Denne boka har nå blitt en av mine favorittbøker den ga meg så mye. Jeg skal absolutt lese den igjen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Fantastisk! Hva skal man lese etter å ha lagt denne fra seg?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Gosh! Så kjedelig! Hadde så lyst til å like den, men det var komplett umulig. Gav opp etter halve boken.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En roman om livets motgang

Når man først ser forfatternavnet er det lett å tenke på den berømte Hollywoodkomponisten John Williams, men som vi alle vet så er det ikke samme person. De har bare samme navn.

Et vanskelig og usynlig liv
I Stoner har Williams skrevet om romanfiguren William Stoner som vokser opp hjemme hos mor og far, på en gård i Missouri, USA, og de må klare seg med det de har. Foreldrene hans er fåmælte, spesielt faren så de diskuterer ikke all verdens. Williams oppgave er å hjelpe foreldrene med å ta vare på gården og ta over gården når den tid kommer. Når han er gammel nok blir han sendt til universitetet for å studere agronomi, men i all hemmelighet skifter han studieretning og bestemmer seg for å studere litteratur istedet. Han forelsker seg totalt i livet som akademiker selv om det ikke er en enkel vei å gå. For William, er livet alt annet enn enkelt og enklere blir det heller ikke. Han finner seg en kvinne i sitt liv, en respektabel kvinne og familen hennes respekterer ham ikke helt og hun selv oppfører seg kald og fjern mot ham senere i ekteskapet, og etter at han har giftet seg med kvinnen forsvinner kontakten med hans egne foreldre mer og mer. Vil livet til William noen gang bli enklere, eller kommer han alltid til å være en anonym figur som ingen kommer til å sette pris på?

Stoner ble først utgitt i 1965, og for første gang utgitt på norsk i 2014. Dette er en bok mange har forelsket seg i og holder nært sitt hjerte. I fjor var denne den store snakkisen og er det noe jeg er skeptisk på er det bøker som blir hauset opp fordi som regel blir jeg skuffet over bøker jeg leser som allerede har fått stor oppmerksomhet. Jeg får sjeldent den samme oppfatningen som andre. Men det er ikke første gang og jeg står ofte alene når det gjelder meninger. Er det bøker jeg elsker, er det bøker andre ingen har særlig sansen for og omvendt. Man blir vant til det også. Til tross for at jeg ikke ble forelsket i denne, så er det en svært god bok og jeg forstår utmerket godt hvorfor så mange har denne som en av sine favoritter. Fordi denne romanen er svært realistisk og det er vanskelig å ikke føle sympati for William.

Følge strømmen eller gå egne veier?
Motgang er en del av livet og noen får mer motgang enn andre. Det er lett å relatere seg med William til tross at man har forskjellige liv. Man vil at han skal få det bedre selv om ting til tider ser svært mørkt ut. Han er bare en vanlig fyr, med et helt vanlig liv som vil gjøre det bra, men livet er ikke ensporet og man vet aldri hvordan ting kommer til å bli. Under hele boka sliter William med avgjørelser. Skal han ta avgjørelser som gjør foreldrene hans og de andre rundt ham fornøyde, eller skal han ta egne avgjørelser som kanskje kan skape større trivsel for hans egen del? Skal han dra ut i den første verdenskrig som de to gode kameratene hans gjorde, eller skal han leve livet sitt som før på universitetet? Hele tiden tæres han på hva som er "rett og galt" avgjørelser. Skal man leve etter hva andre mener er "best" å gjøre eller skal man gå egne veier? Det er ikke alltid lett å vite hva som er det beste å gjøre og da må man bare lytte til seg selv og magefølelsen.

Stoner er en nøktern og realistisk roman om en fyr som er lett å relatere seg til og få full forståelse for. Dette er et godt eksempel på hvor monotont livet av og til kan virke, og likevel forsøke å overleve så godt man kan. Det jeg savnet mest med boka er å bli enda bedre kjent med William til tross for at det er lett å relatere seg til ham. Hva jeg mener er at han kan lett bli for anonym, at det er av og til vanskelig å "få tak på ham", og at han nesten er som en skygge av seg selv, men samtidig er det lett å forstå hva han føler og går gjennom. Selv om Stoner ikke ble en storfavoritt, så er det en bok man ikke glemmer så lett og som er vel verdt å ha i samlingen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er bare å slutte seg til den gode mottagelsen. Den treffer ett eller annet midt i hjertet. Særlig spennende er det å følge Stoners utvikling som lærer og hvordan han opplever at han blir en bedre formidler. Det ser vi i teksten også, og jeg skulle ønske jeg kunne fulgt forelesningene hans. Det er sikkert fordi jeg for lenge siden studerte litteraturvitenskap og husker hvordan enkelte forelesninger etterlot en sitrende vitebegjær. Jeg er snart ferdig med boken og gleder meg til resten, men det føles litt ve,odig å forlate den god Bill Stoner.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tillater meg å innlede min omtale med vår felles venn Quijote som skriver dette om denne boken:

"Stoner var faktisk (nesten) så god som reklamen ville ha det til. Fleire har sagt at historia om Stoner blir fortald lågmælt - ja, men også intenst, og det er vel dette som gjer at ein lyt ta fram klisjeen om at ho er så vanskeleg å legge frå seg. Sjeldan har eg opplevd at språk, handling og tematikk kler einannan så godt og går opp i ein nesten suggererande syntese. Romanen er meisterleg komponert; replikkar frå den fyrste delen får meining utover i boka og er med på å konstituere det universet som handlinga utspeler seg i. Eg kan forresten ikkje hugse å ha lese ei så god skildring av å døy som her."

Dette fant jeg var som om jeg selv skulle skrevet det. Bare at jeg kunne ikke formulert meg slik på nynorsk.
Det jeg vil legge til for egen del: For meg ble dette en trist bok. Men ved ettertanke: Hvor mange er det som har et vellykket liv fullt ut. Kanskje det er kun "heltene" i romaner av denne art som fremstår som enere. Men , hvor mange tapere er der egentlig i massen av mennesker, og gjennom historien, til alle tider. Slitere som står på og kanskje aldri- hverken i eget lys eller omgivelsens skjær - er noe som helst. Stoner er tydeligvis en meget god lærer , kanskje for god, slik at han gjør andre lærer til fiender? Misunnelse synes å være tydelig tilstede her. Og lykke? Jo, hovedpersonen hadde jo virkelige lykkelige øyeblikk , selv om dette -særlig i sin samtid- var en vederstyggelighet- fordi han måtte begå utroskap for å oppnå det. Tror ingen likevel vil dømme, enn si fordømme ham for det, slik livssituasjonen han var. Boken virket troverdig og mange vil kanskje savne at hans motstander på Universitetet fikk et nederlag. Dette skjedde ikke, en hver forfatter måtte vel finne det fristende. Å gi Stoner en oppreisning. Det gjør den for meg enda mer troverdig. En bok jeg vil huske og som jeg faktisk hadde vanskeligheter med å legge fra meg. At forfatteren kjenner miljøet på slike universitet godt, kommer ikke som noen overraskelse. Jeg ga den en 6er.
Kunne ikke annet.
NB: Jeg kunne ikke kommet i gang med denne omtalen, hadde det ikke vært for Quijote som jeg har sitert innledningsvis. La det være sagt.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

En veldig betagende roman som ordsetter mange av de hverdagsdrama et voksent menneske kan gjennomgå.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

ToveThomas KihlmanDolly DuckIrakkLilleviPiippokattaLabbelineTherese HolmHarald KKirsten LundIngunn SKjell F TislevollJørgen NHilde H HelsethcupcakeMads Leonard HolvikSigrid NygaardVegardTone HGrete AastorpLinda NyrudKjerstiHarald AndersenJohn GulfjelletKetilStig TTor Arne DahlLailaSigrid Blytt TøsdalAgathe MolvikReadninggirl30alpakkaRisRosOgKlagingTheaTorill RevheimEivind  VaksvikBjørg Marit TinholtNina M. Haugan FinnsonStine SevilhaugAnniken Røil