Jeg har lenge hatt muligheten til å lese boken, men latt den ligge til fordel fra andre bøker da det ikke fristet med et helt halvt år ennå. FOR en tabbe, men som det blir sagt: Den som venter, venter på noe godt. Det stemmer virkelig i dette tilfellet, for boken ble lest ut på under ett døgn! Da jeg la meg uten å få lest ferdig boken ble jeg lei meg og rastløs for jeg ville så inderlig vite hva som skjedde videre. Det er en sånn bok du lager dine egne forventninger og fantasier om hva som skal skje, og selv om Jojo Moyes lager handlingene helt annerledes enn du hadde trodd er det så bra forklart og skrevet at du bare flyter med for det gir så god mening.
Den var så trist, men jeg ble så oppslukt at tårene ikke rant før jeg fikk lagt den fra meg å tatt den innover meg.
Min omtale gjør ikke boken rettferdig da den er så ubeskrivelig at ingen ord kan beskrive den bra nok før den blir lest.
En bok for begge kjønn. Menn jeg kjenner som har lest boka, har likt den svært godt. De to hovedpersonene, en mann og en kvinne, skildres på en realistisk måte, som gjør at man blir glad i begge to, og ønsker å vite hvordan det går. Historien er fengende, og rommer både humor og tvingende alvor. Boken tar opp seriøse spørsmål, men på en lettlest måte. Jeg klarte ikke legge boka fra meg i det hele tatt.
Jeg var spent hele tiden på hvordan boken skulle slutte. Hvis den hadde sluttet på en annen måte, ville ikke boken vært like god.
Enkelt språk, forutsigbart og pinlig banalt. Alle klisjeer brukt, simpel humor og middelmådige dialoger.
Lou Clark mistar serveringsjobben ho er glad i fordi kafeen ho jobbar i vert lagt ned. Ho ser seg om etter ny jobb, og får eit halvt års engasjement som personleg assistent til ein mann i rullestol. Dette vert ein mykje vanskelegare jobb enn ho har sett føre seg, men også ein mykje meir gjevande jobb enn ho trudde på førehand. Ein verkeleg god roman om eit aktuelt tema, aktiv dødshjelp, av ein av mine yndlingsforfattarar. Kan anbefalast!
En strålende fortalt historie. Gripende, til tider meget morsom, selv om selve historien er mest tragisk.
Flott språk, meget godt oversatt.
En intens fortelling, hvor jeg i blant måtte legge den til side noen minutter, for å få pusten igjen.
Det fremgår ikke at dette er en historien basert på virkelige hendelser, men jeg har nesten vanskeligheter med å tro at denne roman ikke i noen grad er selvopplevd.
Uansett, denne boka bare MÅ leses!
Det er en god bok. Lett å lese og jeg kjedet meg aldri da jeg leste den. Jeg ga den allikevel bare terningkast 4. Det er en "typisk" kjærlighetshistorie. Veldig forutsigbar og jeg sitter ikke igjen med noe i ettertid.
Denne historien er troverdig. Den er historien om trassig tro på livets muligheter og umuligheter. Den er historien om omsorg og kynisme hånd i hånd og den er et bilde på det å bry seg om, det å forstå. Jeg vet at hovedpersonene ikke er "mannen i gata", - økonomisk sett, men uansett hvor du befinner deg på rangstigen, LES og FØL.
Jeg kom på besøk til min tvillingsøster i sommer, og hun var kommet halvveis i boka. Denne måååå du bare lese, sa ho og dermed tilbød ho seg å lese høgt fra den.. Etter litt intro satte hun i gang, og atter etter noen bokstaver var jeg bergtatt. Uansett om jeg vet utgangen, boka skal leses flere ganger.
Synes også veldig godt om oversettelsen av tittelen; ET HELT HALVT ÅR - Dette halve året var veldig mye lengere enn et helt år..
Lettlest og underholdende. Perfekt å lese på senga etter en lang dag!
Beste bok jeg noen gang har lest! Anbefaler på høyeste nivå!! :)
Fikk straks assosiasjoner til den franske filmen " De urørlige", som var utrolig mye bedre. Hovedpersonen var en herlig jente. Boka var lettlest feelgood, full av klisjeer. Tror jeg hadde likt den bedre om jeg hadde lest den da jeg var 16 enn 44 år.