Denne boken gikk ned på høykant. En lettlest bok med alvorlige undertoner.
Jeg har lest et helt halvt år etter anbefaling av en arbeidskollega av mannen min. Hun var veldig betatt av boka - det ble desverre ikke jeg.
Først og fremst må det sies at boka er skrevet på en underholdende måte og at jeg synes det er flott at dette temaet belyses. Det jeg - som er fra Sveits og har personlig erfaring med assistet suizid i min egen familie- sliter med at et tema som kunne belyses på så mange, tankevekkende og dype måter blir til en litt for forutsigbart, overfladisk, "man vet at hun ikke får ham til slutt"- kjærlighetshistorie. Det som hadde vært interessant etter min personlige mening, nemlig hva som skjer med de familiemedlemmer eller venner som er med i prosessen og så etterlates, får ikke nok plass her. Jeg savnet dypden og innsikten i denne prosessen -fra å bestemme seg og til å kunne gjennomføre en slik suizid -og at det etter min mening ikke blir nevnt nok at dette kan være en lang og vanskelig affære. Boka kunne med andre ord kunne ha grepet sjansen og belyst hva hele denne prosessen egentlig innebar - beslutningen, samtalene med psykolgene, legene, familiens og venners del fra beslutningen til den endeljge suiziden, etc. Isteden får jeg følelsen at Moyes ikke tørr å gå hele veien her.
"Et helt halvt år" er underholdende i språket men feiler å leve opp til temaets dypde og alt det vanskelige, befriende og samtidig knusende denne prosessen innebærer.
Jeg forstår at mange liker boken, men den blir litt for forutsigbar og sødmefylte for min del. Minner meg om en blanding av Filmen De Urørlige og Bridger Jones Dagbok. At typen hennes er så usympatisk og så besatt av løping gjør det hele lettere komisk. Leste halve boken før jeg la den bort for godt.
Lettlest og samtidig vanskelig pga. temaet. Ble preget og følelsesladet mot slutten av boka. Å leve med funksjonshemming og se muligheter tross utfordringer, er ikke et ukjent tema for oss som jobber i bransjen. Temaet og slutten var på en måte overraskende.
Denne boka er god underholdning, men for min del blir den litt for enkel og forutsigbar.
Hvorfor er jeg ikke overrasket når jeg hører at det kommer en filmversjon? Å lese denne boka er jo som å se en lettfordøyelig romantisk komedie. Forutsigbar, innholdsløs, fylt av filmatiske klisjeer. Fortellerstemmen er lite troverdig og bipersonene er karikerte. Og avslutningen, særlig epilogen, er som kvalmende søtsuppe. Jeg kan ikke fatte hvordan denne boken er blitt hyllet, for dette er kjedelige greier.
Det eneste jeg angrer på etter å ha lest denne boken, er at jeg ikke har lest den tidligere. Boka var så utrolig sterk og rørende, og jeg hadde aldri forventa å lese det jeg nå nettopp har lest. Boka kan ikke beskrives, den må leses!
En bok jeg ikke kommer ti å glemme:) Rørende,morsom og gripende...
Meget god bok. Vakker. Lettlest. Anbefales på det varmeste!
Veldig fin bok. Page turner