Bokelskere.no

En sjelden gang treffer man på ei bok der man blir så glad i hovedpersonen (e) at det er med en slags sorg man lukker igjen boka for siste gang. Et helt halvt år er ei slik bok.
Underveis var det vanskelig å legge boka fra seg, jeg ville så gjerne vite hvordan det kom til å ende. Nå! Straks! Noen bøker kan man lure seg til å tyvtitte litt på slutten. Ikke denne. Man måtte gå prosessen, leve sammen med hovedpersonene den veien de gikk.
Flere dager etter at boka er ferdiglest lever den fortsatt inni meg. Jeg har ikke lyst å starte med ei ny bok. For det var så sterkt. Hvorfor ble det som det ble? Kunne slutten vært annerledes? Det er som om personene er virkelige. Jeg går her og føler med dem. Tenker på dem.
Ergo: Boka var godt skrevet, og behandla et særdeles vanskelig tema.
Anbefales!

Jeg hadde store forventninger til denne boka, basert på mange anbefalinger og høye terningkast hos andre. De første hundre og femti sidene imponerte imidlertid ikke. Historien virket for enkel og lite gjennomtenkt og jeg syntes ikke jeg kom nok innpå hovedpersonene til at de ble overbevisende. Et sted forandret imidlertid dette seg, og historien grep meg. Jeg måtte lese mer og jeg tok meg selv i å tenke på handlingen og hovedpersonene når jeg la boka fra meg og prøvde å gjøre noe annet. Jeg likte historien bedre enn språket. Det er en lettlest bok med en alvorlig undertone. Boken er romantisk, rørende, trist, morsom og til tider nervepirrende. Slutten kan man mene mye om, og hvordan den ender var for meg et spenningsmoment helt til siste kapittel. Boken startet som en 3'er og endte som en 5'er og får derfor terningkast 4. Jeg vil likevel si at den absolutt er verdt å lese.

Hele anmeldelsen min finnes på bokbloggen; http://oreganosbokblogg.blogspot.no/2014/07/et-helt-halvt-ar-av-jojo-moyes.html

For en bok!!!! Inneholder humor, moral, det å utfordre seg selv, vanskelige valg og ikke minst kjærlighet. Må rette en takk til oversetter Elisabeth Haukeland. Det skal en god oversetter til å gjenskape en så levende roman som dette er.

Louisa Clark mister plutselig jobben, og etter mange forsøk på å finne en ny jobb hun kan trives i, havner hun som assistent for trafikkskadde Will. Lou kommer fra arbeiderklassen, mens Will er styrtrik. Lou er også fargerik og helt annerledes enn kvinner Will er vant til.

En kjærlighetshistorie med et alvorlig og tabubelagt tema som bakteppe.

En bok som bringer frem både latter og tårer. Samtidig får den leseren til å tenke over vedtatte normer. Hva er riktig eller galt? Hva det dreier seg om, vil jeg ikke røpe av respekt for de som ikke har lest boka. Til de det gjelder vil jeg si: Les den - du vil ikke angre!

Det er meg et mysterium av en annen verden at denne boka går rett hjem hos samtlige jeg har snakket med. Det er for meg komplett ubegripelig. Språket er utvasket, livløst og gjennomsiktig. Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis ikke slik at de beste forfatterne er de som har et språk ispedd en betydelig mengde poesi, men her finner jeg hverken noe å le av, gråte av eller bli opplyst av. Det er en tam historie om en som kjeder seg fra vettet og er i et dårlig forhold og forelsker seg i en morsk krøpling. Og han vil dø, og dør. Det er hele historien. Her er det mulig å trekke visse tråder til Stockholmsyndromet, og det er 250 sider komplett blottet for handling. De går bare og venter. Boka er langtekkelig og rett og slett for lang for sin egen historie. Og jeg bruker som oftest å tiltrekkes av de lengste bøkene. Det er forsåvidt greit at boka tar opp tematikk som det å kunne bestemme å avslutte sitt eget liv, og avgjørelsen til Will er jeg enig i. Boka hadde vært, om mulig, en enda større tragedie om han valgte å fortsette utelukkende på grunn av at han kan bli kysset på av Louisa resten av sitt liv. De eneste to episodene som var middels fornøyelig er episoden om strømpebuksa og roligdansen under bryllupet. Ellers synes jeg hele Louisa sin familie kunne vært spart for sin eksistens da de virkelig ikke bidrar med noe som helst til boka. De er overflødige karakterer uten noen som helst interessant verdi. De bidrar ikke med noen ting, hverken i Louisas liv eller som krydder til boka. Patrick er også så lite med at det ikke oppleves som at han og Louisa er i et forhold, det virker som de er fremmede på et felles begrenset, geografisk område. Jeg skjønner heller ikke poenget med den ferien Louisa går og planlegger men ikke får gjennomført. Jeg ser heller ikke poenget i Louisas ansettelse, og det hele er i grunnen ganske irriterende; foreldrene til Will ansetter en ung jente for å hindre ham i å ta sitt eget liv, hun tar ham med på en sydenferie, og han tar sitt eget liv. Det er liksom ikke mer til boka enn dette. Forelskelsen nevnes også bare litt i forbifarten, brått har hun gått fra å vaske ham til å elske ham uten at vi egentlig får være med i prosessen.

Oversetteren har også gjort en dårlig jobb - et ord er ikke oversatt og ellers er det åtte skrivefeil i boken.

Ok. Eg grein og las heile boka. Men det gjorde eg då eg las vekebladromanar i ungdommen òg. Idéen er god, men form og innhald minnar meg akkurat om dei romanane. Kva var poenget med brått å skifte synsvinkel til dømes? Det verkar for lettvint og til tider som ein skolestil.

Denne hamnar ikkje i skattekista.

"Et helt halvt år" av Jojo Moyes er en nydelig, morsom, alvorlig og rørende bok. Det har nå gått fire dager siden jeg, motvillig, la fra meg denne boken. Trenger faktisk litt tid for å få den såpass på " avstand" at jeg kan sette ord på opplevelsen - og ikke minst begynne på en ny bok ( en annen sjanger også, kanskje.....;-)). Episoder og personer fra boken dukker opp i hodet flere ganger i løpet av dagen, og jeg kjenner et lite savn....Var bitte litt skeptisk etter de første sidene, redd dette kunne bli litt for lettvint og overfladisk. Men så fenget humoren meg, skildringene fra familielivet til familien Clark, kjærligheten og kaoset. Og så tragedien. Lou Clark, som etter å ha mistet jobben- ganske motvillig påtar seg å ta seg av den trafikkskadde Will Traynor. En vellykket og aktiv forretningsmann som har fått et liv med store begrensninger og har mistet lysten til å leve.. Avtalen er på et halvt år, og etter hvert oppdager hun hvorfor. Boken filmes i år, og det er bare å håpe at det ikke lages amerikansk sentimentalitet av den, men et skikkelig engelsk kvalitetsprodukt ! Men aldri blir noe bedre enn boken.... Anbefales !!

En Utrolig fin bok som en ikke klarer legge fra seg.

En grei bok, perfekt ferielitteratur. Lettlest med et tema som rører ved deg. Ikke noen stor litteratur, men forstår også hvorfor den er populær. Personlig synes jeg den tok for lett på tema, slik at den ikke fikk skikkelig dybde.